Inviterer til dugnad for biologisk mangfold

RVP_1220

Gjennom et nytt prosjekt håper forskerne å skaffe mer kunnskap om norske flaggermus, deres utbredelse og adferd i forhold til kasser. Foto: Ragnar Våga Pedersen

Spesiallagede humle- og flaggermuskasser er i disse dager på vei ut til NIBIO-ansatte over hele landet. Nå håper forskerne at fjorårets julegave til de ansatte skal gi ny kunnskap om våre flygende venner. Og du kan også bidra.

Landskapsøkolog Wenche Dramstad har jobbet med landskapsendringer i en årrekke. Hun har særlig vært opptatt av hvordan endringer i jordbrukslandskapets utforming kan ha betydning, for eksempel for biologisk mangfold og hvordan vi mennesker opplever landskapet.

– Det er lett å undervurdere hvor viktig det biologiske mangfoldet er. Samtidig er det hele tiden mange små og store avgjørelser som kan ha stor betydning for enkeltarter og hele økosystemer. Derfor må vi alle være bevisst på hvilke valg vi gjør. Vi må snu den negative trenden vi dessverre er vitne til. Å ta bedre vare på det biologiske mangfoldet er helt ubeskrivelig viktig.

 

Det store julegaveprosjektet

Som prosjektleder for «det store julegaveprosjektet» håper Dramstad å skape enda større engasjement for biologisk mangfold blant NIBIOs nesten 700 ansatte.

– Veldig mange av NIBIOs ansatte jobber allerede aktivt for å ivareta naturens mangfold. Nå får de mulighet til å bidra på enda en måte, forteller hun.

– Med fjorårets julegave ønsket NIBIO å rette søkelyset mot bærekraft og biologisk mangfold. Alle ansatte fikk velge mellom en humlekasse eller en flaggermuskasse. Vi innså imidlertid at ikke alle bor slik til at det er mulig å henge opp egne kasser på husveggen. Derfor la vi til et tredje alternativ: Man kunne velge å bli andelseier i en større flaggermuskasse – en liten boligblokk for pelskledde.

– På grunn av Covid-19 har det tatt litt tid å få all logistikken på plass, men i disse dager er kassene på vei ut til ansatte over hele landet. Nå gjelder det å få hengt dem opp før våren melder seg for fullt.

RVP_1227.jpg
Nordflaggermus. Foto: Ragnar Våga Pedersen

Bærekraft på ulike måter

– I dette prosjektet tenker vi bærekraft på tre ulike måter, forteller Dramstad. Det handler om miljø, det handler om økonomi og det handler om sosial bærekraft.

– La oss starte med miljødelen. Hva er vel mer positivt enn å hjelpe arter som har det vanskelig? Dessverre var det mange arter å velge mellom, men av praktiske grunner falt valget denne gang på flaggermus og humler.

De store flaggermuskassene er laget av HeiaVita i Lillestrøm. Dette er en bedrift som tilbyr arbeidstrening for personer med nedsatt funksjonsevne. De små flaggermuskassene er enten laget av innsatte i Halden fengsel eller av arbeidsinkluderingsbedriften Rosenvik AS i Orkland. Humlekassene er laget av Porsanger Arbeidssamvirke AS i Lakselv og Remonter på Nesodden. Begge bedriftene driver med arbeidstrening og tilrettelagt arbeid i samarbeid med NAV.

– Vi håper at dette prosjektet også kan bidra til økonomisk og sosial bærekraft for de involverte bedriftene, forteller Dramstad.

rosenvik.jpg
Produksjon av flaggermuskasser ved Rosenvik AS i Orkland. Foto: Rosenvik AS

Ønsker mer kunnskap om norske flaggermus

– Kunnskapen om flaggermus her til lands er fortsatt relativt begrenset, forteller Dramstad. Det skyldes i første rekke at det er vanskelig å studere dem. Flaggermusene er nattaktive og artene er vanskelig å skille uten nærmere inspeksjon eller ved hjelp av ultralyddetektorer. Samtidig har ikke befolkningen like stor interesse for flaggermus som andre dyregrupper eller planter.

I Norge er det observert 13 flaggermusarter, som alle lever av insekter. Det vil si at flaggermusene utgjør så mye som 14 prosent av pattedyrartene her til lands. Noen av artene er så sjeldne at det er svært lite sannsynlig at man noen gang vil treffe på dem. Andre er derimot mer vanlige og kan lett observeres hvis man er ute på rett tidspunkt.

De mest sannsynlige artene å treffe på er nordflaggermus, dvergflaggermus og brunlangøre (langøreflaggermus). Dette er arter som ofte har tilhold i hus. De fleste flaggermusartene finnes i Sør-Norge nord til Trøndelag, men nordflaggermus, vår vanligste art, yngler helt nord til Troms. Det går også rykter om observasjoner i Pasvikdalen, men det er ikke dokumentert - ennå.

