Hopp til hovedinnholdet

Årets sene fruktblomstring er en fordel

20210522-DSCF1466_Luminar4-edit_cropped

I år stod frukttrærne i Midt-Telemark i full blomst en liten uke senere enn i fjor. Det gir mindre bekymring for frostnetter og kalde perioder. Foto: Ragnar Våga Pedersen

I år har det vært en sen vår mange steder i landet. Også fruktblomstringa har kommet i gang senere enn normalt. Ikke noe problem, mener forskerne. Sen blomstring er faktisk en fordel!

Frukttrærne blomstret sent både i øst og i vest i år. Med forbehold om variasjoner for ulike sorter, anslår forskerne at trærne sto i full blomst rundt en uke senere enn i fjor, og to uker før 2019. Det har gitt ideelle forhold for pollinering mens insektene er på sitt mest aktive.

Thomas Harris er fruktbonde, birøkter, forskningstekniker og stasjonsleder ved NIBIO Ullensvang i Hardanger. Han forteller at det kan by på problemer om fruktblomstringa skjer for tidlig.

– I fjor fikk vi en katastrofal plommehøst. Det var så godt som ikke en plomme å finne i hele landet. Det som skjedde, var at vi fikk veldig fint vær som fremmet blomstring tidlig om våren. Og så ble det kaldt, noe som hindret pollenveksten. Det gikk rett og slett for sakte til at blomstene rakk å bli pollinerte.

Thomas Harris_Atj.jpg
Thomas Harris er fruktbonde, birøkter, forskningstekniker og stasjonsleder på ved NIBIO Ullensvang i Hardanger. Han har erfaring både fra bondeyrket og fra forskning, og vet mye om hva som skjer ved tidlig eller sen fruktblomstring. Foto: Anette Tjomsland

Kald vår i Sør-Norge

Både i Hardanger og i Telemark kom blomstringa i gang senere i år enn i fjor. Jan Meland ved landbrukskontoret i Nome og Midt-Telemark, bekrefter at de også der ligger en liten uke etter fjoråret.

– En trøblete vinter med langvarig og streng kulde i januar og februar, har medført en god del frostskade på epletrærne både i Telemark og sannsynligvis også i andre fruktdistrikt i Sørøst-Norge, forteller han.

– Mai måned har hittil vært kald og fuktig på hele Østlandet. Men gløtt av sol innimellom og rik blomstring, gjør at det likevel ligger an til stor avling av både epler, moreller og plommer, forteller Meland.– Nå krysser vi fingrene for at temperaturen stiger framover. Solrike dager med en skvett nedbør i ny og ne i løpet av natten, er det som skal til for en bra frukthøst som legger grunnlaget for den unike kvaliteten som norsk frukt er kjent for.

Fruktblomstring i Midt-Telemark_Jan Meland.jpeg
Mai har hittil vært kald og fuktig på hele Østlandet. Men noen solgløtt og rik blomstring medfører at det likevel ligger an til stor avling av epler, moreller og plommer i år også. Foto: Jan Meland

Ustabile temperaturer

Det er i hovedsak to faremomenter ved at fruktblomstringa kommer i gang for tidlig. Begge er relatert til kjølige temperaturer.

– Det ene problemet er når man får en uke med 15 grader tidlig i april, og så kommer en uke med 7 grader hvor utviklingen bremser opp. Men det verste er varme dager som gjør at trærne våkner og begynner å blomstre, og så blir det minusgrader om natta, forteller Harris.

– Det har vært et problem for morellbønder i Sogn. Blomstene var kommet langt i utviklinga, men så fikk de nattefrost på minus fire grader, og hele pollenanlegget inne i blomstene ble ødelagt.

 

Kan bli markedskollaps

I år ser det altså bra ut over det meste av landet. Men tro det eller ei, for mye frukt er ikke udelt positivt.

– I fjor var det for lite frukt, og i år blir det for mye. Det som kommer til å skje i år er at det blir veldig mye plommer, epler og pærer. Morellene er vi ikke helt sikre på, men det blir trolig tilnærmet normalt. Faren er at det kan bli markedskollaps, særlig på plommer, forteller Harris.

– Pærene er det ikke noe problem for. Det finnes faktisk ikke nok pærer til å mette etterspørselen. Vi produserer bare et sted mellom 1-3 prosent av konsumet i Norge.

20210522-DSC04969.jpg
I fjor var det for lite frukt, og i år blir det for mye. Og for mye frukt er ikke udelt positivt. Faren er at det kan bli markedskollaps. Foto: Ragnar Våga Pedersen

Frykter bare hagl

Nå ser det veldig lyst ut for den norske frukt- og bærsesongen. Eller?

– Nå er vi forbi nattefrost og pollineringa er kjempebra i Ullensvang. Det eneste som kan skje nå er at vi får hagl. Bank i bordet! For kommer det hagl er alt tapt, forteller Harris.

Det mest kritiske tidspunktet er rett etter blomstring, når fruktene har knytt seg.

– Blir frukten truffet av ett lite hagl på dette tidspunkt, vil frukten få en svart flekk når det kommer lenger ut i utviklinga. Og da er alt håp ute. Vi får ikke solgt en eneste plomme som er truffet av hagl, og mange av eplene vil måtte gå til juiceproduksjon i stedet for til forbruker. Sånn er det å være fruktbonde.

– Men som vi sier, det pleier jo ikke å hagle på denne siden av Hardangerfjorden, sier fruktbonden med et hint av ironi.

12.jpg
20030530ef0251_cropped.jpg
Honningbiene gir de ville pollinatorene konkurranse i matfatet. Forskere og teknikere vandrer blant epler og pærer og fanger pollinatorer med håv for å registrere de forskjellige pollinatorene. Foto: Erling Fløistad
Pollinering av epler og pærer

Bjørn Arild Hatteland er forsker i NIBIO. Han jobber med et stort pollinatorprosjekt, hvor forskere og teknikere vandrer blant epler og pærer og fanger pollinatorer med håv. Hensikten er å registrere de forskjellige pollinatorene, samt nedgangene av de ville pollinatorene.

Honningbiene gir de ville pollinatorene konkurranse i matfatet. Forskningen viser at det monokulturelle fruktlandskapet skyver villbiene bort. Honningbier er imidlertid ikke glad i pæreblomster, som gir lite nektar. Derfor velger honningbiene noe annet dersom de har mulighet til det. Dette gir villbiene og humlene en fordel, og forskerne finner mange av disse i pærefeltene.

Les mer om Hattelands forskning her.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.