Gammel skadegjører har dukket opp igjen

erfl-20210622-113755

Jarek Grodek (NLR Innlandet), Per Øystein Østensen og Annette Folkedal Schjøll (NIBIO) studerer larver av gråsvart åtselbille i åkeren i Stor-Elvdal. Foto: Erling Fløistad

År om annet dukker der opp ubudne gjester i åkre rundt om i landet. For norske bønder er det en fordel at det er kort vei mellom rådgivere og forskere.

Per Øystein Østensen driver Nordre Negard Bruk på Koppang i Stor-Elvdal. Der dyrker han mandelpotet på 200 daa ved Koppangsøyene. Etter hvert som potetplantene stikker bladene opp av jorda, følger Østensen nøye med for å se om det er skadedyr i åkeren. I år var der ganske mye håra engteger, men også noe han ikke kjente igjen. Det var noen svarte larver, fra størrelsen på muselort og oppover.

 

Rådgivere med gode forbindelser

Østensen var snar med å sende bilder og spørsmål til sin rådgiver i NLR Innlandet, Jarek Grodek. Heller ikke han kjente igjen disse larvene, så dette kan ikke ha vært noe problem de siste åra. Grodek sendte derfor ballen videre til sine kolleger. Heldigvis er ikke veien lang mellom rådgivingsmiljøene i Norge, og spørsmål med bilder kom fram til insektforsker i NIBIO, Annette Folkedal Schjøll, samme kvelden som Østensen fant dem i åkeren.

Folkedal Schjøll forteller at hun allerede hadde fått spørsmål om lignende larver på korn og rødbete fra Rygge i sør til Trøndelag i nord. Ut fra bilder og innsendte larver kunne hun forsikre at dette ikke er en vanlig, men heller ikke en helt ny skadegjører. Larvene viste seg å tilhøre gråsvart åtselbille, en art som finnes i norsk natur, men som ikke har vært kjent som skadedyr på over 30 år.

erfl-20210622-122004.jpg
Larvene av gråsvart åtselbille var allerede i åkeren når potetene spirte. Foto: Erling Fløistad

Åtselbille, men vegetarianer

Gråsvart åtselbille skiller seg fra andre åtselbiller ved at den også kan spise planter. Den har en ettårig livssyklus. De voksne billene overvintrer under planterester på bakken i skog og åkerkanter. De kommer fram om våren og spiser litt i kantene på blad, før de legger egg fra midten av mai og ut juni. Larvene blir etter hvert opp til 12 mm lange. De er gråsvarte, ledd-delte og ligner litt på lange skrukketroll (krepsdyr), men er bredest foran og har som andre insekter bare tre par bein. Ofte er det larvene som gjør størst skade. De kan være i åkeren fra slutten av mai til begynnelsen av august. En ny generasjon voksne biller kommer fram i august, men flytter til overvintringsstedene etter kort tid.

De voksne billene gnager ujevne, fliste, mørkrandete sårkanter fra kanten av bladene. Larvene har et jevnere gnag i bladkanten eller hullgnag på bladflaten. Ved sterke angrep kan hele planter snauspises. Gråsvart åtselbille angriper blant annet korn, potet og kålvekster, men har spesielt angrepet bete og ugras som meldestokk.

erfl-20210622-122343.jpg
Larver av gråsvart åtselbille og ei håra engtege på potetplante. Foto: Erling Fløistad

Gammel skadegjører vender tilbake?

Annette Folkedal Scjhøll forteller at det er mange år siden sist det ble rapportert om skader av dette insektet in Norge. Hun er derfor interessert i å få vite om der er flere som finner larvene til gråsvart åtselbille. Med flere uavhengige angrep etter mange års fravær lurer hun på om denne arten er på vei til å bli en vanligere skadegjører. Det er vanligvis ikke nødvendig å sprøyte mot denne billa, men sprøyting mot andre skadedyr vil ofte påvirke den. Kanskje blir den vanligere å se ettersom bruken av pyretroider reduseres?

For Per Øystein Østensen på Koppang ser årets angrep ut til å være over etter at han sprøyta mot teger. Han har trua på fortsatt potetdyrking ved Glomma, og har planer om å utvide. Gården ligger ved riksvei 3 gjennom Østerdalen, og salget fra gårdsbutikken går lett. Rundt 30 tonn potet i året selger seg selv. Glomma er en god kilde til vanning på sandjorda langs elva, men den kan også flomme over på forsommeren. Derfor venter han med å starte potetsettinga, for å se an årets flom.

KONTAKTPERSON
12-15.jpg
Plantevernleksikonet

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste med informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten.

Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

erfl-20210615-120924.jpg
Larve av gråsvart åtselbille, forstørret. Foto: Erling Fløistad

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.