Grunnlaget for jordbruksforhandlingene 2022 er klart

DAL-20080512-140208-Jordbruk

Budsjettnemnda for jordbruket har lagt frem grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene 2022, i dag 13. april. Foto: Lars Sandved Dalen. 

Etter to pandemiår med inntektsvekst for den norske bonden, går jordbruket usikre tider i møte. Budsjettnemndas normaliserte regnskaper viser nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inklusive effekt av jordbruksfradraget på 40 400 kroner for 2022. Budsjettnemnda nevner fire hovedpunkter som gjør det ekstra utfordrende å budsjettere i år: pandemi, leveringsvansker på grunn av flaskehalser i transportsektoren, energiprisøkning, og krigen i Ukraina.

I 2021 bidro pandemien til god markedsbalanse for norske jordbruksprodukter. Mindre svenskehandel og mer hjemmekos bidro særlig til økt salg av norske kjøtt- og meieriprodukter.

Samtidig opplever norske bønder en sterk prisvekst på sentrale innsatsfaktorer. Handelsgjødsel har økt fra under fire kroner per kilo sesongen 2021 til nærmere syv kroner kiloen i år. Oljeprisen har også økt mye, blant annet på bakgrunn av svikt i forsyningsleddene og krigføringen i Ukraina med påfølgende handelssanksjoner.

 

Vanskelig å budsjettere i usikre tider

Beregningen fra 2021 til 2022 viser tre prosent økning i bondens inntekter, og 11 prosent økning i kostnader. Det er stor usikkerhet knyttet til budsjetteringen.

– I år er det ekstra utfordrende å budsjettere, spesielt prisutviklingen på kostnadspostene som har økt mest, som gjødsel og energi. Stor økning i kostnader får gjerne også effekt på volum, og det vil normalt påvirke inntektssiden, sier Lars Johan Rustad. Han er avdelingsleder for Landbruksøkonomisk analyse som er sekretariatet til Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ). Nemnda legger frem grunnlaget for jordbruksforhandlingene.

- Hva som skjer videre med krigen er jo viktig. Pandemien er heller ikke over. Det er hele byer i Kina hvor folk er i karantene nå. Da stopper båtene som frakter varer opp. Energipriser er mye knyttet opp mot krigen, sier Rustad.

– Om krigen eskalerer kan energiprisene øke, eller de kan synke dersom krigen slutter. Energiprisene påvirker blant annet kostnadene bønder har til diesel og gjødsel, olje og gass til fyring av veksthus, plast til rundballer, og stål til konstruksjoner og maskiner.

– Krigen, problemer med logistikk, og økt konkurranse har ført til at de internasjonale kornprisene har gått opp veldig mye. Prisene på verdensmarkedet er tidvis høyere enn norske kornpriser. Det vanlige er at de internasjonale prisene likestilles med norske kornpriser først etter at toll og avgifter er lagt til.

– Import av proteinråvarer, som soya og mais, øker i pris. Dette bidrar til å øke de norske kraftfôrprisene, fortsetter Rustad.

 

De viktigste endringene fra 2019-2022

I jordbruksoppgjøret legges mest vekt på normaliserte regnskaper. Det vil si tall som blant annet utjevner utslag av værvariasjoner eller andre forbigående fenomener.

Fra 2020 til 2021 var det en økning i vederlag til arbeid og egenkapital på 20 000 kroner per årsverk. Prisøkning på kjøtt, samt salg av melkekvoter og høye etterbetalinger på melk økte inntektene i husdyrproduksjonen med 55 000 kroner. Økte energikostnader og «andre kostnader» samt byggeprisøkning, økte imidlertid ikke-varige kostnader med 49 000 kroner. Reduksjon i realrenta reduserte kostnadene med 12 000 kroner. Redusert arbeidsforbruk etter høyt nivå i 2020 på grunn av pandemien gjør at årsverksinntekten isolert sett økte med 6 000 kroner per årsverk.

