Siste nytt fra Norsk genressurssenter

Her publiseres siste nytt fra Norsk genressurssenter

IMG_4444-Dag-Inge-Danielsen
Fra utstillingen i Botanisk hage i Oslo. Foto: Dag Inge Danielsen
KONTAKTPERSON
Kontakt for utstillingen
For mer informasjon

Kristina Bjureke, universitetslektor ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Tlf. 95 20 08 04   
e-post: kristina.bjureke@nhm.uio.no

 

Alle kålplanters mor utstillingsillustrasjon.jpeg
Den ville kålen Brassica oleracea vokser i kystområder i Sør- og Vest-Europa. Dagens ulike kålsorter er avlet frem fra den ville arten. Man har selektert ulike plantedeler, som blader, stilk, sideknopper eller blomster. Slik har vi fått de ulike kålsortene vi kjenner i dag. Illustrasjon: Truong Pham, NHM.
Deltakerne i det nordiske prosjektet «Kulturplantenes ville slektninger»

Nordiskt Genresurscenter (NordGen), Alnarp, Sverige
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Norge
Norsk genressurssenter/NIBIO, Norge
Naturhistoriska Centralmuseet, Helsingfors, Finland
Naturresursinstitutet, Helsingfors, Finland
Jordbruksverket, Sverige
Linköpings Universitet, Sverige
Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri, Danmark
Grasagarður Reykjavíkur, Reykjaviks botaniske hage, Island
 

Les mer om plantegenetiske ressurser

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Genressurser hos planter i vill flora vil få økende betydning for planteforedling og matproduksjon. Internasjonalt er det derfor stort fokus på å bevare genetisk mangfold innen ville nytteplanter og plantearter som er i slekt med dyrkede planter. Mange ville planter i norsk flora har verdi, enten direkte som dyrkbare nytteplanter eller de har gener for egenskaper som moderne planteforedling kan benytte til å utvikle plantesorter for framtidas landbruk. Vill flora fungerer slik som et stort reservoar av genetisk materiale, som det er viktig å bevare i naturen, blant annet fordi genotypene der får utvikle seg og tilpasse seg videre til endringer i klima og andre vokseforhold. Rapportert bruk av genetisk materiale fra viltvoksende planter i planteforedling har økt mye de siste tiårene. Et flertall av rapportene om slik bruk gjelder resistens mot plantesykdommer og skadeinsekter, men gener som koder for ulike typer av abiotisk stresstoleranse, avlingsøkning og forbedring av kvalitet blir også benyttet. Noen forsøk på å beregne den økonomiske verdien av genetisk materiale i naturlig flora er publisert. Det omfatter både beregninger for enkeltarter og bredere utregninger relatert til samlet matproduksjon og samfunnsøkonomi. Verdiene er store og det er viktig å synliggjøre dem, blant annet i en offentlig utredning om økosystemtjenester. Det vil gi ressursene økt status og det vil gjøre det lettere å få forståelse for å iverksette vernetiltak.