Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Jord filtrerer og renser vann. Men jord kan også være kilden til forurensning av vassdrag på grunn av avrenning og erosjon. Jordsmonnkartene fra NIBIO inneholder aktuell informasjon for alle som er engasjert i kommunalt og regionalt miljøarbeid relatert til dyrka mark.
Jordressursene våre er verdifulle. Arealene med dyrka jord gir oss mat på bordet både i fredstid og krisetid. Disse arealene er det kommunene som har ansvaret for å forvalte. Statistikk og kart gir kunnskap som bidrar til en langsiktig og trygg forvaltning av landets jordbruksarealer.
Per 2024 er jordsmonnkartlegging utført på 60 % av Norges fulldyrka og overflatedyrka jord. I mange kommuner og i noen fylker er hele eller store deler av denne jorda kartlagt. Men siden heldekkende kartlegging også mangler i mange kommuner, ble det i perioden 2006 – 2016 utført jordsmonnkartlegging av 0,9 km² store utvalgsflater i et predefinert 9x9 km rutenett. Denne utvalgskartleggingen har gjort det mulig å lage estimert jordsmonnstatistikk for Norge og landets fylker, i påvente av at heldekkende jordsmonnkartlegging finnes for alle kommunene i landet.
Kartet Forstyrrelser utover jordarbeiding/grøfting inndeler jordsmonnkartlagte arealer i 10 klasser basert på om arealet har vært gjenstand for menneskelig aktivitet utover vanlig jordarbeiding/grøfting, eller ikke. Kartet ble første gang publisert 31. mai, 2022 og erstatter kartet Planering.
Kunnskap om jord er en forutsetning dersom framtidens planlegging innenfor arealbruk, miljø og jordbruk skal være bærekraftig. På denne siden finner du både beskrivelser og eksempler på hvordan jordsmonnkart kan brukes i arealplanlegging, miljøplanlegging og driftsplanlegging.
Kartet Mest begrensende egenskap deler jordsmonnkartlagt areal inn i elleve ulike klasser i henhold til den mest begrensende jordegenskapen på arealet. Arealet kan i tillegg ha flere mindre begrensninger. Kartet ble oppdatert den 31. mai, 2022, og dette kan ha ført til endringer i klasseinndelingen for noen arealer.
Lurer du på hvor mye av jordbruksarealet i et fylke eller en kommune som har blitt jordsmonnkartlagt? Da kan du se i tabellen nedenfor. Klikker du på fylket, kommer du til en ny tabell som viser alle fylkets kommuner og hvor mange prosent av jordbruksarealet i kommunen som er jordsmonnkartlagt.
Tap av jordbruksarealer til andre formål ble for alvor en utfordring i kjølvannet av den industrielle revolusjon. Registrering av omdisponert jordbruksareal i Norge kom i gang etter annen verdenskrig. På denne siden finnes tilgjengelig statistikk og kartgrunnlag som gir et bilde av omdisponering, nedbygging og til dels gjengroing av jordbruksareal etter 1945.
I 20-årsperioden 1985–2006 økte summen av jordbruksarealet i Norge med ca. 8 %, men gjennom omdisponering og nydyrking var arealet “på flyttefot” til områder med dårligere jordkvalitet og klimatiske forhold. Vi laget i 2011 en oversikt basert på tilgjengelige data om befolkning og arealressurser for å vise hvor jordbruksarealer kan være mest utsatt for nedbygging. Kanskje dette er like aktuelt i dag?