Alt du trenger å vite om korn
Mange tar det daglige brødet for gitt og tenker sjelden over kornet det er laget av. Foto: Frolova_Elena / iStock
Mange tar det daglige brødet for gitt og tenker sjelden over kornet det er laget av. I en ny serie på syv faktaark kan du lære mer om korndyrking.
NIBIO har nylig publisert en komplett veiledning i form av en serie med syv faktaark som beskriver hele prosessen fra planlegging til innhøsting. Veiledningen er allerede distribuert til alle kornprodusenter som er medlem i Norsk Landbruksrådgivning (NLR).
Kornprodukter er svært viktig både i ernæringsmessig og beredskapsmessig sammenheng. Mesteparten av kornproduksjonen i Norge brukes som dyrefôr, men i gode avlingsår går en stor andel av kornet også til matmel. Kornproduksjonen er svært avhengig av stabile klimaforhold og flaks med været.
Oppdatert kunnskap
Norge har en målsetning om å øke selvforsyningsgraden av mat til 50 prosent. Det er utfordrende nok i utgangspunktet, gitt vår plassering i verden. I tillegg er klimaendringene en joker som alle må forholde seg til.
– Klimaet er i endring. Det skaper nye utfordringer, men også noen nye muligheter for kornproduksjonen. Høyere temperatur kan gi lengre vekstsesong, men mer ekstremnedbør, perioder med tørke og ustabile vintre krever tilpassing i agronomi og dyrkningsteknikk, forteller NIBIO-forsker Therese Birkeland Fossøy.
Hun har hatt hovedansvaret for de syv faktaarkene.
– Hensikten med disse faktaarkene er å tilby oppdatert informasjon og praktisk rettet dyrkningsveiledning til kornproduksjon i Norge. De skal gi lett tilgjengelig informasjon om hvordan korndyrking kan bidra til å opprettholde eller øke matproduksjon, fortsetter forskeren.
Faktaarkene skal være et nyttig verktøy for kornbønder og rådgivere, og de kan også brukes som undervisningsmateriell for videregående skoler og høyere landbruksfaglig utdanning.
– I de nye faktaarkene er agronomien sett i lys av de nye klimaforholdene, og med dyrkningsteknikk som skal ivareta produksjonsressursene og som kan gjennomføres med god ressursbruk. Eksempler på klimatilpassinger er nye rutiner eller hensyn ved jordarbeiding, delt gjødsling for å minske risikoen for tap av næringsstoffer, og drenering. Det er også flere hensyn å ta ved valg av art og sort, og det må velges strategier for å håndtere etterrenning og høsting av vanskelig vare. Ny gjødselforskrift er også noe det er tatt hensyn til, forteller Birkeland Fossøy.
Årets gang
Faktaarkene dekker alt som har med korndyrking å gjøre, fordelt gjennom hele året.
– Vi har inndelt disse faktaarkene tematisk etter vekstsesongen og kornets utviklingsstadium. Det første handler om planlegging av vekstsesongen, der vi blant annet tar for oss arts- og sortsvalg, såkornkvalitet og gjødslingsplanlegging. Så følger de neste temaarkene vekstsesongen videre, med blant annet mulig bekjempelse av skadedyr og sykdommer, delgjødsling og mye annet. Det nest siste omhandler kornet etter tresking, med tørking, lagring og kornkvalitet. Og helt til slutt er det et eget temaark om dyrking av høstkorn, fortsetter forskeren.
.jpg)
KONTAKTPERSON
2025 var et godt kornår
De endelige tallene for årets kornsesong publiseres av SSB og er ikke tilgjengelig før neste år. NIBIO-forsker Annbjørg Kristoffersen, kan imidlertid forteller at det for Østlandets del var høye avlinger og korn av god kvalitet i 2025.
– På Østlandet var det tidlig våronn og mye av kornet ble sådd tidlig under laglige forhold. Resten av vekstsesongen hadde stort sett god fordeling av fint vær, med sol og varme, og perioder med nedbør og litt kjøligere værtype. Ettersommeren og tidlig høst var nedbørfattig, og det var fine forhold for tresking av kornet, forteller Kristoffersen.
Men Norge er et stort land, og slik var det ikke over alt.
– I Trøndelag ble sesongen preget av en veldig våt vår. Høstkornet som ble sådd i fjor høst var fint og frodig utover forsommeren, men vårkornet ble sådd sent fordi det rett og slett var vanskelig å få kommet seg utpå og få gjort våronn, oppsummerer Birkeland Fossøy.
Hveteproduksjonen
Seniorrådgiver Harald Solberg forteller at det meste av høsthveten kom i hus, mens deler av vårhveten ble stående på jordet til inn i den langvarige regnværsperioden Østafjells.
– Den høye temperaturen i sommer, kombinert med perioder med regn på høsten, førte til at deler av vårhveten mistet matkvaliteten. At avlingene skulle bli gode sammenlignet med 2024, har vi forventet lenge. Hveteavlingene regnes som middels, både for vår- og høsthvete. Vårhveten ble trolig noe hardere rammet av varmen, ettersom kornfyllingen hadde kommet kortere enn hos bygg, avslutter Solberg.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
