Varmere klima gir flere bladlus i Norge – kan naturen selv hjelpe?

Klimaendringene er i ferd med å endre spillereglene for norsk grønnsaksproduksjon. Høyere temperaturer gir lengre vekstsesong, men også tørkestress og bedre forhold for bladlus og andre skadedyr. Når bruken av kjemiske plantevernmidler reduseres, øker behovet for alternative løsninger. Bladlus er allerede blant de viktigste skadedyrene i norske grønnsaker – og varmere klima kan forsterke problemet. Nå ser forskere ved NIBIO nærmere på hvordan klimaet påvirker både bladlus og deres naturlige fiender – og om biologisk kontroll kan bli et viktig verktøy i framtidens grønnsaksproduksjon.

Økende problem

– I dette prosjektet fokuserer vi på bladlus, sier Anne Muola, forsker ved NIBIO i Tromsø.

– Bladlusgruppen omfatter både arter som har vært her lenge, og arter som enten er nye eller på vei nordover fra Mellom-Europa. Vi ser økende problemer i felt, men det er vanskelig å si hvor mye som skyldes færre tilgjengelige sprøytemidler, og hvor mye som henger sammen med klimaendringer. Trolig er det en kombinasjon av begge deler, sier Muola.

Hun forklarer at bladlus er blant skadedyrene som reagerer raskest på temperaturendringer, og at mange grønnsaksprodusenter allerede melder om økende utfordringer.

– Derfor er det et stort behov for grunnleggende kunnskap: Hva er situasjonen i dag? Hva har skjedd de siste ti årene? Og hva kan vi forvente framover? Når temperaturen øker, går utviklingen raskere hos bladlus. Varmere vår- og sommertemperaturer kan gi flere generasjoner i løpet av en sesong, økt spredning og større skadepotensial, sier hun.

Nye arter

Klimaendringene kan også åpne for at nye bladlusarter sprer seg nordover. Dette kan få store konsekvenser for produksjon av grønnsaker, frukt og prydplanter, både på friland og i veksthus.

– I Norge har vi hittil hatt færre problemer enn lenger sør i Europa, men dette kan endre seg. I veksthus er effekten av klimaendringer mindre, mens konsekvensene på friland kan bli store. Mildere vintre kan gjøre det mulig for nye arter å etablere seg fordi kulda ikke lenger setter en effektiv stopp, sier Muola.

Hun peker på erfaringer fra både Norge og Mellom-Europa, der bladlus ikke bare gjør skade ved å suge plantesaft, men også kan spre plantesykdommer.

– Mange bladlus gjør lite direkte økonomisk skade, men de kan spre virus. For eksempel skader bladlus sjelden poteter direkte, men noen få kan overføre virus som senere gir store skader i potetfelt. Klimaendringene kan øke denne risikoen, sier hun.

Ikke svart–hvitt

Sammenhengen mellom klimaendringer og bladlus er likevel ikke entydig. Lengre vekstsesong og mildere vintre kan gi økt forekomst, men effekten er ikke lineær. Ulike arter reagerer forskjellig, og endrede vinterforhold kan også føre til dårligere overvintring for enkelte bladlus.

– Langtidsstudier fra Europa viser en generell trend: Når temperaturen øker dukker det opp bladlus tidligere i sesongen. Dessuten vil nye arter etablere seg. Samtidig ser vi stor lokal variasjon som ikke kan forklares av vær og temperatur alene. Mange faktorer spiller inn, sier Muola.

Målet med forskningen er å bygge kunnskap som kan gjøre grønnsaksproduksjonen mer robust i møte med et klima i endring.

Naturlige fiender

Bladlusenes naturlige fiender spiller en avgjørende rolle i å holde skadedyrbestandene nede. Insekter som snylteveps, marihøner, gulløyer og rovgallmygg bidrar til naturlig regulering og leverer en viktig økosystemtjeneste: biologisk kontroll.

– Bladlus er en kompleks skadedyrgruppe, men tiltak for tilrettelegging for naturlige fiender vil bli et stadig viktigere verktøy i framtiden, særlig når vi får færre kjemiske plantevernmidler tilgjengelig, sier Muola.

Samtidig påvirkes også de naturlige fiendene av klimaendringer.

– Endrede temperatur- og værforhold kan forstyrre samspillet mellom skadedyr og deres fiender. Det gjør helhetsbildet mer komplekst, forklarer hun.

Derfor vil NIBIO-forskerne undersøke hvordan klimaendringer påvirker både bladlus og deres naturlige fiender i Norge – og hva dette betyr for mulighetene for biologisk kontroll i framtidens grønsaksproduksjon.

– Vi skal særlig se nærmere på å kunne legge bedre til rette for at naturlige fiender som allerede finnes i naturen, trives i dyrkingssystemene, sier Muola.

Ulike tiltak

Muola forteller at det finnes alternative midler mot bladlus, og at det allerede er gjort forsøk med lavrisikomidler.

 I tillegg kan man bruke blomsterstriper og kantvegetasjon for å lokke inn nyttedyr som predatorer og parasittoider.

Parasittoider er små insekter som legger egg i eller på andre insekter. Larvene vokser ved å spise opp verten. Dermed holder de skadedyrbestandene naturlig nede.

– Vi bruker blant annet data fra et NIBIO-prosjekt på korn og modellerer samspillet mellom bladlus og deres fiender. Dette hjelper oss å finne ut hvilke faktorer som påvirker dynamikken mest, og forbedre modellene for framtiden.

Forskerne bygger også kunnskapsgrunnlaget gjennom litteraturstudier og erfaringer fra Norsk Landbruksrådgivning, samt diskusjoner med kolleger i Sverige og Danmark.

– De ligger litt foran oss når det gjelder temperaturutvikling og kan gi en pekepinn på hva vi kan forvente her om noen år. Vi vil også hente erfaringer fra Nederland, Nord-Frankrike og Tyskland. Selv om forholdene her først vil bli lik deres om tid, handler dette om kunnskapsbygging og nettverksarbeid med rådgivere og produsenter, påpeker Muola.

Artsbestemmelse

Bladlusproblematikken er kjent for «alle», men det store spørsmålet er hvilke arter det faktisk er snakk om, sier Muola.

– Få kan artsbestemme bladlus, og ulike arter kan gjøre svært ulik skade. Vi ser mye bladlus i felt, men hvilke arter er det egentlig? På kålrot og andre grønnsaker vet vi noe om skadepotensialet, men systematiske vurderinger mangler, forklarer hun.

– For framtiden trenger vi bedre kunnskap for å være forberedt – både for å vurdere ulike planteverntiltak og for å identifisere arter. Tradisjonell artsbestemmelse tar tid og koster mye, men for eksempel kan DNA-barkoding brukes som metode i studier som krever gjennomgang av store mengder prøver, avslutter Muola.