Henk Maessen

Rådgiver

(+47) 901 15 629
henk.maessen@nibio.no

Sted
Særheim

Besøksadresse
Postvegen 213, NO-4353 Klepp stasjon

Til dokument

Sammendrag

A greenhouse climate-crop yield model was adapted to include additional climate modification techniques suitable for enabling sustainable greenhouse management at high latitudes. Additions to the model were supplementary lighting, secondary heating and heat harvesting technologies. The model: 1) included the impact of different light sources on greenhouse air temperature and tomato production 2) included a secondary heating system 3) calculated the amount of harvested heat whilst lighting was used. The crop yield model was not modified but it was validated for growing tomato in a semi-closed greenhouse equipped with HPS lamps (top-lights) and LED (inter-lights) in Norway. The combined climate-yield model was validated with data from a commercial greenhouse in Norway. The results showed that the model was able to predict the air temperature with sufficient accuracy during the validation periods with Relative Root Mean Square Error <10%. Tomato yield was accurately simulated in the cases under investigation, yielding a final production difference between 0.7% and 4.3%. Lack of suitable data prevented validation of the heat harvest sub-model, but a scenario is presented calculating the maximum harvestable heat in an illuminated greenhouse. Given the cumulative energy used for heating, the total amount of heating pipe energy which could be fulfilled with the heat harvestable from the greenhouse air was around 50%. Given the overall results, the greenhouse climate(-crop yield) model modified and presented in this study is considered accurate enough to support decisions about investments at farm level and/or evaluate beforehand the possible consequences of environmental policies.

Sammendrag

Dagens produksjonsmetode av veksthusgrønnsaker gir betydelig utslipp av næringsstoffer. Det er en situasjon som er uønsket og kan føre til forurensing av nærmiljøet, bruk av for mye næringsstoffer og økonomisk tap for produsenter. Registreringer viser at avrenningsprosenter kan variere mellom 30 og 40 % i tomat og agurk. Tapet av næringsstoffer ble estimert. Det ble påvist at det er mulig å begrense mengde avrenningsvann ved å tilpasse vanningsteknikk. Men bruk av denne vanningsteknikken forutsetter at vanntilførselen er 100% nøyaktig. Avvik vil ha store konsekvenser for avling og/eller kvalitet av produktene og dermed for økonomien for den enkelte produsent, og er dermed enda ikke forsvarlig. Resirkulering av avrenningsvann er teknisk mulig. Det vil redusere avrenningen med tilnærmet 100%. Desinfeksjon av avrenningsvann er helt nødvendige for å unngå spredning av sykdommer. Det er god erfaring med gode teknikker fra utlandet, og teknikkene er beskrevet i rapporten. Resirkulering vil kreve en investering i bl.a. oppsamlingstanker, rensesystemer og en ny gjødselblander. Denne investeringen vil øke produksjonskostnader for gartnerier med et gjennomsnittsareal på 1000-3000 m2 med ca 25 %. Besparelsen av utgifter for gjødsling og vann er estimert på 0,10 til 0,15 nok/kg. Rapporten konkluderer at det er pr i dag for de fleste bedrifter ulønnsom å investere i et slikt vanningssystem.

Sammendrag

Fem nye mjøldoggtolerante sorter ble vurdert i forhold til målesorten "Aviance" i paraplykultur våren 2008. Resultatene viser at de nye sortene ikke er noe vesentlig bedre alternativ. "Aviance" anbefales fortsatt som hovedsort til vårplanting, mens "Shakira" fortsatt er hovedsort for sommer- og høstplanting i paraply.

Sammendrag

Fem nye mjøldoggtolerante sorter ble sammenlignet med målesorten "Rapides" i lyskultur med nedsenking og planting om våren. Resultatene viste at ingen av sortene var et klart bedre alternativ enn "Rapides".

Sammendrag

Fem nye mjøldoggtolerante sorter ble sammenlignet med målesorten "Rapides" i lyskultur med nedsenking og planting om høsten. Det ble ikke funnet forskjell i avling mellom sortene. Selv om det ble påvist forskjeller i agurkkvalitet, tidlighet og mjøldoggtoleranse, var ingen av sortene et klart bedre alternativ enn "Rapides".

Sammendrag

Veiledningsprøvinger i agurk høsten 2006 viste klare forskjeller mellom sortene både i avling, kvalitet og mjøldoggtoleranse. Fem nye mjøldoggtolerante sorter ble vurdert i forhold til målesorten "Aviance" i paraplykultur. Resultatene viser at de nye sortene har bedre holdbarhet og mjøldoggtoleranse enn "Aviance*. Når det vurderes både avling, kvalitet og mjøldoggtoleranse, er den nye sorten "Shakira" et bedre valg enn "Aviance

Sammendrag

Fire nye klasetomatsorter ble vurdert i forhold til målesorten "Cedrico". Resultatene viser at nye sorter med bedre smak også har noen negative egenskaper.

Sammendrag

Fire nye tomatsorter til løs plukking ble vurdert i forhold til målesortene "Cedrico" og "Espero". I årets prøving ble også smaksegenskapene testet. Resultatene viser at de nye sortene har flere gode, men desverre også mindre gode egenskaper.