
Blomster i kulturlandskapet
Sløke
Sløke, Angelica sylvestris, er en flerårig plante som kan bli opptil 2 meter høy. Sløke blomstrer i juli - august, med små hvite blomster i en hvelvet eller nesten halvkuleformet skjerm. Stengelen er hul.
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Sløke, Angelica sylvestris, er en flerårig plante som kan bli opptil 2 meter høy. Sløke blomstrer i juli - august, med små hvite blomster i en hvelvet eller nesten halvkuleformet skjerm. Stengelen er hul.
Husdyra har gjennom flere tusen år med beiting påvirket fjellregionen og er en bærebjelke i fjellandbruket i Norge. Gjennom beiting høstes store fôrressurser i utmarka, noe som er en viktig del av ressursgrunnlaget for landbruket i fjellregionen. Husdyra sin beiting gir oss både mat og tekstiler (ull), de er en forutsetning for at vi kan ta vare på biologisk mangfold, og avgjørende for hvordan fjellandskapet vil utvikle seg i fremtiden.
Grunnkartet for bruk i arealregnskap er et nytt, nasjonalt grunnkart sammensatt av eksisterende informasjon om arealdekke, arealbruk og økosystemer. Kartet er utviklet gjennom et samarbeid mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Bekjempelse av snegler i privathager består av to deler. Først indirekte ved å fjerne sneglenes gjemmesteder, deretter direkte beksjemping ved dreping, fellefangst eller bruk av sneglemidler.
Gardsdrift i fjellbygder skjer i et krevende klima med skiftende værforhold. Avlinger blir ofte lågere og kostnader høgere enn under bedre dyrkingsforhold. Samtidig er det mange samfunns- og miljøverdier knyttet til fjellandbruket. For å sikre disse verdiene blir det i mange europeiske land gitt ekstra støtte til landbruket i fjellbygder.
Fjellandbruket og bygdene kringom i fjell Noreg har vore viktige i forminga av den norske identiteten. Her er landbruket relativt sett viktigare enn i dei fleste andre bygder, samtidig veks det fram ei reiselivsnæring som i stor grad «beitar» på dei estetiske omgivnadane skapt og vedlikehalde av landbruket. Likevel har me over lang tid sett at fjellbygdene så vel som fjellandbruket slit med tildels store utfordringar.
Tilskuddskartet tar hensyn til både flateerosjon og drågerosjon og deler jordbruksareal inn i seks ulike klasser. I august 2023 kom en ny versjon av tilskuddskartene basert på en oppdatert og forbedret database. Tilskuddskart finnes nå for alle jordsmonnkartlagte kommuner.
Skog dekker litt over 12 millioner hektar og utgjør nesten 38 prosent Norges landareal. Bartredominert skog dekker 57 prosent av skogarealet og 41 prosent er lauvtredominert. Nasjonalparker og naturreservater med skog som vernetema utgjør omlag 4,3 prosent av skogarealet (1.1.2018). Det står nå 963,6 millioner kubikkmetere med tømmer i Norges skoger, og tilveksten er på 24,6 millioner kubikkmetere pr. år.
Her finn du pressemeldingar frå tidlegare år.