Trenden fortsetter: færre, men større gårdsbruk

Strukturutviklingen i jordbruket har over lang tid gått i retning av færre bruk. I 1999 var det 70 700 jordbruksbedrifter i Norge. I 2024 var tallet redusert til 36 700. Samtidig har produksjonen i stor grad blitt konsentrert til færre bruk, uten at det samlede produksjonsvolumet nødvendigvis har gått ned.

Et tydelig eksempel er melkeproduksjonen. Ved jordbrukstellingen i 1989 var det i gjennomsnitt 11,7 kyr per bruk. I 2024 hadde dette økt til 33,5 kyr. I europeisk sammenheng har Norge likevel relativt små melkebesetninger.

Gårdsbrukene som er i drift, driver også større arealer enn tidligere. I 1999 var gjennomsnittsarealet per bruk 147 dekar. I 2024 hadde dette økt til 268 dekar. I samme periode har andelen leiejord økt med 32 prosent.

– Går man mange år tilbake var strukturutviklingen sterkere enn den er i dag. Hvordan utviklingen blir framover vil blant annet avhenge av rammebetingelser som politikk, økonomi, klima og marked, sier Jon Fredrik Strandrud i NIBIO. Han er redaktør for Utsyn over norsk landbruk.

Verdien av jordbruksproduksjonen

Verdien av den samlede jordbruksproduksjonen i Norge var 63,6 milliarder kroner i 2024, målt i produsentleddet og inkludert tilskudd. Inntektene vil variere fra år til år, blant annet som følge av værforhold, markedsforhold og endringer i priser og tilskudd.

Bøndenes produksjonsinntekter utenom direkte tilskudd var på 45,7 milliarder kroner. De største inntektspostene var salg av kjøtt (35,8 prosent) og melk (26 prosent).

Lønnsomheten varierer betydelig mellom ulike driftsformer. Foretak som kombinerer korn og svineproduksjon ligger høyt i inntjening, mens bruk med melk og storfekjøtt følger like bak. Samtidig er sistnevnte produksjonsform blant dem med størst arbeidsforbruk.

– Resultatene kan variere mye fra år til år, særlig i kornproduksjonen, der værforholdene spiller en stor rolle, sier Strandrud.

Færre kyr, men mer melk

Antallet melkekyr i Norge har gått jevnt ned over flere tiår. I 1980 var det 391 100 melkekyr, mens tallet i 2024 var rundt 200 000.

Nedgangen henger blant annet sammen med redusert melkeforbruk og lavere samlet melkeproduksjon. Samtidig har melkeytelsen per ku økt betydelig siden årtusenskiftet.

Den totale melkeproduksjonen har derfor vært relativt stabil de siste årene, med meierileveranser på rundt 1,5 milliarder liter.

Mer fjørfe og egg

Etter 2021 har forbruket per innbygger av storfekjøtt, svinekjøtt og sau- og lammekjøtt gått noe ned. Samtidig spiser nordmenn mer fjørfekjøtt.

Siden år 2000 har antallet slaktede kyllinger blitt mer enn fordoblet. I 2024 ble det slaktet 74,1 millioner fjørfe i Norge, hovedsakelig kyllinger.

Også eggproduksjonen har økt. I 2024 var det 4,1 millioner verpehøner i Norge – 29 prosent flere enn i 2000.

I samme periode har den norske befolkningen økt med rundt 24 prosent.

Korn og selvforsyning

Selvforsyningsgraden i Norge varierer vanligvis mellom 40 og 55 prosent, avhengig av avlingsåret. Kornavlingene er en av faktorene som påvirker selvforsyningsgraden mest.

År med gode avlinger av matkorn gir høyere selvforsyningsgrad, mens dårlige kornår trekker nivået ned.

Det meste av kornet som produseres i Norge brukes imidlertid til dyrefôr. Av en normalårsproduksjon på litt over én million tonn går om lag 80 prosent til kraftfôr.

For 2024 var andelen norsk matkorn beregnet til 37 prosent. Til sammenligning var andelen 76 prosent i 2022 og 72 prosent i 2023.

– Selvforsyning måles i energi, og alle produksjoner bidrar, men noen mer enn andre. Korn, meierivarer og kjøtt er blant de viktigste bidragene, sier Strandrud.

Han understreker samtidig at et fullverdig kosthold også krever andre typer matvarer.

– Frukt og grønt har lavere energitetthet, men er likevel avgjørende for et variert og sunt kosthold.

Økologisk produksjon

Økologisk jordbruk i Norge har hatt en svak nedgang over tid, både i antall produsenter og i areal. I 2024 ble 4,3 prosent av jordbruksarealet drevet økologisk.

Det er betydelig lavere enn målsettingen om 10 prosent økologisk areal innen 2032, som ble fastsatt i 2025. For å nå dette målet vil det kreve en årlig økning på rundt ti prosent i perioden fram til 2032.

– Økologisk produksjon utgjør fortsatt en relativt liten del av norsk jordbruk. Derfor kan endringer i volum fra ett år til et annet gi store prosentvise utslag, sier Strandrud.

Den nye strategien for perioden 2025–2032 legger blant annet vekt på økt etterspørsel, bedre markedsutvikling, styrkede tilskudd og rekruttering av flere produsenter.

Trender hos forbrukerne

Totalforbruket av kjøtt har økt over de siste tiårene, men sammensetningen har endret seg. Fjørfekjøtt har hatt den kraftigste veksten, mens forbruket av storfe-, svine-, saue- og lammekjøtt har falt siden 2021. Eggforbruket har økt, og melkekonsumet per innbygger har gått ned over tid, mens yoghurt, ost og smør har økt.

For planteprodukter har potetforbruket gått ned, mens grønnsaker, frukt og bær har økt. Også kornforbruket per innbygger har gått ned.

– Hvordan dette utvikler seg fremover er avhengig av rammebetingelsene slik som politikk, økonomi, klima og marked, sier Jon Fredrik Strandrud.