Geit

Norge har én geiterase som regnes som nasjonal og truet, og det er kystgeit. Les mer om rasen, utbredelsen og bevaringssituasjonen nederst på siden.

_DSC3211-20110915-A Rehnberg - Norsk genressurssenter - Skog og landskap_kystgeit
Foto: Anna Holene / Norsk genressurssenter / NIBIO
KONTAKTPERSON

Geit i Norge

Geita hører til våre eldste husdyr og var antakelig vanlig allerede i bronsealderen. På grunn av sin evne til å spise det meste, særlig kvist og løv, har den ikke vært like populær overalt. I Norge finnes det i dag flere geiteraser, men det er Norsk melkegeit og kystgeit regnes som nasjonale raser.

Norsk melkegeit er den dominerende rasen i det norske geiteholdet, rasen stammer fra den nord-europeiske landrasegeita. Den er basert på sammenslåingen av de lokale geiterasene i Norge som telemarksgeit, dølageit, vestlandsgeit og nordlandsgeit samt noe innkryssing av utenlandske melkeraser (saanengeit og fransk alpin). Gjennom et felles avlsarbeid fra 1960-årene ble forskjellene mellom de lokale geitene visket ut, og det er i dag en felles populasjon av melkegeit i Norge.

På vestlandskysten har det vært lange tradisjoner for hold av kystgeit. Dette er en geit som ikke melkes, men som holdes som utegangergeit for kjøttproduksjon.

 

Inntak til semin

Det er strenge restriksjoner på flytting av sau og geit over fylkesgrenser, primært for å unngå spredning av sjukdommene mædi og fotråte. Dette begrenser muligheten for små saue- og geiteraser å utveksle avlsmateriale mellom de enkelte besetningene. Norsk genressurssenter og Norsk Sau og Geit samarbeider derfor om inntak av værer og bukker til semin av de norske saue- og geiterasene med små populasjoner. Kunstig sædoverføring er lite utbredt på sau og geit, men brukes i bevaringsarbeidet for å imøtekomme behovet for spredning av avlsmateriale på tvers av fylkesgrenser.

 

Temaartikler