Jordsmonnkartlagt areal i kommunene i Rogaland

Rogaland er et av de viktigste matfylkene i landet vårt. De store, sammenhengende jordbruksarealene på Jæren egner seg godt til intensiv drift. 11,4 % av arealet i Rogaland benyttes til jordbruk. En stor andel av melke- og kjøttproduksjonen i landet vårt foregår i Rogaland. Som i de fleste fylkene i Norge, dominerer grassproduksjonen, men det dyrkes også en god del potet og grønnsaker i Rogaland.

Tabellen nedenfor viser hvor mange prosent av fulldyrka og overflatedyrka jordbruksareal i AR5 som er jordsmonnkartlagt i hver enkelt kommune. For kommuner med mer enn 50 % kartlagt areal finnes det også  jordsmonnstatistikk  på denne siden. Jordsmonnstatistikken viser prosentvis utbredelse av ulike jordegenskaper i kommunen, som erosjonsrisiko, jordkvalitet og dreneringsbehov. Her finner du også opplysninger om hvor stort totalareal som er kartlagt i kommunen. 

KommuneKommunenummerProsent jordsmonnkartlagt av fulldyrka og overflatedyrka areal i AR5
Eigersund11012,4
Stavanger110353,2
Haugesund11060,0
Sandnes110883,6
Sokndal11111,3
Lund11120,0
Bjerkreim11140,8
111993,8
Klepp112096,4
Time112194,8
Gjesdal11223,4
Sola112494,7
Randaberg112797,7
Strand11304,0
Hjelmeland11331,6
Suldal11342,7
Sauda11352,7
Kvitsøy11440,0
Bokn114517,0
Tysvær114623,6
Karmøy11491,4
Utsira11510,0
Vindafjord11600,8
   

 

Hvert år utføres heldekkende jordsmonnkartlegging i noen utvalgte kommuner. De fleste kommuner vil etter en slik avsluttet kartlegging ha fått fra 80 til nær 100 % av jordbruksarealet kartlagt. Nydyrket areal etter avsluttet kartlegging vil vanligvis ikke blir kartlagt. De fleste år ajourføres i tillegg noen få kommuner som ble kartlagt på 80 og begynnelsen av 90 tallet for å få med nye arealer og for å rette opp evt. feil.

Mellom 2006 og 2016 ble det utført en utvalgskartlegging  av jordbruksarealer i hele Norge. Utvalgskartleggingen er basert på et forhåndsdefinert 9x9 km rutenett der det er etablert 0,9 km² store flater (såkalte AR 9x9-flater) som jordsmonnkartlegging utføres på. Kartleggingen la grunnlaget for å utarbeide en nasjonal statistikk for jordsmonnet i Norge. Dette er grunnen til at de fleste kommuner i Norge har en liten prosent jordsmonnkartlagt areal. I tillegg har NIBIO hatt begrensede oppdrag i noen kommuner, f.eks. i forbindelse med veiutbygging, kartlegging med tanke på oppstart av nye produksjoner m.m.