Utskrift
Klimaet er i endring og det vil påvirke fjellandbruket. Både innmark i fjellbygder og setergrender, men også utmarksbeiter og skog. Først og fremst gjennom lengre vekstsesong og høyere temperaturer, men også gjennom mer nedbør. Økt frekvens av flom, tørke og andre typer ekstremvær forventes. Klimaendringene virker sammen med endringer i arealbruk, og kan for eksempel forsterke gjengroinga som pågår i mange fjellbygder. Og selvsagt påvirker fjellandbruket klimasystemet. Både gjennom opptak av karbon, utslipp av metan og endring av overflaterefleksjonen (albedo).
Anders Bryn
Forsker
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 930 39 782 anders.bryn@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Refleksjonsevnen til en overflate kalles albedo. Ved høy albedo (skalaen går fra 0-1) reflekteres mye sollys. Evnen til å reflektere sollys varierer med overflatenes egenskaper. Snø reflekterer mye sollys, sender dermed mye energi ut igjen og vil holde seg kaldere. Mørk barskog derimot reflekterer lite sollys, absorberer derfor mye av energien, og vil bli varmere. Endringer i vegetasjon vil gi endringer i albedo, og dermed påvirke klima. Dette kalles albedoeffekt.
Klimaet er i endring, spesielt i de nordlige områdene. Den globale gjennomsnittstemperaturen er nå over 1 grad høyere enn i før-industriell tid, men i Norge er endringene større. Særlig vintertemperaturen og nedbørmengdene har gått opp. Vekstsesongen er blitt lengre, med både tidligere vår og seinere høst. Klimavariasjonene er blitt større, med tørkesommeren i Sør-Norge 2018 som eksempel. Klimaendringene gir fjellandbruket både utfordringer og muligheter. Hvordan kan vi utvikle og tilpasse fjellandbruket slik at mulighetene utnyttes og ulempene minimeres?
Klimaendringene virker sammen med arealbruken. I fjellområder med mindre beiting og bruk av utmark, gror det nå igjen. Dette forsterkes av klimaendringene. Høyere temperaturer, lengre vekstsesong og mer regn gir bedre tilvekst. Skoggrensa går høyere til fjells og utmarksbeiter gror igjen. Dette kan redusere mulighetene for utmarksbeiting, og forsterke klimaendringene. Mer busk og skog i fjellet forsterker klimaendringene gjennom redusert albedo. Busker og trær tar opp karbondioksid når de vokser, men det betyr til sammenlikning lite i den lågvokste fjellskogen. Samtidig slipper landbruket ut klimagasser, og drøvtyggere spesielt metan. Mye tyder imidlertid på at de også kan fremme binding av karbon i jord, men her er det mange ubesvarte spørsmål.
Hvordan kan vi utvikle fjellandbruket slik at utslippene av klimagasser minimeres og opptakene maksimeres, samtidig som den bærekraftige ressursutnyttelsen styrkes til fordel for miljøet og fjellbøndenes økonomi?
Fjellene er også potensielle aktivitetsområder for “Det grønne skiftet”, deriblant for utbygging av vindkraftanlegg. Fjellbygdene er dessuten attraktive aktivitetsområder, og hyttebygginga i Norge når stadig nye høyder. Hvordan kan vi styrke en bærekraftig næringsutvikling i fjellbygdene samtidig som ressursgrunnlaget styrkes for framtidige generasjoner?
Purpose Treelines and forest lines (TFLs) have received growing interest in recent decades, due to their potential role as indicators of climate change. However, the understanding of TFL dynamics is challenged by the complex interactions of factors that control TFLs. The review aims to provide an overview over the trends in the elevational dynamics of TFLs in Norway since the beginning of the 20th century, to identify main challenges to explain temporal and spatial patterns in TFL dynamics, and to identify important domains for future research. Method A systematic search was performed using international and Norwegian search engines for peer-reviewed articles, scientific reports, and MA and PhD theses concerning TFL changes. Results Most articles indicate TFL rise, but with high variability. Single factors that have an impact on TFL dynamics are well understood, but knowledge gaps exist with regard to interactions and feedbacks, especially those leading to distributional time lags. Extracting the most relevant factors for TFL changes, especially with regard to climate versus land-use changes, requires more research. Conclusions Existing data on TFL dynamics provide a broad overview of past and current changes, but estimations of reliable TFL changes for Norway as a whole is impossible. The main challenges in future empirically-based predictions of TFLs are to understand causes of time lags, separate effects of contemporary processes, and make progress on the impacts of feedback and interactions. Remapping needs to be continued, but combined with both the establishment of representative TFL monitoring sites and field experiments.
In Norway domestic sheep are mostly kept on mountain pastures over summer. Previous studies have shown that climate conditions affect the growth of mountain grazing lambs in contrasting ways. We analysed a data-set from the Tjøtta Research farm in northern Norway comprising weights and growth of 8696 lambs over 17 years. The lambs grazed coastal or a mountain pasture, 15 km apart. We found that the lambs grew faster when grazing the mountain pasture. Spring and integrated Normalized Difference Vegetation Index (NDVI) affected only the lambs grazing in the mountains. Winter conditions (North Atlantic Oscillation) and summer temperature had a positive effect on growth in both pastures while spring temperature and spring NDVI were important only in the mountains. The positive effect of spring NDVI suggests that the mountain pasture will produce bigger lambs under future climate warming, while the lambs on the coastal pasture will be less affected.
Expanding high elevation and high latitude forest has contrasting climate feedbacks through carbon sequestration (cooling) and reduced surface reflectance (warming), which are yet poorly quantified. Here, we present an empirically-based projection of mountain birch forest expansion in south-central Norway under climate change and absence of land use. Climate effects of carbon sequestration and albedo change are compared using four emission metrics. Forest expansion was modeled for a projected 2.6 °C increase of summer temperature in 2100, with associated reduced snow cover. We find that the current (year 2000) forest line of the region is circa 100 m lower than its climatic potential due to land use history. In the future scenarios, forest cover increased from 12 to 27% between 2000 and 2100, resulting in a 59% increase in biomass carbon storage and an albedo change from 0.46 to 0.30. Forest expansion in 2100 was behind its climatic potential, forest migration rates being the primary limiting factor. In 2100, the warming caused by lower albedo from expanding forest was 10 to 17 times stronger than the cooling effect from carbon sequestration for all emission metrics considered. Reduced snow cover further exacerbated the net warming feedback. The warming effect is considerably stronger than previously reported for boreal forest cover, because of the typically low biomass density in mountain forests and the large changes in albedo of snow-covered tundra areas. The positive climate feedback of high latitude and high elevation expanding mountain forests with seasonal snow cover exceeds those of afforestation at lower elevation, and calls for further attention of both modelers and empiricists. The inclusion and upscaling of these climate feedbacks from mountain forests into global models is warranted to assess the potential global impacts.
Long-term and varied land use has had a major influence on the vegetation in rural Norway, and the traditional open landscapes are now being replaced by forests. In the present investigation, we assess and quantify structural vegetation changes caused by changes in land use and climate. Up-to-date actual vegetation maps from three rural study areas were compared with interpreted historical vegetation maps and potential natural vegetation (PNV) models. Our findings indicate that the present vegetation structure is strongly influenced by land use. In the studied sites, 56–66% of the areas presently have another vegetation type than expected from a natural state (PNV). The mean turnover of vegetation types in the study areas during the past 35–40 years was 25%. Our study highlights that the influence of land-use needs to be accounted for when considering the effects of climate change.
Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges det årlig ned et sted mellom 1500 - 2000 gardsbruk i Norge.
