CO₂ utslipp fra dyrket myr kan være lavere enn antatt
Mange dyrkede myrområder langs vestkysten av Norge har relativt høy grunnvannstand på grunn av det fuktige klimaet. I slike områder kan Tier 1‑metoden gi en betydelig overvurdering av CO2-utslippene. Bildet viser et forsøksfelt på dyrket myrjord ved NIBIOs forsøksstasjon på Fureneset i Vestland. Foto: Junbin Zhao
Dyrket myr regnes som en vesentlig kilde til klimagassutslipp i Norges rapportering til FNs klimakonvensjon. En ny studie viser imidlertid at dagens beregningsmetode kan overvurdere CO₂ utslippene, særlig i områder med relativt høy grunnvannstand.
Organisk jord dekker mindre enn ni prosent av Norges landareal, og rundt 65 000 hektar brukes i dag som dyrket mark. Utslippene fra disse arealene er beregnet til over to millioner tonn CO₂‑ekvivalenter årlig. Det er på nivå med utslippene fra rundt 400 000 fossilbiler.
Ny forskning viser at dagens metode kan gi for høye anslag for CO₂-utslipp fra dyrket myr. Dette reiser spørsmål om hvor godt de rapporterte utslippene gjenspeiler faktiske forhold i ulike deler av landet, særlig der grunnvannstanden er høy.
– Det betyr ikke at dyrket myrjord ikke slipper ut klimagasser, men at nivåene kan være lavere enn det som tidligere er lagt til grunn i store deler av landet, sier NIBIO‑forsker Junbin Zhao.
Myrjord og klimagassregnskap
Myrjord inneholder store mengder karbon som er lagret over lang tid. Når myr dreneres til jordbruksformål, kommer jorda i kontakt med luft, og karbon brytes ned og slippes ut som CO₂. Utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O) inngår også i det nasjonale klimaregnskapet.
I dag beregnes utslippene ved hjelp av såkalte Tier 1‑utslippsfaktorer fra FNs klimapanel (IPCC). Dette er standardverdier som brukes når land mangler detaljerte nasjonale målinger.
Metoden er enkel å bruke, men tar i liten grad hensyn til lokale forhold som klima og grunnvannsnivå.
Grunnvannstanden er avgjørende
I studien har forskerne brukt en prosessbasert modell som simulerer samspillet mellom jord, planter, vann og klima. Modellen er kalibrert mot målinger fra to norske myrområder - ett i Vest‑Norge og ett i Finnmark - og deretter brukt til beregninger på 50 steder i landet i perioden 2001–2022.
Resultatene viser at grunnvannstanden er den klart viktigste faktoren for utslippene.
– Når vannstanden er svært lav, samsvarer IPCCs standardverdier godt med modellberegningene. Men når vannstanden er høyere, noe som er vanlig mange steder i Norge, gir Tier 1‑metoden langt høyere utslipp enn modellen vår tilsier, forklarer Zhao.
Ifølge studien kan utslippene i mange områder være 31 til 88 prosent lavere enn dagens standardmetode tilsier.
Klima og regionale forskjeller
Studien viser også at klima påvirker utslippene. I varmere deler av landet, med lengre vekstsesong, kan planteopptak av CO₂ delvis kompensere for utslipp fra jorda.
Dermed kan samme jordtype gi ulike utslipp avhengig av hvor i landet den ligger.
– Dette viser hvor vanskelig det er å bruke én felles utslippsfaktor for hele landet, sier forskningssjef Gunnhild Søgaard ved NIBIO.
Kan påvirke klimatiltak
Når utslippene fra dyrket myrjord blir overvurdert, kan også mulighetene for å kutte utslipp fremstå feil. Det kan gjøre det vanskeligere å vurdere hvilke klimatiltak som faktisk gir best effekt.
Generelt gir mer detaljerte beregninger, såkalte Tier 2‑ og Tier 3‑metoder mer treffsikre tall. Disse bygger på norske målinger og modeller som i større grad tar hensyn til lokale forhold.
Samtidig krever metodene mer omfattende data fra myrområder over hele landet, enn det som er tilgjengelig i dag.
– Mer presise beregninger vil gjøre det mulig å lage mer målrettede klimatiltak, sier NIBIO‑forsker og medforfatter Christian Wilhelm Mohr.
– Da kan innsatsen rettes mot områdene med høye utslipp, i stedet for å bruke de samme tiltakene overalt – også der utslippene er lave.
Behov for flere målinger
Forskerne bak studien understreker at funnene ikke betyr at standardmetoden for å beregne utslipp er «feil», men at den er grov og innebærer stor usikkerhet.
– Dette gjelder særlig i land med store variasjoner i klima og dreneringsforhold, som Norge, sier Zhao.
Han peker på behovet for flere feltmålinger og bedre kunnskap om hvordan grunnvannstand og drift varierer mellom ulike myrområder. Økt datainnsamling vil kunne gi et sikrere grunnlag for fremtidige klimagassregnskap, noe som igjen kan bidra til mer målrettede og effektive klimatiltak.
KONTAKTPERSON
Junbin Zhao
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 413 71 584 junbin.zhao@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Hva betyr Tier 1, Tier 2 og Tier 3 i IPCCs klimaregnskap?
IPCC (FNs klimapanel) deler metoder for å beregne klimagassutslipp inn i tre nivåer – såkalte tiers. Tier‑nivået sier noe om hvor detaljert og datakrevende beregningene er.
Tier 1
Den enkleste metoden. Bruker globale standardverdier (utslippsfaktorer) og begrenset bruk av nasjonale data. Metoden er ment for land med lite måledata, men gir ofte høy usikkerhet.
Tier 2
Bygger på samme rammeverk som Tier 1, men bruker lands‑ eller regionspesifikke utslippsfaktorer. Dette gir mer presise estimater, men krever nasjonale målinger.
Tier 3
Den mest avanserte tilnærmingen. Bruker detaljerte modeller og/eller omfattende måleserier som fanger opp lokale forhold, variasjon over tid og ulike driftsformer. Gir de mest presise beregningene, men er også mest ressurskrevende.
Ifølge IPCC regnes Tier 2 og Tier 3 som mer nøyaktige enn Tier 1, særlig for utslippskilder der klima, arealbruk og drift varierer mye mellom regioner.
KONTAKTPERSON
Junbin Zhao
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 413 71 584 junbin.zhao@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.