Jordsmonnklassifikasjon
Regosol
Regosol kommer av det greske ordet rhegos som betyr teppe. Betydningen i denne sammenhengen er et svakt utviklet matjordlag som ligger som et teppe over upåvirket opphavsmateriale.
Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Regosol kommer av det greske ordet rhegos som betyr teppe. Betydningen i denne sammenhengen er et svakt utviklet matjordlag som ligger som et teppe over upåvirket opphavsmateriale.
Stagnosol kommer fra det latinske verbet stagnare som betyr å oversvømme. Navnet viser til jordsmonn som har problemer med å drenere bort overflatevann.
Podzol kommer fra de russiske ordene pod som betyr under og zola som betyr aske. Navnet peker på det svarte eller rustrøde B-sjiktet som i en udyrket Podzol vanligvis ligger under et askefarget utvaskingssjikt.
I Vestfold utgjør jordbruksarealet 19,5 % av totalt landareal i fylket. Nesten 70 % av dette arealet benyttes til kornproduksjon, og omlag 21 % benyttes til grovfôr. Det dyrkes også betydelig med frukt, potet og grønnsaker i fylket.
Arealbarometeret viser produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk i Norge. Samtidig viser det hvordan jordbruksarealene brukes.
Kartet Mest begrensende egenskap deler jordsmonnkartlagt areal inn i elleve ulike klasser i henhold til den mest begrensende jordegenskapen på arealet. Arealet kan i tillegg ha flere mindre begrensninger. Kartet ble oppdatert den 31. mai, 2022, og dette kan ha ført til endringer i klasseinndelingen for noen arealer.
Finnmark har rundt 146 000 dekar jordbruksareal og er det fylket som har minst jordbruksareal i landet vårt. Det utgjør bare 0,3 % av det totale landarealet i fylket. Det produseres grovfôr på nesten alt arealet. Finnmark er et av de fylkene i landet hvor størst andel av jordbruksarealet går ut av produksjon.
Rogaland er et av de viktigste matfylkene i landet vårt. De store, sammenhengende jordbruksarealene på Jæren egner seg godt til intensiv drift. 11,4 % av arealet i Rogaland benyttes til jordbruk. En stor andel av melke- og kjøttproduksjonen i landet vårt foregår i Rogaland. Som i de fleste fylkene i Norge, dominerer grassproduksjonen, men det dyrkes også en god del potet og grønnsaker i Rogaland.
I Møre og Romsdal er 4,3 % av det totale arealet jordbruksareal. Møre og Romsdal er et grasfylke. Grovfôrbaserte husdyrproduksjoner (melk, storfekjøtt, sau og geit) står for den største delen av omsetningen, verdiskapingen og sysselsettingen i jordbruket. Resten er fordelt på bær/frukt/grønsaker, korn, egg og gris.
I Agder er 2,3 % av det totale arealet jordbruksareal. 94,4 % av jordbruksarealet i drift brukes til grovfôrproduksjon og beite for husdyr. Grovfôrbasert melk- og storfeproduksjon står for den vesentlige verdiskapningen, med tyngdepunkt på Lista i Farsund. I indre strøk er det sauehold som dominerer.