Kan genredigering redde jordbær fra rød marg?
Rød marg er en alvorlig plantesykdom på jordbær forårsaket av en sopplignende organisme (Phytophthora fragariae). Angrep av rød marg kan drepe alle jordbærplantene i deler av et felt eller over hele feltet. Smitten kan holde seg opptil 15 år i angrepne felt. Foto: Arne Stensvand.
Plantesykdommen rød marg er en økende trussel mot norsk jordbærproduksjon. Forskere ved NIBIO ønsker nå å bruke CRISPR-genredigering for å utvikle mer resistente jordbærsorter som kan tåle sykdommen bedre.
Rød marg er en alvorlig plantesykdom på jordbær forårsaket av en sopplignende organisme (Phytophthora fragariae). Sykdommen spres hovedsakelig med infisert plantemateriale, jord og vann, og kan gi kraftig redusert vekst, visning og i verste fall totalt avlingstap.
Når smitten først har etablert seg i jorda, kan den overleve i mange år – selv uten vertsplanter. Rød marg trives særlig i fuktig, kald og dårlig drenert jord, og er derfor en utfordring i flere jordbærdistrikter i Norge, der den også har vært knyttet til import av planter fra Europa.
CRISPR-jordbær
– Rød marg er et stort og økende problem. Dette er noe vi nå håper å få finansiering til å jobbe videre med. Gjennom genredigering vil vi forsøke å forbedre resistensen i aktuelle, norske jordbærsorter og gjøre dem mer robuste mot sykdommen, forklarer NIBIO-forsker Tage Thorstensen.
CRISPR-genteknologi gjør det mulig å slå av gener som gjør en plante mottagelig for sykdom og stress. Du kan også slå av gener som lager stoffer man ikke ønsker.
– Mer hardføre planter kan blant annet redusere behovet for plantevernmidler i landbruket. CRISPR-teknologien skiller seg fra GMO fordi man bruker målrettet genredigering uten å innføre fremmede gener, mens GMO tradisjonelt innebærer at gener fra andre arter settes inn i planten, forklarer Thorstensen.
En utfordring i mange jordbærdistrikt
Utfordringen med rød marg er opprinnelig tett knyttet til import av plantemateriale, men sykdommen er nå utbredt i mange jordbærdistrikt i Norge.
– Mange sykdommer følger med over landegrensene, og det gjør oss sårbare. Flere av skadegjørerne som rammer norsk jordbruk er såkalte karanteneskadegjørere, og kan få alvorlige konsekvenser dersom de etablerer seg, sier NIBIO forskeren.
Han forteller at selv sertifisert norsk plantemateriale kan være infisert med rød marg, slik tilfellet har vært for det pågående utbruddet på jordbær i Norge.
– Når sykdommen først har etablert seg i jorda, kan den gjøre området ubrukelig i opptil 10-15 år.
Men NIBIO starter ikke fra «scratch» i arbeidet med genredigering av jordbær.
– Vi har allerede laget egne CRISPR-verktøy for jordbær, og lyktes med å utvikle genredigert markjordbær for flere år siden. Vi vil nå se på om vi kan lykkes med kommersielle jordbær, sier Thorstensen.
Styrke norske sorter
– Norge har i dag svært lite egen foredling på flere viktige kulturvekster. Vi importerer for eksempel alt plantemateriale på grønnsaker fra utlandet, og det gjør oss sårbare både for sykdommer og for endringer i internasjonale markeder, påpeker Thorstensen.
Ifølge forskeren handler dette ikke bare om teknologi, men også om beredskap og fagmiljøer i Norge.
– Målet må være å bygge sterke norske fagmiljøer som jobber tett med produsentene og med sykdommer som er relevante for norske forhold. Genredigering kan bidra til å bevare og videreutvikle norsk plantemateriale, ikke svekke det.
Han mener økt satsing på genredigering er avgjørende for å redusere importavhengighet.
– Jeg mener det motsatte av det mange frykter: Uten egen kompetanse og egen bruk av genredigering vil vi i større grad bli avhengige av import. Sterke norske miljøer innen genredigering er derfor også en del av løsningen for å bevare norske sorter, avslutter Thorstensen.
KONTAKTPERSON
Tage Thorstensen
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 402 00 909 tage.thorstensen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Hva er CRISPR?
CRISPR er en slags «gensaks» som kan fjerne, legge til eller bytte ut biter av DNA slik man ønsker, i alle typer levende organismer.
Det er håp om at verktøyet kan være med å løse utfordringer knyttet til matsikkerhet, klima og bærekraft.
KONTAKTPERSON
Tage Thorstensen
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 402 00 909 tage.thorstensen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.