Hopp til hovedinnholdet

Gran er gull – brenner raskere enn bjørk

Kappbrenning - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO-13

Foto: Lars Sandved Dalen

Sprengkulda er i ferd med å feste sitt grep over store deler av landet. Da er det bare å fyre i ovnen. Bjørkeved er populært, men hvorfor ikke velge gran? Nye tester viser at den brenner raskere, varmer godt og er lett å tenne – om den er tørr.

Bjørk er uten tvil den mest populære fyringsveden vi har i Norge. Kalde perioder gir stor etterspørsel etter bjørkeved, noe som ofte fører til tomme vedlagre. Da kan gran være et godt alternativ. Likevel er mange skeptiske til granas fyringsverdi. Er det ikke slik at grana brenner dårligere enn bjørk?

Ifølge seniorrådgiver og vedekspert Simen Gjølsjø ved NIBIO på Ås er bjørk tyngst, cirka 25 prosent tyngre enn gran, og inneholder mest energi per volumenhet. Men én kilo granved gir omtrent samme brennverdi som en kilo bjørkeved – om fuktinnholdet er likt.

– Ved lik vekt vil energiinnholdet være det samme i granved som i bjørkeved, forklarer Gjølsjø.

Kappbrenning - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO-7.jpg
Overingeniør Eirik Nordhagen og seniorrådgiver Simen Gjølsjø. Foto: Lars Sandved Dalen

Kappbrenning: gran vs. bjørk

Så kan man spørre seg, hvis jeg raskest mulig skal få varme i stua eller på hytta: Hva brenner egentlig raskest – bjørk eller gran?

For NIBIOs vedeksperter var spørsmålet, helt konkret: Hva brenner fortest av en kilo bjørkeved og en kilo granved? For å finne svaret satte Simen Gjølsjø Sammen og kollega Eirik Nordhagen i gang et kappbrenningsforsøk.

Først gjorde forskerne klar én kilo med kvadratiske staver uten bark. Stavene hadde vært oppbevart innendørs i lang tid, og fuktigheten var om lag åtte prosent – mer enn tørt nok som fyringsved. I alt ble 26 granstaver og 18 bjørkestaver lagt i kryss i to bålpanner – litt som tårnet i Jenga-spillet. Bålpannene ble plassert på hver sin vekt, og selve kappbrenningsforsøket ble gjentatt tre ganger. Bålpannen med granved og bålpannen med bjørkeved ble tent på samtidig, mens forskerne noterte vekt og tid.

Figur som viser energi avgitt over tid - KWh
Energi avgitt over tid - KWh

 

Og vinneren er …

Kappbrenningen viste at granveden mistet vekt raskere enn bjørkeveden, eller som Gjølsjø formulerer det:

– Vektreduksjonen under forbrenning av stavene var raskere for gran enn for bjørk. Og vektreduksjonen viser hvordan energiinnholdet, målt i kilowattimer, endrer seg i løpet av testen.

Det blir en forskjell mellom gran og bjørk allerede i starten av forbrenningen, men forskjellen utlignes mot slutten og ender omtrent med et energiinnhold nært null.

Men hvor stor er så forskjellen mellom gran og bjørk?

Gjølsjø forklarer at forskjellen under deler av forbrenningen var på 1 kWh. Det vil si at man fikk om lag 20 prosent mer varmeenergi fra grana, enn fra bjørka. Allerede fra starten av forbrenningen var det mer energi igjen i bjørka enn i grana, noe som betyr at grana allerede hadde gitt fra seg energien, i form av varme til omgivelsene.

– De første 20 minuttene ga gran mer varme enn bjørk, men etter en 25 minutter hadde bjørka tatt igjen grana, forklarer Gjølsjø.

– Grana antennes relativt raskt og gir helt fra starten mer varme enn bjørka. Mot slutten av forbrenningen utlignes forskjellene og det er da på tide å legge på en ny kubbe.

Forklaringen på forskjellene i forbrenningshastighet er at grana i utgangspunktet er et lettere treslag enn bjørk. Én kilo granved får dermed en større samlet overflate enn én kilo bjørkeved.

– Dette gir en større kontaktflate til lufta. I tillegg inneholder granved 1-2 prosent kvae, i form av harpiksstoffer, og det er noe som brenner fort og gir mye varme, sier Gjølsjø.

 

Lurt med flere typer ved på lager

Konklusjonen av kappbrenningen blir dermed at om du ønsker hurtig opptenning og rask varme så er det smart å bruke gran. Forutsetningen er at granveden må være tilstrekkelig tørr, helst under 20 prosent fuktighet.

– For senere vedlikehold av varmen kan du gjerne bruke bjørk. Bjørk inneholder mer energi per volumenhet enn gran, sier Gjølsjø.

I det hele tatt; det kan være lurt å ha forskjellige typer ved på lager.

– Til å begynne med er effekten større med gran i vedovnen. Det gir mer varme per tidsenhet. Har du granved kan du gjerne vente litt med bjørk til ovnen er varm, og gir god varme. Da kan du roe ned, se inn i flammene og nyte stillheten, sier Gjølsjø.

– Det er jo ingen spraking og gnister med bjørkeved.

Fyringsved
SLIK FYRER DU RIKTIG

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat har tre av fire norske hjem et ildsted. Og ni av ti av dem er i bruk.

I 2021 var energiforbruket fra vedfyring i norske husholdninger tilsvarende 6,3 milliarder kilowattimer.

Når det gjelder selve vedfyringen er det først og fremst viktig med rikelig med luft. Når den brenner forbruker én kilo ved ti kubikkmeter luft. Og nye vedovner, produsert etter 1998 utnytter mye mer av gassene i veden, og brenner renere, enn eldre vedovner. Et triks, anbefalt av vedforskerne på SINTEF i Trondheim, er å tenne på ovenfra og ned: Du tenner på fra toppen, ved hjelp av en tennbrikett. Legg tre-fire cm diameter tykke kubber parallelt, med litt luft imellom, og så noen mindre pinner og tenn på med en tennbrikett fra toppen. Metoden gir raskere høy temperatur, bedre trekk og mer luft til ilden i ovnen.

I tillegg til nok luft er det viktig med tørr ved og riktig  størrelse på kubbene. Kabbestørrelsen bør i hovedsak være mellom 4 og 15 cm samt maks 20 % fuktighet.

Seniorrådgiver Simen Gjølsjø. Foto: Lars Sandved Dalen
Seniorrådgiver Simen Gjølsjø. Foto: Lars Sandved Dalen

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.