NIBIO bidrar med kunnskap om trusler mot natur og mattrygghet

Etter matkriser som kugalskap og skrapesyke, ble Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) etablert for 25 år siden. På oppdrag fra norske myndigheter skal komiteen sikre et uavhengig vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for myndighetenes beslutninger.

I dag står vi overfor nye utfordringer knyttet til blant annet klimaendringer, internasjonal handel og ny teknologi. Dette kan skape nye risikoer for matproduksjon, plantehelse og miljø. VKM vurderer hva risikoene innebærer, og gir myndighetene et faglig grunnlag for å avgjøre hvordan de skal håndteres. Komiteen utfører oppdrag for blant andre Mattilsynet og Miljødirektoratet.

NIBIO-forskere bidrar med sin fagkompetanse i flere av komiteens faggrupper.

– Vi har bred kompetanse i NIBIO innenfor mange av områdene VKM arbeider med. Derfor er det naturlig at vi er representert i flere av faggruppene, sier Anders Nielsen, avdelingsleder og forskningssjef i NIBIO og medlem av faggruppen for biologisk mangfold.

Importerte blindpassasjerer

Planter som importeres til Norge kan også ha med seg insekter, sopper og andre skadegjørere. Hvordan vurderer forskerne risikoen for at slike organismer etablerer seg og gjør skade?

Seniorforsker i NIBIO, Paal Krokene, er medlem av VKMs hovedkomité. I tillegg leder han faggruppen for plantehelse. Han forteller at oppdragene har blitt stadig mer komplekse.

– Først må vi kartlegge hvilke planter som importeres, hvor de kommer fra, hvilket vekstmedium de har med seg, og hvordan importen foregår. Deretter vurderer vi hvilken risiko dette kan innebære, forklarer Krokene.

– Også kompostering, der avfall brukes som jordforbedring, krever at flere mulige risikoer kartlegges, sier Krokene.

Ofte starter oppdragene med store og brede spørsmål som så må avgrenses.

KI hjelper forskerne med å vurdere hundrevis av arter

Norge har et etterslep på rundt 300 importerte arter av insekter, sopp og virus som ennå ikke er risikovurdert og som kan gjøre skade norske planter. Nå bruker forskerne kunstig intelligens som hjelpemiddel i arbeidet med å vurdere artene.

– For hver art må vi besvare opptil 40 spørsmål. KI hjelper oss med å finne relevant vitenskapelig litteratur og begrunne svarene, forklarer Krokene.

Men teknologien kan ikke gjøre jobben alene. Forskerne må kontrollere at svarene er riktige, og at de kan spores tilbake til kildene.

Klimaendringer på tvers av fagområdene

Klimaendringer går på tvers av flere av VKMs faggrupper.

– Hvordan vil høyere temperaturer og mer nedbør påvirke insekter og andre organismer? Hvordan kan vegetasjonssonene endre seg? Og hvordan kan norsk natur og skog utvikle seg fram mot år 2100? spør Nielsen.

I en rapport om skog og klimaendringer har VKM blant annet sett på hvordan norske skoger kan utvikle seg fram mot slutten av århundret. Nielsen forteller at et varmere klima kan føre til at Norge får mer temperert skog og at dagens vegetasjonssoner flytter på seg.

– VKMs oppgave er å vurdere risikoen og beskrive mulige konsekvenser, scenarioer og tiltak. Det er så opp til forvaltningen å avgjøre hvordan risikoen skal håndteres, påpeker Nielsen.

Uavhengig kunnskap for forvaltningen

Risikovurderingene skal gi myndighetene et faglig grunnlag for beslutninger, uavhengig av hvilke tiltak som senere blir valgt. Derfor er det avgjørende at forskerne vurderer kunnskapsgrunnlaget på selvstendig grunnlag.

– Man velger ikke ut personer fordi man ønsker at de skal gi et bestemt svar. VKM er veldig opptatt av uavhengighet, transparens og habilitet, sier Krokene.

For NIBIO er deltakelsen en viktig del av samfunnsoppdraget.

– Gjennom VKM kan forskerne møte problemstillinger de kanskje ikke visste at de var interesserte i eller hadde behov for å undersøke nærmere. Det gir både faglig utvikling og kompetansebygging, påpeker Nielsen.

Deltakelsen gir også forskerne nye nettverk og faglig inspirasjon som kan komme forskningsmiljøene til gode.

– Det er konkurranse om plassene i VKM, og det er et kvalitetsstempel at mange kompetente fagpersoner fra NIBIO blir oppnevnt til slike verv. Det viser at vi har sterke fagmiljøer, avslutter Krokene.