Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Presisjonsgjødsling innebærer å tilpasse gjødslingen til plantenes spesifikke behov for næringsstoffer på ulike steder innen et skifte. Det krever både effektiv kartlegging av dette behovet og utstyr som kan tildele variabel mengde gjødsel.
Bruk av antibiotika fører noen ganger til at bakterier utvikler resistens overfor medisiner vi bruker for å behandle syke mennesker og dyr. Norge og en rekke andre land overvåker antibiotikabruk og har strategier for å unngå unødig bruk.
Hamp er en av våre eldste kulturplanter, kjent og sannsynligvis dyrket i Norge allerede i vikingtiden.
Det nasjonale klimagassregnskapet består av 5 sektorer og utvikles årlig gjennom et samarbeid mellom Miljødirektoratet, SSB og NIBIO. NIBIO har ansvaret for arealbrukssektoren. Denne sektoren er for noen bedre kjent under det engelske begrepet LULUCF, som står for Land Use, Land Use Change and Forestry.
I gjødslingshåndboka finner du grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivninga. Den inneholder gjødslingsnormer for vekstene korn, oljevekster, erter, potet, grønnsaker, eng og fôrvekster, frukt og bær. Videre finner du korreksjonstabeller for jordas bidrag av næringsstoff og forventet gjødseleffekt av husdyrgjødsla.
Intensive, kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner i Norge er i dag basert på en god del importerte fôrråvarer, spesielt proteinkilder som soya og raps. Produksjonen av slike vekster, spesielt soya, er forbundet med ensidig drift, avskoging, og et relativt høyt vannforbruk. I en verden med økende geopolitisk uro, gjør vår importavhengighet til slike fôrråvarer oss dessuten sårbare. I NIBIO utforsker vi en rekke ulike alternativ for å redusere denne sårbarheten gjennom å komme opp med alternativ som bidrar til større norskandel i fôret.
Ved utslipp til sårbare resipienter kan etterpolering - ekstra rensing etter minirenseanlegget, være nødvendig. Valg av etterpoleringsløsning vil variere, avhengig av hvilke parametere det er ønskelig å fokusere på i forhold til etterpoleringseffekt. Resipientens kapasitet og tåleevne vil ofte definere behovet for etterpolering. Ofte er kravet til etterpolering forbundet med krav til badevannskvalitet, og dermed krav til reduksjon av sykdomsfremkallende organismer.
Senter for presisjonsjordbruk ligger på NIBIO Apelsvoll ved Kapp i Østre Toten. Senteret ble etablert i 2016. Senterets formål er å bidra til et ressurseffektivt og bærekraftig jordbruk gjennom å gjøre vegen kortere fra ny teknologi utvikles til den kommer bonden til gode.
Evalueringen har vurdert ny kunnskap siden 2014 om effekter av gjødsling på klima, vannmiljø og naturmangfold, og har konkludert med at det ikke har kommet ny forskning som endrer tidligere anbefalinger.