Bli kjent med pollinatorene

De 211 bieartene som finnes i Norge er avgjørende for mye av frukt- og bærproduksjonen vår. Samtidig er nesten en tredel av artene rødlistet, og 18 prosent regnes som truet.

Fremdeles mange ukjente pollinatorer

På verdensbasis er det beskrevet rundt 350 000 dyrearter som hjelper til med pollineringsarbeidet. Insektene er både flest i antall arter og mest mangfoldige i hvilke planter de pollinerer, og regn es derfor som de viktigste pollinatorene.

– Insektene tilhører en enorm gruppe med over én million kjente arter. Her i Norge er det registrert 17 000 insektarter, men det reelle mangfoldet er trolig langt høyere. Man antar at så mye som 90 prosent av verdens insektarter fremdeles ikke er beskrevet, forteller NIBIO-forsker Jørund Johansen.

Blomsterfluer, sommerfugler og biller er blant pollinatorene som hver dag bidrar til å holde liv i grønne arealer og økosystemer. Blomsterfluene gjør også en ekstra innsats i landbruket fordi larvene lever av bladlus, som er et viktig skadedyr.

Av sommerfuglene ser det ut til at de nattaktive nattsvermerne er mye viktigere pollinatorer enn man tidligere har trodd.

– Nye studier med kamerafeller om natta har vist at nattsvermerne kan stå for en stor andel av blomsterbesøkene på for eksempel rødkløver. Mange av dem er også store og hårete, og kan ta med seg mye pollen i løpet av et besøk, forteller Johansen.

Han peker også på billene som en ofte oversett gruppe pollinatorer.

– Billene er kanskje ikke de mest kjente pollinatorene, men mye tyder på at de er de eldste. De stod trolig for pollinering av tidlige frøplanter for mellom 100 og 140 millioner år siden.

De mangfoldige biene

Det finnes rundt 25 000 biearter i verden. Noen lever i store samfunn, mens andre er solitære og lever helt eller delvis alene. Enkelte snylter også på andre bier, på samme måte som gjøken gjør blant fuglene. Noen bier ligner på blomsterfluer, andre minner mest om maur. Felles for alle biene er at de er avhengige av pollen og nektar for å overleve og formere seg.

– De norske bieartene utgjør under én prosent av det globale artsmangfoldet av bier. Det skyldes i stor grad at vi bor langt mot nord og har et kjøligere klima enn mange arter foretrekker. Humlene ser derimot ut til å trives bedre i et kaldere klima, forteller Johansen.

35 av bieartene i Norge er humler. Det utgjør rundt 13 prosent av verdens humlearter.

De fleste bier besøker mange ulike blomsterarter og kalles derfor generalister. Andre er spesialister og er avhengige av én eller noen få plantearter.

Vårsandbia besøker helst selje og vier som blomstrer tidlig på våren. Lushatthumla besøker nesten bare tyrihjelm på midtsommeren, mens blåklokkebia er avhengig av blåklokke på sensommeren og høsten.

Her bor biene

Det finnes bier de fleste steder der det er varmt og blomsterrikt, som i gamle slåtteenger, beitemarker, frukthager og lyngheier.

Samtidig har ulike arter ulike krav til leveområder.

Fjellhumla og berghumla trives best i fjellet, mens kysthumla og kystsandbia foretrekker områdene langs kysten.

– De fleste biene i Norge er solitære og bygger reir i bakken, gjerne i solrike skråninger med bar jord. Mange humler flytter inn i forlatte bol etter gnagere og tiltrekkes av lukta av muselort om våren, forteller Johansen.

Andre bier bygger reir i trær eller trevirke, ofte i ganger som biller tidligere har gnagd ut. Det er slike ganger mange prøver å etterligne når de bygger insekthotell.

Hvorfor er biene truet?

I Norge er mange av pollinatorene truet, særlig biene. De viktigste årsakene er utbygging, oppdyrking og gjengroing, som fører til at biene mister leveområdene sine.

– Tiltak som privatpersoner gjør kan virke små i det store bildet, men dersom mange bidrar lokalt, vil det utvilsomt hjelpe lokale bestander, sier Johansen.

Han anbefaler å la plena gro og vente med gressklipperen til blomster og kløver er ferdigblomstret. Regionale frøblandinger med blomsterarter som er tilpasset lokale pollinatorer kan også bidra. Gamle og hule trær bør få stå, særlig gamle eiker som er viktige leveområder for mange insekter, inkludert pollinatorer.

For dem som ikke har stor hage eller gamle trær, kan insekthotell og humlekasser være gode alternativer i tettbygde områder.

Heftet skal gjøre det enklere å kjenne igjen artene

Målet med det nye heftet er å gi mer kunnskap om hvordan planter pollineres, og om de ulike pollinerende insektene som finnes i Norge.

– Vi går nærmere inn på biene spesielt. I tillegg presenterer vi en forenklet identifiseringsnøkkel. Den kan hjelpe leserne med å finne ut hvilket pollinerende insekt de har funnet, forklarer NIBIO-forsker Silje Maria Midthjell Høydal.

Mange insektarter er vanskelige å identifisere uten lupe eller mikroskop. Humlene er et unntak, siden mange arter kan kjennes igjen på fargene og mønsteret i den tykke pelsen.

I heftet finnes derfor også en oversikt over fargemønstrene til flere av humleartene våre.

– De andre villbiene er vanskeligere å identifisere uten forstørrelse, men vi har laget en oversikt som forhåpentligvis kan hjelpe leseren å skille dem ut fra hvor de bygger reir, fortsetter Høydal.

– En del strukturer på de mindre biene kan være vanskelige å se uten å fange bien i et glass. De solitære biene er heldigvis lite aggressive og kan slippes fri igjen etterpå uten at de stikker.

Og da er det bare å la humla – eller bia – suse.