Hopp til hovedinnholdet

Green Data Lab – dataanalyse for økt bærekraft

Jonathan Rizzi - 2 - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO

Jonathan Rizzi presenterte noe av NIBIOs virksomhet innen stordata og maskinlæring på kick-off for Green Data Lab tidligere i høst. Foto: Lars Sandved Dalen

På Campus Ås har et nytt samarbeid innen bærekraft, digitalisering og maskinlæring satt seg som mål å løse noen av våre største utfordringer innen helse, klima og miljø.

Hvordan kan vi produsere nok mat? Hvordan skal vi redusere avrenningen av nitrogen til Oslofjorden? Hvilke treslag bør skogeieren plante i dag for å ta høyde for klimaendringer 100 år frem i tid? Svaret på mange slike spørsmål involverer bærekraft, digitalisering, dataanalyse og kunstig intelligens.

På Campus Ås skal et nytt senter, Green Data Lab, sørge for best mulig samarbeid mellom forskningsinstituttene når det gjelder dataanalyse. NIBIO deltar sammen med Veterinærinstituttet (VI), Nofima og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

- Målet med Green Data Lab er å bidra til en mer bærekraftig framtid, sier Ingvild Nystuen, leder for NIBIOs avdeling for Geomatikk. Det skal skje gjennom å skape et sterkt fagmiljø med folk fra ulike fagdisipliner som alle har kompetanse innen dataanalyse.

I tillegg er det et mål for deltagerne i Green Data Lab å jobbe sammen i nye søknader om forskningsmidler.

- Samarbeidet i det nye Green Data Lab vil gjøre det mulig å jobbe tverrfaglig med komplekse problemstillinger, forteller Nystuen - som selv sitter i styringsgruppen for Green Data Lab.

– Et eksempel er hvordan vi kan produsere mest mulig mat med minst mulig klimapåvirkning og negativ påvirkning på biologisk mangfold. Samarbeidet gjør at vi kan lære av hverandre.

Hun forteller at ambisjonene for det nyopprettede Green Data Lab er store. Et av målene er å øke samarbeidet mellom forskning, industri og næringsliv når det gjelder bærekraft. Her ligger løsningen ofte i å utnytte de store datamengdene som genereres. Noen konkrete eksempler er hogstdata fra hogstmaskiner, data fra bondens traktor om hvor det er sådd og hvor mye det gjødsles, og ikke minst fra melkebøndenes melkeroboter der det samles inn enorme mengder informasjon om hver enkelt ku flere ganger hver dag.

Traktor-1 - Foto Geir-Harald Strand - NIBIO.jpg
Bondens traktor samler inn store mengder data om hvor det er sådd, hvor mye det blir gjødslet og hvor mye som er blitt sprøytet. Disse kolossale datamengdene kan samles inn og bidra til bedre beslutninger – både for bonden og for naturen. Mindre gjødsling og mindre sprøyting gir mindre avrenning og forurensning av vannveier. Stordata og dataanalyse vil sannsynligvis spille en viktig rolle for å kunne redusere avrenningen av næringsstoffer fra jordene rundt Oslofjorden. Foto: Geir-Harald Strand

Flere av prosjektene til deltagerne i Green Data Lab har som mål å bistå næringen direkte. Det kan for eksempel handle om bedre metoder for å sjekke kvaliteten på fiskefileter (Nofima), hva som gjør at kyr utvikler jurbetennelse (VI/NMBU), eller hvordan man kan plante skog slik at faren for rotråte blir redusert (NIBIO).

- Mange av NIBIOs karttjenester på Kilden, slik som SR16 skogressurskart eller AR5, baserer seg allerede på store mengder data. Dette er kunnskap som allerede er digitalt tilgjengelig for allmenheten, forvaltningen og næringslivet.

– I NIBIO er vi imidlertid alltid interessert i å delta i samarbeid om data, og vi ser frem til samarbeidet med Green Data Lab, avslutter Nystuen.

