
Jordsmonnklassifikasjon
Phaeozem
Phaeozem er sammensatt av det greske ordet phaios som betyr mørk og det russiske ordet zemlja som betyr jord eller land. Navnet viser til det mørke, næringsrike matjordlaget som er karakteristisk for denne gruppen.
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Phaeozem er sammensatt av det greske ordet phaios som betyr mørk og det russiske ordet zemlja som betyr jord eller land. Navnet viser til det mørke, næringsrike matjordlaget som er karakteristisk for denne gruppen.
Histosol kommer fra det greske ordet histos som betyr vev som i plantevev og viser i denne sammenhengen til ”jordsmonn av planterester”.
Leptosol kommer fra det greske ordet leptos som betyr tynn og viser i denne sammenhengen til ”grunt jordsmonn”.
Cambisol kommer av det italienske verbet cambiare som betyr å forandre. . Navnet viser til at opphavsmaterialet er forandret av jordsmonndannende prosesser.
Stagnosol kommer fra det latinske verbet stagnare som betyr å oversvømme. Navnet viser til jordsmonn som har problemer med å drenere bort overflatevann.
Kartet Organisk materiale inndeler jordsmonnkartlagte arealer i seks klasser basert på mengde organisk materiale i overflatesjiktet, samt tykkelse på eventuelt organisk jord. Den 31. mai, 2022, ble kartet oppdatert og dette kan har ført til endringer i klasseinndelingen for noen arealer.
Kartet "Naturlige betingelser for salatdyrking" inndeler fulldyrka jordkartlagte arealer i sju klasser basert på hvert areals naturlige betingelser for dyrking av salat.
Kartet "Naturlige betingelser for bønnedyrking" inndeler fulldyrka jordkartlagte arealer i sju klasser basert på hvert areals naturlige betingelser for dyrking av bønner.
Karbonlandbruk ("carbon farming" på engelsk) er måter å dyrke på som fører til mer lagring av karbon i jorda. Økt karboninnhold i jord leder til god jordhelse og kan gi større avlinger. Samtidig bidrar det til å forminske utslippet av drivhusgasser som CO2, ettersom karbonet som bindes i jorden ikke tapes til atmosfæren. Slik dyrking er dermed et godt tiltak for å forbedre tilstanden til jordbruksjord, samtidig som det er et klimatiltak. Karbonlandbruk har fått et stort fokus i nasjonal og internasjonal klimapolitikk. I forskningen som har fulgt i kjølvannet er flere gjennomgående emner og utfordringer blitt synliggjort.