Norsk hvit gås

Norsk hvit gås var antatt å ha gått tapt, før en flokk ble funnet i 1987.
Norsk hvit gås var antatt å ha gått tapt, før en flokk ble funnet i 1987. Foto: Anna Rehnberg / © Norsk genressurssenter / NIBIO

Norsk hvit gås ble mye brukt fram til etter siste krig. Så trodde man at gåsa var forsvunnet, inntil det viste seg at 93 år gamle Oddvar Nerby på Trysil hadde en fin flokk med ekte norske hvite gjess.

Kort historikk for rasen i Norge

Norsk hvit gås er kjent fra rundt 1927, og den er større og tyngre enn en typisk landrase. Opphavet til rasen er ikke helt kjent, men en regner med at hvit pommersk gås og emdenergås er hovedrasene. Det også sannsynlig at både hvit italiensk gås og touloser gås har påvirket rasen. Rasen ble avlet fram for å få en stor gås med fin beinbygning og som er lett å feite opp. Gåsa skulle også være hardfør, flink til å ruge og til å passe ungene sine.
 

Reddet i siste liten

Gåsa var mye brukt i Norge før og i en tid etter andre verdenskrig, men ble så fortrengt av hvit italiensk gås. Rasen var antatt å ha gått tapt på 1980-tallet, men så, i 1987 fikk Karl Riskjell kontakt med 93 år gamle Oddvar Nerby fra Trysil. Nerby hadde ikke drevet med andre gåseraser siden før andre verdenskrig og siste gås ble kjøpt inn til stammen i 1948. Gjess kan bli flere titals år gamle, så stammen til Nerby var ikke så innavlet som en kunne ha fryktet hvis generasjonsintervallet hadde vært vesentlig kortere som på f eks verpehøns.
 
Riskjell var snar til å kjøpe egg til klekking, og da Nerby døde samme sommer fikk Riskjell kjøpe hele stammen på åtte gjess. Dyrematerialet ble spredd til flere interesserte på Jæren. Sommeren 1991 ble Norsk Landbruksmuseum, som da var sekretariat for genressursarbeidet i Norge, kontaktet, og sammen med representanter fra Norsk Rasefjærfeforbund ble det slått fast at dette virkelig var norsk hvit gås.
 

Utseende

Norsk hvit gås er som navnet antyder en hvit gås med en rikelig fjærdrakt, men uten mye dun. Kroppen er dyp, lang og bred. Gåsa kan ha både enkel eller dobbel bukpose. Hodet er kraftig og halsen er lang og den har ofte en velutviklet strupelapp. Øynene er blå med den karakteristiske rød/orange øyenringen. Bena er kraftige og forholdsvis lange. Gassen er stor med sine 9 kg, og gåsa skal veie 8 kg.
 

Bevaringsarbeidet for norsk hvit gås

Bevaringsarbeidet var i starten basert på avtaler med flere oppdrettere på Jæren. I 1995 ble arbeidet omorganisert, og 32 dyr ble flyttet opp til bevaringsbesetning hos Lars Erik Strand Vitsø i Hemnskjel i Trøndelag. Denne besetningen selger rugeegg og livdyr til interesserte over hele landet i tillegg til å ha en stor stamme som sikrer at rasen har en viss minstepopulasjon.
 
I tillegg til denne store bevaringsbesetningen for norsk hvit gås har Genressurssenteret avtale med et par mindre bevaringsbesetninger. Deres hovedfunksjon er å være sikringsbesetninger i tilfelle det skjer noe galt med dyra i den store bevarings­besetningen. Det er ikke mulig å fryse ned sæd eller egg fra gås, derfor er det nødvendig med levende sikringsbesetninger.
 

Kraftig tilbake på få år

I 1999 var det anslått å være om lag 250 dyr av norsk hvit gås fordelt på mange små og mellomstore besetninger. Da det i 2006 ble innført restriksjoner mot utendørs hold av fjørfe, som en følge av fugleinfluensaen, gikk dette hardt ut over alt hobbyfjørfe, og spesielt de rasene som det allerede var svært få av, slik som norsk hvit gås.  Mange hobbyprodusenter slaktet ned da de ikke så det som mulig å holde dyrene inne store deler av sommersesongen, og i 2007 var det bare fem besetninger med i alt 88 gjess av norsk hvit gås.
 
Etter et par-tre år med restriksjoner på utegang av fjørfe i hovedtrekkperioden om våren, så det ut til at fjørfeentusiastene ble vant med den nye situasjonen og har funnet praktiske løsninger slik at hobbyfjørfeholdet fikk en oppsving igjen.  I dag har Norsk genressurssenter ansvaret for oppfølging av rasen som er svært truet. Ta gjerne kontakt med Genressurssenteret dersom du er interessert i å skaffe deg norsk hvit gås.
KONTAKTPERSON