Beitedyr og metangassutslipp – ikke så enkelt som du kanskje tror

IMG_0831

Det er foreløpig lite forskning gjort på forsøksdyr i Norge. Det betyr at det meste av publikasjoner og reguleringer rundt klimagassutslipp, er basert på nøkkeldata fra andre land. Det jobber forskerne i NIBIO med å endre på. Foto: Vibeke Lind. 

Det diskuteres i media, mellom bloggere, politikere og folk flest. Til og med forskerne er uenige. Er det umoralsk og klimafiendtlig å spise rødt kjøtt? NIBIO-forsker Vibeke Lind påpeker en stor svakhet i diskusjonen som føres i dag: Den baserer seg ikke på norske forhold.

Det menneskeskapte metangassutslippet står for rundt 18 % av det globale klimagassutslippet. Metangassutslippet fra beitedyr, som hovedsakelig forårsakes av fermentering av mat i vomma, anses å være en av hovedkildene til metan. I Norge utgjør klimagassutslippet fra beitedyrproduksjon rundt 4 % av det nasjonale utslippet. 

Det betyr at selv om vi skulle kutte all produksjon av rødt kjøtt i Norge, ville vi fremdeles stå igjen med over 95 % av klimagassutslippet. Det gjøres likevel tiltak innen landbruket for å bidra til å begrense det totale utslippet, og det forskes på hva vi kan fôre beitedyra med for at de skal fjerte og rape litt mer miljøvennlig.

Video: Ved bruk av den såkalte SF6-metoden instrumenteres beitedyra med beholdere som samler opp gass og beregner hvor mye metangass dyra ånder ut. 

 

Vi trenger nøkkeldata fra norske forhold

Vibeke Lind har forsket på husdyr siden 1990-tallet. Nylig publiserte hun fire artikler i serien NIBIO POP, hvor hun presenterer arbeidet med å løse klimautfordringene for norsk beitedyrproduksjon.

– Over hele verden gjøres det forsøk i laboratorier og på forsøksdyr for å estimere metangassutslippet fra beitedyr, forteller hun.

– Til nå har imidlertid veldig lite blitt gjort på forsøksdyr i Norge. Det betyr at det meste av data, publikasjoner og reguleringer rundt klimagassutslipp, er basert på nøkkeldata fra andre land. Problemet med det er at det innebærer ulikheter i klima, fôr og produksjonsforhold. Og spørsmålet blir da: Hvor pålitelig er disse resultatene for norske forhold?

WP_20170913_10_25_40_Pro.jpg
Forskerne fant ingen positiv effekt av fôring av den norske rødalge fjærehinne, og jobben med å lete etter gode tiltak for å begrense metangassutslippet fortsetter. Foto: Vibeke Lind. 

Beitedyras bidrag til karbonlagring i jorda

Lind har sett nærmere på metangassutslippet fra norsk sau, og hvorvidt det er mulig å begrense utslippet. På NIBIO Tjøtta i Nordland, er forsøksfjøset spesielt tilpasset for å teste ulike metoder for å måle metangassutslipp fra beitedyr, og for å finne ut om det kan reduseres. Kan vi for eksempel begrense utslippet ved å fôre dyra med tang og tare?

– Internasjonal forskning har vist at noen alger, som den tropiske rødalgen Asparagopsis, kan redusere metangassutslippet fra både sau og storfe, forteller Lind. Tilsvarende resultater har vi imidlertid ikke funnet i forsøk med den norske rødalgen fjærehinne.

Forskerne fortsetter å lete etter gode tiltak for å begrense metangassutslippet. I tillegg ser de på hvordan beitedyra bidrar til økt lagring av karbon i jorda.

Jordas evne til å lagre karbon forstyrres imidlertid hver gang vi graver i den. Matproduksjon med minst mulig jordbearbeiding vil derfor være mer heldig sett ut fra et klimaperspektiv. Korn og grønnsaker krever mer jordbearbeiding enn dyrking av gras, og bidrar dermed til frigjøring av karbon.

– Norge er et grasland hvor store arealer ikke vil kunne nyttes til alternativ matproduksjon dersom vi slutter med beitedyr. Dette er problematisk jamfør FNs målsetting om at redusert klimagassutslipp ikke skal gå på bekostning av matproduksjonen, sier Lind.

Store deler av året går sauene ute på beite, og de velger selv hva de skal spise. Valget faller gjerne på viltvoksende gras og urter. Kommende beitesesong skal forskerne i NIBIO gjennomføre forsøk for å måle det totale utslippet av klimagassutslipp fra både dyr og beite.

Dyr i respirasjonskammer første innsett.jpg
I respirasjonskammer har forskerne kunnet registrere hvor mye metangass sauene raper og fiser i et kontrollert miljø. Foto: Vibeke Lind.

Bærekraftig mat er mer enn klimagass

Lind påpeker at klimautfordringene må løses uten at vi mister fokus på andre viktige samfunnsutfordringer, som økt matproduksjon, biologisk mangfold, økonomisk lønnsomhet for matprodusentene, samt helseperspektivet.

– Det er et vidt spekter av kriterier, men sann bærekraft strekker seg lenger enn til bare å redusere klimagassutslippet, sier hun.

Beitedyr som sau og ku er eksperter på å finne fram til områder som ellers ikke egner seg til matproduksjon. Enten fordi de er vanskelig tilgjengelig, eller fordi det ikke vokser annet enn gress der.

– Her har beitedyrene en viktig rolle fordi de gjør om næring fra planter og gress til melk og kjøtt som vi mennesker kan fordøye.

 

Uten kjøtt – ingen ull

Samtidig bidrar beitedyra til å gjødsle områdene, til frøspredning, til å holde vegetasjonen nede, og dermed til å bevare det biologisk mangfoldet.

Lind ber oss huske på at beitedyra gir oss mer enn bare kjøtt. Biproduktene er mange, alt fra utallige meieriprodukter til ull og skinn. Enkelt fortalt: dropper vi produksjon av rødt kjøtt vil vi heller ikke få ullgenser fra norsk ull, eller melk og ost fra norske gårder. Da må vi belage oss på import. 

Et mål for framtiden kan være en produksjonslinje som i større grad belønner produsenter som ønsker sterkere fokus på beitedyr som et helhetlig produkt, hvor den brede definisjonen av bærekraftig matproduksjon verdsettes sterkere.

KONTAKTPERSON
12-13-15.jpg
WP_20170913_10_06_08_Pro.jpg
Det gjøres klart til instrumentering av forsøksdyr med den såkalte SF6-metoden. Beholderne samler opp metangassutslippet sauen utånder. Foto: Vibeke Lind.
Beitedyr på utilgjengelig areal_DAL.jpg
Norge er et grasland hvor store arealer ikke vil kunne nyttes til alternativ matproduksjon dersom vi slutter med beitedyr. Foto: Lars Sandved Dalen.
Berit Hansen.jpg
Selv om vi kutter all produksjon av rødt kjøtt i Norge, vil vi fremdeles stå igjen med over 95 % av klimagassutslippet. Likevel er det et bidrag i klimabalansen som tas alvorlig og som det forskes på å løse. Foto: Berit Hansen.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.