Hopp til hovedinnholdet

Humlekasseprosjekt reiser mange nye spørsmål

vepsebol i kassa 2023_cropped

Det er ikke så lett å få humler til å etablere seg i humlekasser - i hvert fall ikke hvis de står rett på bakken. Her har landskapsøkolog Wenche Dramstad funnet et vepsebol i humlekassa si. Foto: Privat

Mangel på egnede bolplasser kan være en av årsakene til at humlene sliter mange steder. Etter to år har imidlertid NIBIOs humlekasseprosjekt gitt flere spørsmål enn svar.

– Våren 2021 leverte vi ut drøyt 250 humlekasser til NIBIOs ansatte, forteller landskapsøkolog og prosjektleder i NIBIO, Wenche Dramstad.

Det hele begynte som et julegaveprosjekt der NIBIOs ansatte kunne velge mellom å få en humlekasse eller en flaggermuskasse. Ett av målene var at kassene skulle gi ny kunnskap om våre flygende venner.

 

Lav tilslagsprosent, men mange henvendelser fra publikum

Til tross for at prosjektet har pågått i to år er det relativt få av NIBIOs ansatte som har hatt humler i kassene sine. Tilslagsprosenten synes å være svært lav. Forskerne har imidlertid mottatt mange henvendelser fra folk utenfor NIBIO. Noen har lest om prosjektet på nettet, andre har tatt kontakt etter å ha googlet «humlekasser».

– Det har vært mange ulike henvendelser, både gladmeldinger og bekymringsmeldinger. Mange har fortalt at de har satt opp humlekasser. Noen har sendt inn bilder, eller små videosnutter.

– Vi hadde jo hørt rykter om at det kunne være vanskelig å få humler til å etablere seg i kassene. Derfor er vi ikke så veldig overrasket. Noen har fått mus i kassene sine, andre har fått etablering av geithams. Noen har også rapportert om at de har fått humlebol i gamle fuglekasser.

– Tilbakemeldingene fra publikum har gitt oss ideer og inspirasjon til videre undersøkelser og nye forskningsprosjekter, forteller Dramstad.

NIBIO-forsker Christian Pedersen dokumenterer plasseringen av humlekassa si. Foto:
NIBIO-forsker Christian Pedersen dokumenterer plasseringen av humlekassa si. Foto: Wenche Dramstad

Må kassene opp fra bakken?

– Basert på de tilbakemeldingene vi har fått om kasser der humler har etablert seg, hovedsakelig fra eksterne, kan det virke som det har noe å si at humlekassene ikke står rett på bakken. Datagrunnlaget er veldig tynt, men dette er en av de tingene det kan være aktuelt å følge opp nærmere.

– Jeg kan faktisk ikke komme på noen som har fått humlebol i en humlekasse som er plassert på bakken, forteller Dramstad. De er alltid plassert oppå noe. Dette kan kanskje være for å unngå predasjon? Vi vet for eksempel at grevlinger er veldig glade i honning – også humlehonning.

Forskerne har heller ikke fått humlebol i noen av de kassene de selv har satt ut på Ås utenfor Oslo. Dette til tross for at kassene er satt ut i litt forskjellige miljøer, og at det er observert humledronninger som driver bolsøk i det samme området.

Kan dette skyldes at kassene ikke er laget etter humlenes preferanser? Kan det være plasseringa som ikke er optimal? Er det kanskje nok av naturlige bolplasser der kassene er plassert ut, slik at humlene ikke fristes av kassene? Eller kan det være noe annet som virker inn? Vi må bare innrømme at dette vet vi fortsatt ikke.

H014_Humlekasse_UTM33_7673068_625015_cropped.jpg
NIBIOs humlekasser har fått mange ulike utforminger og plasseringer - her burde det jo nesten være noe for enhver smak. Foto: Finn Arne Haugen

Er det lettest å få trehumle i kassene?

– Humlenes preferanser når det gjelder bol og bolplass er sannsynligvis også artsspesifikke, forteller Dramstad.

Det er jo for eksempel kjent at jordhumlene gjerne bygger bol under bakken, for eksempel i gamle musebol, ofte med en lang gang inn til bolet.

– Jeg har hørt om enkelttilfeller der steinhumle (Bombus lapidarius) og markhumle (Bombus pratorum) har etablert seg i humlekasser. Likevel virker det som det stort sett er trehumle (Bombus hypnorum) som flytter inn i kassene. Fra litteraturen er denne arten kjent for å være ganske tolerant når det kommer til valg av boplass. Kanskje er det den mest tolerante av dem alle. Det er ikke så uvanlig at trehumla etablerer seg inne i hus, under verandaer og lignende. Jeg har til og med hørt om et trehumlebol i et teppe på en gyngestol på et rom der vinduet hadde stått lenge åpent.

H021_2_cropped.jpg
Humlekasse plassert i en steinur. Foto: Ellen Elverland

Ønsker mer kunnskap om dødelighet og parasitter

– Vi har også mottatt flere meldinger om at humler har etablert seg, men at humlebolet dør ut i løpet av sommeren. Dette med dødelighet er et interessant tema som vi gjerne skulle hatt mer kunnskap om. Det er imidlertid vanskelig å forske på dette, fordi det er så vanskelig å finne humlebol i naturen.