Kart-2 - Foto Thomas Ekström - NIBIO.jpg
Gjennom karttjenesten Kilden kan NIBIO tilby unik tilgang til verdifull informasjon om norsk natur. Bønder får informasjon om eiendommene sine, skogeiere kan sjekke miljøforhold på skogeiendommen og statsforvalterne kan finne ut hvor mye CO2 som er bundet opp i skogen i akkurat deres fylke. All denne verdifulle informasjonen er tilgjengelig takket være stordata, kunstig intelligens og dataanalyse. Samarbeidet Green Data Lab vil gjøre enda flere slike nyttige karttjenester tilgjengelig for alle i årene fremover. Foto: Thomas Ekström
Dataanalyse

Dataanalyse er et vidt begrep som omfatter statistikk, maskinlæring og kunstig intelligens. Felles for alle disse er at man benytter innsamlede data (observasjoner) om et eller annet variabelt fenomen (for eksempel værforhold, diameter på tømmerstokken, kg gjødsel eller mengde sprøytemiddel) for så å utvikle matematiske modeller som:

(1) enten forstår bedre hvordan de ulike faktorene påvirker hverandre

(2) eller for å spå eller vurdere sjansen for fremtidige observasjoner

(3) eller for å kontrollere ulike prosesser.

Noen eksempler på bruk av dataanalyse for bærekraft kan være sammenligning av utviklingen av forskjellige kornsorter under endrede klimaforhold, såkalt klimatilpasning, overvåking av hvor stor skogen i Norge er ut fra satellittdata, klassifisering av kreftsvulster fra et CT-skann, eller bruk av kunstig intelligens til styring og kontroll av landbruksroboter som også bruker maskinlæring til å identifisere ugras eller plantesykdommer i åkeren.

9-11-12.jpg
Green Data Lab

Green Data Lab består av forskningsinstitusjonene på Campus Ås: NMBU, Nofima, Veterinærinstituttet (VI) og NIBIO. Green Data Lab har som mål å:

  • Opprette en felles plattform for samarbeid om dataanalyse (se egen faktaboks) mellom instituttene på Campus Ås
  • Videreutvikle samarbeidet knyttet til prosjekter innen dataanalyse
  • Bidra til å gjøre forskningsmiljøene på Campus Ås enklere tilgang til eksisterende da, samt å støtte og veilede de som er eiere av dataene
  • Inngå forskningssamarbeid med industripartnere knyttet til bærekraftig utvikling og der utfordringene kan møtes ved å utnytte data
  • Gjøre dataanalyse-miljøet ved institusjonene på Campus Ås synlig bade nasjonalt og internasjonalt – både gjennom aktiv deltagelse i interesseorganisasjoner, konferanser og andre former for samarbeid
  • I samarbeid med industrien, rekruttere nye studenter til PhD-oppgaver og masteroppgaver som skal løse fremtidens utfordringer innen dataanalyse og bærekraft

Skog-1 - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO.jpg
Enorme mengder data samles inn fra hogstmaskinen og lassbæreren – maskinen som frakter tømmeret fra hogstfeltet og ut til veltplassen der tømmer hentes av tømmerbilen. Analyse av målingene som gjøres i hogstmaskinen kan så sendes videre til skogeier eller sagbruket og gi verdifull informasjon om kvaliteten på tømmeret og hva det kan benyttes til. Informasjon om terrenget og hvor fuktig det er i bakken kan også gi verdifull informasjon til sjåføren på lassbæreren som så kan finne veier i terrenget som gir mindre skader på bakken. Foto: Lars Sandved Dalen
Green Data Lab Conference

25.-28. juni 2023 arrangeres en internasjonal konferanse på Ås med tittelen «Green Data Lab Conference – Data Analysis for a Sustainable Future»

NIBIO-forsker Jonathan Rizzi sitter i den vitenskapelige komiteen.

Mer informasjon finner du her

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.