Lauveng og hagemark

Lauvengene og hagemarkene har det til felles at de er tresatte. I lauvengene blir feltsjiktet slått og høsta til vinterfôr og trærne blir styva eller lauva. Trærne står spredt og har karakteristiske små kroner. Alm og ask var de treslagene som ga det mest næringsrike fôret, men også bjørk og selje ble utnytta. I frodige lauvenger kan man finne hasselbusker som også ble høsta (nøtteproduksjon og tønnebånd). Vi finner stort sett de samme urtene og grasene i lauvengene som i de åpne slåttemarkene, men i skyggen under trærne vokser det mer skyggetolerante arter. Vanlige arter i lauvengene er blant anna tveskjeggveronika, skogfiol og vårmarihånd. Lauvengene er inkludert i handlingsplan for slåttemark.

I hagemarkene er feltsjiktet prega av beiting og trærne står gjerne noe tettere enn i lauvenga, men ikke tettere enn at det kommer godt med lys ned til gras og urter. Bjørk er det vanligste treslaget i hagemarkene, men treslagene varierer etter de økologiske forholdene. Einer er også vanlig å finne i denne typen beitemark. Ellers er artssammensetningen i stor grad sammensett av de samme artene som i de åpne naturbeitemarkene, men med noe høyere innslag av skyggetålende arter.  Vanlige arter i hagemarkene er blant annet legeveronika, blåkoll, blåknapp, tepperot og ryllik. Tre og busker har blant annet blitt utnytta til ved, men trærne kunne også bli styva og høsta til fôr.