Fra 2021 til 2022 er det en nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital på 40 000 kroner per årsverk. Kraftig økning i kostnader til gjødsel, energi og kraftfôr forklarer mesteparten av nedgangen på 70 000 kroner. Økningen i direkte tilskudd på 31 000 kroner med blant annet foreløpig kompensasjon for kostnadsøkning, veier ikke opp for de økte kostnadene. Redusert antall årsverk øker inntekten isolert sett med 9 000 kroner per årsverk.

 

Kjøtt

Fra 2020 til 2021 hadde kjøtt en økning på 1,27 milliarder kroner. Dette forklares med at pandemien bedret markedsforholdene for norsk kjøtt betraktelig på grunn av redusert grensehandel, og dette slo ut i prisøkninger og økt produksjon. Fra 2021 til 2022 får kjøtt en økning på 1,2 milliarder kroner. Dette på grunn av en prisstigning på 7,2 prosent og en viss volumøkning.

 

Melk

Melk hadde fra 2020 til 2021 en økning på én milliard kroner. Dette skyldes store etterbetalinger, samtidig som produksjonen var høyere siden kvotene var økt på grunn av pandemien. Samtidig var det et salg av melkekvoter på grunn av avvikling av subsidiert osteeksport. I normaliserte regnskaper er salget fordelt på årene 2019 - 2021. Fra 2021 til 2022 får melk en reduksjon på 1,1 milliarder kroner. Dette skyldes lavere melkepris som følge av lavere etterbetaling. Meierileveransene ble redusert med 48 millioner liter på grunn av salg av melkekvoter i 2021. 

 

Direkte tilskudd

Fra 2021 til 2022 er direkte tilskudd økt med 1,3 milliarder kroner. Mye av økningen kommer på areal- og husdyrtilskudd på grunn av kostnadsvekst ved tilleggsforhandlingene høsten 2021, i tillegg til ordinære satsøkninger. Økningen er nær 700 millioner kroner for arealtilskuddet og 225 millioner kroner for husdyrtilskuddet.

 

Kraftfôr

Innkjøpt kraftfor er den største kostnadsposten i Totalkalkylen og hadde fra 2020 til 2021 en økning på 271 millioner kroner.  Fra 2021 til 2022 er økningen på litt i overkant av én milliard kroner. Økningen skyldes prisøkning på importerte fôrvarer.

 

Gjødsel

Handelsgjødsel og kalk hadde fra 2021 til 2022 en økning på 1,36 milliarder kroner. Dette skyldes en sterk prisvekst fra årsskiftet 2020-2021. For handelsgjødsel var prisoppgangen på 89 prosent. Denne prisøkningen fører til en prognosert volumnedgang på seks prosent.

 

Energi og smøremidler hadde en økning på i overkant av én milliard kroner, noe som tilskrives prisøkninger på både elektrisitet og olje. Olje, fyringsolje og gass økte med 15,5 prosent.

 

Nesten alt ble mye dyrere fra 2021-2022

Som en følge av kostnadsutviklingen på gjødsel og byggevarer i 2021 ble det gjennomført tilleggsforhandlinger på høsten for å kompensere for kostnadsøkningen på disse innsatsfaktorene. I sluttprotokollen for forhandlingene het det: «Partene vil vurdere særskilt hvor stor kostnadsveksten ble for gjødsel, bygningsmaterialer og elektrisk kraft i 2021/2022 og håndtere dette som en del av helheten, både på innsats- og kostnadssiden, med utgangspunkt i et nytt fullstendig grunnlagsmateriale til forhandlingene i 2022.»

I Totalkalkylen kan man lese at kostnadsøkningen for gjødsel fra 2021 til 2022 er på 72 prosent. Kraftfôr ble 13 prosent dyrere fra 2021 til 2022.

Endringene i strømkostnadene fra 2020 til 2021 var på hele 88 prosent. På grunn av strømstøtten går kostnadene for elektrisitet ned i 2022 sammenlignet med 2021.  Dieselprisene hadde en økning på 15 prosent fra 2020-2021, og 27 prosent fra 2021-2022.

En annen innsatsfaktor som har økt betydelig i pris er plast, som fra 2020 til 2021 økte med 13 prosent, og fra 2021 til 2022 med 25 prosent. I tillegg til dette økte prisen på trelast med 61,4 %, mens prisene for armeringsstål og konstruksjonsstål økt med henholdsvis 41,0 prosent og 34,9 prosent fra 2020 til 2021.