– I dag har flaggermusene færre og færre trygge og sikre steder hvor hunnene kan oppbevare ungene sine og selv sove på dagen. Flaggermus benytter ulike typer hulrom som dagtilholdssted i sommerhalvåret. Flere arter har tilhold i hule trær, men tilgangen på slike er minkende. Det er først og fremst gamle løvtrær som har naturlige hulrom egnet for flaggermus, forklarer Christian Pedersen, som også er involvert i prosjektet.

Hvis man henger opp en kasse i et område med mye flaggermus, er det mulig å bedre livsbetingelsene for disse pattedyrene og i tillegg få et lite innblikk i deres levevis. Ved å samle inn data vil man også bidra til å øke kunnskapen om de artene vi har i Norge. Vi kan kanskje hjelpe flaggermusene ved å henge opp flaggermuskasser - på samme måte som vi henger opp fuglekasser.

Det er mest sannsynlig at kassene vil bli brukt som dagtilholdsted i sommerhalvåret, men hunner kan også danne en koloni der hun fostrer opp ungene. Kanskje kan kassen også benyttes i parringstiden om høsten.

treteknologi.jpg
NIBIOs avdeling for treteknologi har også engasjert seg i prosjektet. De ønsker å teste ut hvilke treslag og hvilke trebeskyttelsesmidler flaggermusene foretrekker. Foto: Erik Larnøy

Kommer det noen i kassene?

– For å være helt ærlig vet vi ikke om det kommer noen i kassene, forteller Dramstad. Hun er minst like spent som alle andre.

– Vi er mest usikre på de små flaggermuskassene. Noen rapporterer at det har flyttet inn flaggermus i dem, andre tror ikke de er så egnet. De store kassene har derimot vist seg å fungere relativt godt. Men det er selvfølgelig avhengig av hvor i Norge kassene henges opp.

For det første må kassene bli funnet. Henger man dem i områder der det tidligere er sett flaggermus øker selvfølgelig sannsynligheten for dette. Temperatur er viktig her i Norge. Derfor skal kassene henge mot sør og være svartmalt på utsiden for å få mest sol og magasinert varme.

– De artene som det er mest sannsynlig at vi får i kassene er nordflaggermus, dvergflaggermus og brunlangøre (langøreflaggermus). Det er disse artene som oftest påtreffes i hus. Når vi får plassert ut mange kasser over et stort geografisk område kan vi forhåpentlig finne ut mye spennende som kan bidra til økt kunnskap om disse myteomspunne artene, forteller en egasjert Christian Pedersen.

– Avføring under kassa eller små pelskledde kropper i kassa er det sikreste beviset på at kassa er innbydende og at plasseringen er god.


Alle som vil kan bidra med kunnskap

Gjennom dette prosjektet håper forskerne å skaffe mer kunnskap om artene, deres utbredelse og adferd i forhold til kasser. Vi håper derfor alle som plasserer ut kasser, enten de er beregnet for humler eller flaggermus, vil hjelpe til med dette.

Du behøver ikke å være ansatt i NIBIO. Har du satt ut en flaggermus- eller humlekasse kan du delta i prosjektet ved å sende en e-post til henholdsvis flaggermus@nibio.no eller humle@nibio.no

Dette er rett og slett et forskningsprosjekt der alle kan være med!

KONTAKTPERSON
13-14-15.jpg
50929494817_36e459f4d5_k.jpg
WORLD WILDLIFE DAY – 3. MARS

Verdensdagen for ville dyr og planter markeres hvert år den 3. mars.

Denne FN-dagen markeres for å skape bevissthet om alle fordelene bevaring av ville dyr og planter har for oss mennesker. Samtidig er den en påminner om kampen mot flora- og faunakriminalitet, f.eks. ulovlig eggsamling og jakt på elefanter og neshorn.

BLI MED Å SKAFFE KUNNSKAP OM FLAGGERMUS OG HUMLER

Har du en flaggermuskasse på hus- eller hytteveggen? Eller har du kanskje en humlekasse i hagen?

Da kan du være med å samle kunnskap til dette NIBIO-prosjektet.

Du kan registrere deg ved å sende en e-post til humle@nibio.no eller flaggermus@nibio.no

7.jpg
Produksjon av humlekasser ved Porsanger Arbeidssamvirke AS i Lakselv. Foto: Porsanger Arbeidssamvirke AS
heath-the-bumble-bee-3664254_1920.jpg
Det store julegaveprosjektet skal også bidra til ny kunnskap om humlene våre. Foto: Pixabay

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.