Driftsgranskingane i jordbruket - alle tabellar

Formålet med driftsgranskingane er å vise økonomisk status og utvikling i landbruket, og på gardsbruk der ein vesentleg del av inntekta kjem frå jord- og skogbruk.

Les mer om Driftsgranskingane
 
Driftsgranskingane er tufta på ei årleg rekneskapsundersøking som omfattar rundt 1000 gardsbruk. Desse er valde ut slik at dei representerer ulike landsdeler, storleiksgrupper og driftsformer. Om lag 140 av bruka inngår i skogbruksdelen av driftsgranskingane. Det vert i tillegg til totaloversikta utarbeidd eigne analysar for Austlandet, Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Noreg.
 
Det har vore gjennomført samanhengande driftsgranskingar i Noreg sidan 1911.
 
Resultata i driftsgranskingane gir grunnlag for økonomisk rådgivingsarbeid og materiale til bruk i forskning og undervisning.
 
Driftsgranskingane dannar og basis for referansebruka, som er ein del av underlagsmaterialet til jordbruksforhandlingane.
 
Les mer om Budsjettnemnda for jordbruket
KONTAKTPERSON

Publikasjoner

Sammendrag

Driftsgranskingene i jord- og skogbruk er en årlig, landsomfattende regnskapsundersøkelse med hovedformål å vise økonomisk resultat og langsiktig utvikling på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang. Vesentlig omfang er i denne sammenheng at brukene må ha standard omsetning større enn kr 150 000. Driftsgranskingene skal dermed være representativ for ca. 70 prosent av de foretak som fikk produksjonstilskudd i 2013. Aktuelle deltakerbruk er tilfeldig trukket fra produksjonstilskuddsregisteret, og deltar frivillig i granskingen. For regnskapsåret 2013 var det med 888 bruk, herav 109 fra Nord-Norge. Driftsgranskingene konsentrerer seg særlig om data for virksomhet i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring på gården. Men også brukerfamiliens økonomiske aktivitet utenom gårdsbruket er registrert, med for eksempel annen næringsvirksomhet, lønnsinntekt, sykepenger og pensjoner, kapitalinntekter/utgifter og verdiregulering. Også verdi av private eiendeler og gjeld er med, slik at brukerfamiliens samlede nettoinntekt, gjeld, egenkapital og privat forbruk, kommer fram. På grunn av at næringsøkonomi og privatøkonomi er tett sammenvevd på de fleste gårdsbruk, er dette viktig. Dette notatet belyser resultat for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge i tekst og en omfattende tabellsamling. I kapittel 2 presenteres økonomiske resultat og utvikling for landsdelen, driftsformer, bruksstørrelse og fylker. Kapittel 3 belyser en av utfordringene landbruket står overfor i en tid med sterk strukturendring mot større driftsenheter. Kostnader i forbindelse med grovfôrproduksjon, særlig maskinkostnader, blir ofte store per fôrenhet også på større bruk. Dette fører til at forholdsvis mye av merinntektene av økt produksjon forsvinner i maskinkostnader. En tabellsamling med 5-årstabeller med detaljerte tall for landsdel, størrelsesgrupper, driftsformer og fylker er samlet i kapittel 4. Til slutt er sentrale faguttrykk brukt i notatet, forklart i kapittel 5.

Til dokument

Sammendrag

Trønderske bønder økte sine produksjonsinntekter i 2012. Årets resultat er det beste på fem år når det gjelder familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de fleste driftsformer. Størst inntektsøkning hadde brukene med ensidig kornproduksjon og brukene med kombinert korn-/griseproduksjon. Alle driftsformer hadde betydelig økning fra året før. Større kornavlinger, større mengde omsatt melk, bedre melkepris, bedre priser på kjøtt og høyere tilskudd bidro til økningen i produksjonsinntektene. Høyere kraftfôrkostnader, gjødselkostnader, maskinleie og drivstoffkostnader bidro mest til kostnadsøkningen. Gjelda økte med 7,7 prosent i forhold til året før til et snitt på 2,2 mill. kr per bruk, mens egenkapitalandelen var stabil på 54 prosent. Nettoinvesteringen var positiv, men noe lavere enn året før. Melkebrukene hadde høyest nettoinvestering i 2012, og mye av dette var investering i driftsbygninger. Brukerfamiliens samlede arbeidsinnsats var på ca. 2,1 årsverk (1 årsverk = 1845 arbeidstimer) og ga en samlet nettoinntekt, inkludert lønnsinntekt, fratrukket rente- og kårutgifter, på 859 100 kr i 2012, opp fra 717 500 kr i 2011. Det økonomiske resultatet på trøndelagsbrukene i 2012 er over landsgjennomsnittet, og bruk på flatbygdene i Trøndelag ligger rett under Jæren i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.