Dramstad tror det er mange humlebol som går dukken av forskjellige årsaker. Dette kan skyldes bolets plassering, klimatiske forhold, parasitter og sykdommer. Det er ikke grunn til å tro at dødeligheten er større i humlekasser, men dette vet vi jo egentlig ikke.

– Det er flere parasitter som kan angripe humlebol, forteller hun.

En av disse er sommerfuglen humlebolvoksmott (Aphomia sociella) som finnes over hele Sør-Norge. Larvene lever i bol av stikkveps og humler, og livnærer seg på honning, blomsterstøv og yngel. Forskning fra Storbritannia viser at mer enn halvparten av alle undersøkte humlebol kan være angrepet av humlebolvoksmott, men i de fleste tilfeller klarer humlene likevel å produsere nye dronninger.

– I tillegg har vi gjøkhumlene, fortsetter landskapsøkologen. I Norge har vi sju arter av gjøkhumler som alle er sosiale parasitter. De har ikke egne arbeidere, men dronningene prøver i stedet å overta bolet og arbeiderne til sosiale humlearter.

Gjøkhumledronningene kommer på vingene litt senere på våren enn de andre humledronningene. De finner humlebol tilhørende dronninger som ligner dem selv, og dreper eller jager bort de etablerte dronningene. Så legger de sine egne egg i bolet. Humlearbeiderne får jobben med å samle næring til nye gjøkhumler.

– Hvis vi hadde visst mer om humlenes dødelighet, hadde det vært lettere å modellere hvor mange humler vi faktisk trenger i et område for at pollinering og andre økosystemtjenester skal ivaretas.

H145_1_cropped.jpg
Forskerne ønsker å finne ut mer om betydningen av bol- og kasseplassering. Foto: Lars Erik Hansen

Betydningen av plassering

Som landskapsøkolog er Dramstad særlig interessert i betydningen av bol- og kasseplassering. Dette kan hun godt tenke seg å forske videre på. Med et større datamateriale burde det for eksempel være mulig å finne ut om humlene faktisk foretrekker å bygge bol over bakken.

– Vi vil oppfordre alle som har hatt humlebol i humlekasser, enten kasser de har laget selv eller kasser de har fått eller kjøpt, til å sende oss en melding med informasjon om hvorvidt kassen har stått på bakken eller ikke.

– Det hadde også vært spennende å vite hvor mange av bolene som har klart seg gjennom hele sesongen. Det vil si helt fram til høsten.

 

Nyttige erfaringer med folkeforskning

– Dette prosjektet har også vist at det er krevende å drive folkeforskning i Norge, forteller Dramstad. Våre erfaringer viser at folk er motivert til å delta, men at det er behov for betydelig oppfølging underveis.

– I for eksempel Storbritannia har de tilsynelatende i større grad en kultur for å delta i denne type prosjekter – kanskje fordi de har drevet med dette lenger. Folk stiller opp for å telle både insekter, blomster og annet. Her i landet har vi ikke kommet helt dit ennå.

Takket være humlekasseprosjektet har forskerne lært mer om både folkeforskning og humlebol. Likevel er det forskningens natur at man ofte sitter igjen med flere spørsmål enn svar.

– Her kastet vi oss jo ut i noe helt nytt, forteller Dramstad. Selv om vi hadde jobbet med humler før, hadde vi jo ikke jobbet med humlebol. Vi hadde heller ikke noe særlig erfaring med folkeforskning.

– Neste gang vil vi sannsynligvis få bedre svar, rett og slett fordi vi vil kunne stille bedre spørsmål, avslutter hun optimistisk.

15.jpg
Insekter og insektforskning
Alle som vil kan fortsatt bidra med kunnskap

Prosjektet er ikke avsluttet og forskerne ønsker fortsatt å skaffe mer kunnskap om artene, deres utbredelse og adferd i forhold til kasser. Vi håper derfor at alle som har plassert ut kasser vil hjelpe til med dette.

Du behøver ikke å være ansatt i NIBIO. Har du en humlekasse kan du delta i prosjektet ved å sende en e-post til humle@nibio.no

Hvis du har hatt humlebol i kassene dine er det særlig tre spørsmål vi ønsker svar på:

  • Hvilken humleart har du hatt som leieboer?
  • Hvor var humlekassa plassert (på bakken eller over bakken)?
  • Overlevde humlebolet helt frem til høsten?

Og send gjerne med et bilde om du har!

Fakta om humler

Vi har 35 forskjellige humlearter i Norge. Hele 28 av de norske artene er såkalte sosiale humler, det vil si at de lever sammen og danner samfunn i humlebol. Humlesamfunnet er ettårig. Hver høst produseres nye dronninger som befruktes før vinteren. Om våren vil de begynne å lete etter et egnet sted å etablere eget bol.

Video: Ole Bjørn Rekdal

3.jpg
NIBIO-forsker Christian Pedersen studerer en humledronning som leter etter en egnet plass for å bygge bol. Foto: Wenche Dramstad
mg202206_20220621_170356.jpg
Steinhumle (Bombus lapidarius). Foto: Morten Günther
mg202206_DSC08408.jpg
Lys jordhumle (Bombus lucorum). Foto: Morten Günther
Åkerhumle (Bombus pascuorum). Foto: Morten Günther
Åkerhumle (Bombus pascuorum). Foto: Morten Günther
7.jpg
Trehumle (Bombus hypnorum) på vei mot selje - en viktig næringsressurs for pollinatorer om våren. Foto: Wenche Dramstad

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.