Arne Bardalen
Special Adviser (OAP Agreement)
Abstract
Rapporten gir en overordnet beskrivelse av hvordan drøvtyggerbasert jordbruk påvirker arealer, natur og økosystemer i Norge, og hvorfor disse påvirkningene må forstås i en særnorsk kontekst. Norge har lite dyrkbar jord, store grovfôrarealer og omfattende utmarksressurser, noe som gjør drøvtyggere sentrale for både matsikkerhet og forvaltning av kulturlandskap. Rapporten viser at jordbrukets effekter kan være både positive og negative, avhengig av driftsformer og lokale forhold. Beiting i inn- og utmark opprettholder naturtyper og hindrer gjengroing, mens opphør av drift gir tap av biologisk mangfold og kulturlandskap. Samtidig kan intensiv produksjon lokalt gi økt avrenning, jordpakking og redusert artsmangfold. Politiske rammer, regelverk, klimarisiko og strukturelle endringer påvirker utviklingen i sektoren og dermed også naturpåvirkningen. Det anbefales videre arbeid for å systematisere kunnskapen, utvikle indikatorer og analysere drivkrefter, med mål om bedre dokumentasjon og styrket bærekraft i drøvtyggerproduksjonen.
Authors
Ingrid Flatland Sigridur Dalmannsdottir Randi Berland Frøseth Bjørn Arild Hatteland Birgitte Henriksen Mats Höglind Annbjørg Kristoffersen Eldrid Lein Molteberg Till Seehusen Hilde Haug Simonhjell Anita Sønsteby Pia Heltoft Thomsen Ingunn M. Vågen Wendy Marie Waalen Ingunn Øvsthus Arne BardalenAbstract
Dette notatet gir en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og relevans for klimatilpasning for de mest sentrale planteproduksjonene, dvs. korn, grovfor, grønnsaker og potet, frukt og bær. Notatet tar utgangspunkt i teksten i ulike fagnotater fra 2016, og oppdaterer beskrivelsene med oppdatert kunnskap relevant for de ulike produksjonene. Økt gjennomsnittstemperatur, økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren og en lengre vekstsesong er fordeler som vil kunne utnyttes. På den annen side vil økt nedbør og mer ekstremvær i fremtiden bli utfordringer som må håndteres. Notatet peker på både utfordringer, muligheter og kunnskapsbehov for å lykkes i klimatilpasningsarbeidet.
Abstract
Rapporten beskriver arbeidet med klimatilpasning i landbruket, både jord- og skogbruket, i Sverige, Finland, Østerrike, Sveits og Storbritannia. For helhet er det inkludert omtale av hvordan landene arbeider på overordnet nivå og hvordan tilpasningen i landbruket er integrert i de overordnede og tverrsektorielle strategiene og planene for klimatilpasning. Det beskrives hvordan landene organiserer og prioriterer klimatilpasning politisk og administrativt, hvordan risikovurdering og kunnskapsgrunnlag utvikles og brukes, og hvilke tiltak som prioriteres i jordbruk og skogbruk. Det er også omtale av sentrale kunnskapsinstitusjoner og rådgivende utvalg som støtter og evaluerer arbeidet med klimatilpasning. Felles for landene er en sterk vekt på risikoanalyse, sektorintegrering og behovet for systematisk oppfølging. Samtidig varierer styringsmodeller, finansiering og graden av gjennomføring betydelig. I rapporten peker vi også på læringspunkter som kan være aktuelle å vurdere i norsk sammenheng — spesielt knyttet til bruken av uavhengige fagkomitéer, helhetlig styring, integrering i sektorpolitikk, strukturerte rammeverk for tilpasningsarbeidet, ordninger for risikoavlastning og behovet for bedre systemer for overvåkning, evaluering og læring (MEL-systemer).