Hopp til hovedinnholdet

Hvordan fungerer mykorrhiza?

Farget rot

Foto: Erik Joner / NIBIO

Mykorrhiza er en symbiose der begge parter har nytte av hverandre: Soppen får fotosynteseprodukter (sukker) fra planten og gir mineralnæring tilbake (N, P, og mikronæringsstoffer). I en noen tilfeller kan soppen også transportere vann til planten.

Grunnen til at næringsopptak i planter skjer ved hjelp av mykorrhiza er at dette er svært effektivt og ressursøkonomisk: Ved å utnytte soppen til å utvide rotsystemet sitt får planten grovt regnet 10 ganger større absorpsjonsoverflate til tiendeparten av kostnaden i form av fotosynteseprodukter og andre byggesteiner. Det gjør næringsopptaket 10-100 mer effektivt ved hjelp av mykorrhizasopp, sammenliknet med en plante som kun tar opp næring gjennom egne røtter. Fotosynteseprodukter er oftest noe planten har overskudd av (lys er sjelden minimumsfaktor for vekst), mens veksten av de fleste planter er begrenset av mengden tilgjengelige næringsstoffer.

Planter har gjerne en rot-tetthet i jord på 0,5-5 cm per cm3, noe som gir en absorpsjonsoverflate på noen få kvadratmillimeter. Kostnaden ved å bruke sukker og andre ressurser på å produsere en centimeter rot vil være i størrelsesorden 50 mg C. Ved å overføre like mye energi til en mykorrhizasopp vil denne soppen kunne danne 10-50 meter sopphyfer med en diameter på ca 5 µm, og en absorpsjonsoverflate som er flere kvadratcentimeter,  altså >100 ganger større enn røttenes absorpsjonsoverflate.

Når man vet at mange næringsstoffer i jord er lite mobile og at en cm3 jord kan inneholde så mange mikroporer at deres samlete overflateareal er på flere titalls kvadratmeter, så er det klart røttene har godt av litt hjelp til å ta opp næringsstoffer som sitter fast i disse porene.