Villeple
Små og sure, men med stor betydning! De fleste som smaker villeple vil mene at de er helt uspiselige. Men de har vært historisk viktige for utvikling av dyrkede epler, og har genetisk variasjon som det er lurt å ta vare på.
Villeple (Malus sylvestris) er Vest-Europas ville epleart. Villeplet her til lands har genetisk variasjon som er unik for Norge og som er viktig å bevare. Dyrkede hageepler stammer ikke direkte fra denne arten, men fra en asiatisk slektning. Da folk tok med seg det asiatiske eplet langs silkeveien fra Asia til Europa, fikk man imidlertid innkrysning også fra andre ville eplearter, blant annet vår egen, som har hatt betydning for utvikling av lokale sorter.
Bevaring
Villeple vokser spredt i et smalt belte langs kysten fra Østfold til Nord-Trøndelag, gjerne kun som enkelttrær eller noen få individer. På Inderøy finnes trolig verdens nordligste forekomst av villeple. Villeple trenger lys og åpen plass for å trives. Gjengroing er derfor en stor trussel. Vi står i fare for å miste en viktig art i kulturlandskapet og verdifull genetisk variasjon. Variasjon som kan være interessant både for foredling og utvikling av nye produkter. Det er allerede noe etterspørsel etter å bruke villeple i ciderproduksjon, for økt syrlighet.
En annen trussel mot det ville eplet, er at det krysser seg med hageeple og danner hybrider i norsk natur. For å ta vare på den genetiske variasjonen er det derfor viktig å bevare reine villepler. På øya Jomfruland i Kragerø, som også er nasjonalpark, vokser det mange reine villepler. Der er bevaringstiltak satt i gang, og både hageepler og hybrider har blitt fjernet fra nasjonalparken. Flere andre steder er det gjort undersøkelser for å kartlegge hvor utbredt hybridiseringen er.
Kjennetegn
Villepletrærne er relativt små, 8-10 meter høye og frittstående. De har ofte et virvar av greiner. Viktige kjennetegn for å identifisere et reint villepletre er manglende hår på undersida av bladene, tynne årsskudd, greintorner, uryddig vekst og epler som er mindre enn 3,5 cm og mer eller mindre uspiselige, sure og beske.
Historisk tilbakeblikk
I arkeologiske utgravninger i Europa er det funnet villeple tilbake til steinalderen. En bøtte med villepler ble også funnet da de i sin tid gravde fram Osebergskipet. Skipet var bygd på Sørvestlandet i år 820 e.Kr. Dette viser at det ville eplet har vært i bruk tidligere, blant annet til eplemost. Klostre var pionerer i fruktdyrking og villeple ble brukt som podestamme. I norske planteskolekataloger fra 1895-1902 kan man lese at villeplestammer for poding ble solgt i tusenvis.
Verdifulle egenskaper
Hvis en undersøker genetisk variasjon hos gamle sorter av hageepler, ser man at de har en mye større variasjon enn moderne sorter. Et breiere utvalg i foredlingen fra gammelt av kan forklare dette. Innkrysning av villeple kan også være en faktor. Våre norske villepler har trolig verdifulle egenskaper som kan øke variasjonen og gi opphav til nye gode eplesorter. Nordlige populasjoner kan være særlig interessante for foredling av kuldetolerante dyrkede sorter.
KONTAKTPERSON
Oda Otilie Holltrø Spongsveen
Rådgiver
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 481 49 956 oda.spongsveen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Publikasjoner
Abstract
Visste du at det finnes en viltvoksende art av eple i Norge? En av landets største populasjoner av villeple finnes på Jomfruland i Kragerø kommune. Villeple hybridiserer lett med hageeple, men på øya Jomfruland er det lite slik hybridisering og vi finner mange rene villepletrær. Jomfruland er derfor valgt ut som nasjonalt bevaringsområde for genetiske ressurser i villeple.
Abstract
Villeple er en relativt sjelden art i Norge med spredt utbredelse. Den er antatt å hybridisere med hageeple siden man hos viltvoksende trær finner glidende overganger fra villeple til hageeple. I dette prosjektet har det blitt foretatt en omfattende kartlegging av villepleforekomstene i Norge. Gjennom feltarbeid på kryss og tvers i Norge har 678 forekomster av villeple, forvillet hageeple og deres hybrider blitt registrert, samlet inn og undersøkt morfologisk. Basert på denne kartleggingen og morfologiske undersøkelser har det blitt registrert 405 villepletrær og 249 hybridepletrær, resten har vært forvillede hageepler. DNA-undersøkelser av 267 trær viser et relativt godt samsvar med de morfologiske undersøkelsene. Vi finner likevel færre reine villepler basert på DNA-analyser enn basert på morfologi, noe som kan tyde på at hybridisering og tilbakekrysninger mellom hybrider og villeple, er mer omfattende enn det man ser basert på morfologiske undersøkelser. Det er med andre ord en høy andel hybridepler i Norge. En kombinasjon av morfologi og DNA-analyser ser ut til å være nødvendig for en sikker identifisering...