 

Metodeutvikling for å budsjettere i en verden i endring

Rustad forteller at Budsjettnemnda vanligvis bruker prisene fra januar-februar og statistikk fra SSB for å beregne prisutvikling på ulike innsatsfaktorer frem i tid.

- Vi kunne for eksempel se på dieselprisene i januar og februar to år etter hverandre, og ut fra dette si at prisen blir så og så mange prosent høyere. Men i år fungerer ikke det. Dieselprisen føyk i været i mars på grunn av krigen. Strømpriser ble komplisert av at vi ikke visste hvor lenge strømstøtten ville forlenges og med hvilken modell. Vi har derfor hatt en god del metodeutvikling og nybrottsarbeid.

Rustad forteller at økt kontakt med aktører som omsetter varer, samt bruk av «futurepriser» er noen av tiltakene. «Futures» er en bindende kontrakt mellom to parter om å kjøpe/selge en bestemt vare ved en fastsatt leveringsdato i fremtiden. Futurespriser sier dermed noe om hvordan markedet vurderer prisutviklingen på ulike produkter på et gitt tidspunkt frem i tid.

KONTAKTPERSON
Grunnlagsmateriale til jordbruks-forhandlingene Budsjettnemnda for jordbruket Totalkalkylen Driftsgranskingane i jordbruket
gjødsel-karine-bobsti-nibio-kab0045.jpg
Handelsgjødsel hadde en prisoppgang på 89 prosent. Denne prisøkningen fører til en prognosert volumnedgang på seks prosent. Foto: Karine Bogsti
Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk

Gjennomsnittlig bondeinntekt i 2021 var 426 500 kroner. Bondens inntekt kalles «vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk». Det er avkastningen bonden har fra innsatsfaktorene, arbeid og egenkapital inklusive jord. Inntektsverdien av jordbruksfradraget er regnet med. Betalte lånerenter er trukket fra. Kostnader til arbeidskraft, leie av jord og melkekvoter er ikke trukket fra fordi det er regnet som kapital som tilhører sektoren og må få sin dekning i resultatet «vederlag til arbeid og egenkapital».

TRE DELAR I FORHANDLINGSGRUNNLAGET

Totalkalkylen-
viser inntektsnivå og inntektsutvikling i jordbruket, og gir eit samla bilde av verdiskapinga i sektoren for heile landet. Kalkylen viser totalverdiane som er skapt i norsk jordbruk ved utnytting av produksjonsfaktorane i jordbruket. Blir mellom anna brukt for å samanlikne bøndenes inntektsutvikling med andre grupper i samfunnet.

Utgreiinga viser revidert rekneskap for 2020, foreløpig rekneskap for 2021 og budsjett for 2022.

Referansebruka -
viser økonomiske resultat for 30 referansebruk, som representerer ulike driftsformer, storleikar og geografi. Referansebruka blir under forhandlingane brukt til å rekne på utslag av krav og tilbod for ulike typar bruk.

Berekningane byggjer på talmaterialet frå 698 av jordbruksbedriftene som inngår i driftsgranskingane for jordbruket.

Resultatkontrollen -
er ei samanstilling av data som belyser utvikling og måloppnåing i jordbruket. Her får ein fram verknaden av jordbrukspolitikken gjennom utvalde måleparametrar, og endringane i desse.

For eksempel kan strukturutvikling bli synleg gjennom endringar i storleik på bruka og i talet på dyr.

Geografisk fordeling av jordbruksproduksjonen blir og dokumentert gjennom resultatkontrollen.

storfe-kjøtt-mg201310_DSC_3036.jpg
Fra 2021 til 2022 får kjøtt en økning på 1,2 milliarder kroner. Dette på grunn av en prisstigning på 7,2 prosent og en viss volumøkning. Foto: Morten Günther
covid-butikkstengt-atj-20200313-200018.jpg
Tilstanden i en butikk i Oslo, 13 mars 2020, rett etter at Korona kom til Norge og alt stengte ned. Foto: Anette Tjomsland Spilling

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.