Frø til pollinatorstriper og andre større arealer

Landbruksforvaltningen har siden 2019, som ledd i Nasjonal pollinatorstrategi, hatt fokus på å øke arealet med pollinatorstriper på innmarksareal. Dette har vært en vellykka satsning, for eksempel ble det i 2020 sådd hele 342 km med pollinatorstriper i fylket Innlandet.

Produksjoner som bær, frukt, kløverfrø, rybs og raps er landbruket avhengig av ville pollinerende insekter. Å tilrettelegge for større artsmangfold i jordbrukslandskapet der en rik insektsfauna har sine leveområder kan dermed innebære en betydelig vinn-vinn effekt både miljømessig og avlingsmessig.

Frø til pollinatorstriper og andre større arealer

Norske bønder kan søke støtte til tilrettelegging for pollinerende insekter gjennom blant annet landbrukets tilskuddsordning «Tilskudd til soner for pollinerende insekter» i regionalt miljøprogram (RMP).

Landbrukets- og miljømyndighetenes tilskuddsordninger til såing, restaurering og skjøtsel av pollinatorvennlige kantsoner på jordbruksareal har ført til en kraftig økning i etterspørselen etter frø av pollinatorvennlige arter. Til dette formål har det de siste åra vært solgt rundt 20 tonn frø. En del av dette er norske sorter av rødkløver og hvitkløver, samt av grasartene rødsvingel og engkvein, men mye er også importert frø av honningurt, blodkløver, lodnevikke og en rekke andre, hovedsakelig ettårige, arter som ikke vokser naturlig i Norge.  Slike arter vil nok sørge for pollen og nektar til honningbier og humler, men de ivaretar ikke på samme måte som stedegen norsk flora det ønska mangfoldet av pollinerende insekter, slik som villbier, sommerfugler, biller, blomsterfluer og et stort antall andre fluearter. Det importerte frøet innebærer dessuten fare for spredning av hønsehirse og andre ugrasarter.

Gjennom prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng (2017-2020) samla NIBIO inn og satt i gang oppformering av stedegent norsk blomsterengfrø for ulike regioner. Dette er en arbeidskrevende småskalaproduksjon av frø som først og fremst dekker et marked hos hageeiere og i mindre utbyggingsprosjekter. For bønder som skal så til større kantsonearealer med støtte fra RMP-ordningen blir dette frøet for dyrt.

Vi på ‘Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø’ jobber for at norsk bønder skal så regionalt tilpassa frø av norske naturengarter i pollinatorstriper og kantsoner i landbruket.

Prosjektet ‘Effektivisering av norsk frøproduksjon av pollinatorvennlige naturfrøblandinger til bruk i landbruket’ (2020-2022) hadde som mål å effektivisere frøavlen av minst fem ‘norske’ pollinatorvennlige engarter for dermed å kunne tilby frøet til en pris de fleste bønder synes er ‘fornuftig’ og som ikke er høyere enn at det dekkes av RMP-tilskuddet. Målet var å lage ‘Robustfrøblandinger’ til såing av pollinatorstriper og andre større arealer i og utafor landbruket.

I samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Viken og fire bønder/frøavlere i Vestfold og Telemark sådde vi i 2020 ut frøavlsarealer på til sammen 26 daa med de fire artene prestekrage, svart x eng-knoppurt (hybrid), rundbelg, vill rødkløver (småvokst/tidligblomstrende) og enghumleblom. Med unntak for enghumleblom var frøavlen vellykka. Nye arealer med prestekrage, rundbelg, rød jonsokblom, engsmelle, smalkjempe, gullris  og prikkperikum ble lagt ut i 2021 og 2022 slik at høstearealet i 2023 passerer 100 daa.  

Frøavlingene av prestekrage, knoppurt og rundbelg fra 2021 ble solgt til Felleskjøpet Agri som på dette grunnlag komponerte 1200 kg ‘Robustfrøblanding for Sørøstlandet. I 2023 er denne frøblandinga fortsatt tilgjengelig gjennom FK som et alternativ til ‘Spire Insektvenn’ (se lenke til venstre). 

En nyere versjon som også inneholder engsmelle og rød jonsokblom  kan bestilles direkte fra Landvik i kvantum fra 3 kg og oppover (Se filen til venstre).

Fra 2023 har flere fylker innført differensierte tilskuddssatser slik at bønder som sår ‘Robustblanding’ får større tilskudd enn de som sår frøblandinger som delvis inneholder importert frø.  Dette dekker merprisen for å bruke NIBIOs Robustblanding for Sørøstlandet.

På sikt håper vi å kunne tilby Robustblandinger ikke bare for Sørøstlandet, men også for andre regioner.

Pollinatorstriper eller permanente småenger?

Vi vil også presisere at i tillegg til etablering av pollinatorstriper på fulldyrka jord, er det vel så viktig å legge til rette for restaurering og skjøtsel av eksisterende kantsoner og restbiotoper med forekomster av lokalt tilpassa naturengflora. En del av av pollinatorstripene inneholder som nevnte mange ettårige arter, og de pløyes derfor opp etter ett eller to år. Dette skaper urolige forhold for mange jordboende insekter og kan i verste fall gjøre mer skade enn nytte.  Vårt ønske er derfor at bøndene heller skal så til uproduktive kriker og kroker med flerårige norske markblomster og dermed lage «permanente» småenger i jordbrukslandskapet.

Norsk landbruksrådgivning (NLR) har skrevet gode veiledere om tilrettelegging for pollinatorer i jordbrukslandskapet.  Disse kan du se her: