Tabellen nedenfor viser hvor mange prosent av fulldyrka og overflatedyrka jordbruksareal i AR5 som er jordsmonnkartlagt i hver enkelt kommune. For kommuner med mer enn 50 % kartlagt areal finnes det også jordsmonnstatistikk på denne siden. Jordsmonnstatistikken viser prosentvis utbredelse av ulike jordegenskaper i kommunen, som erosjonsrisiko, jordkvalitet og dreneringsbehov. Her finner du også opplysninger om hvor stort totalareal som er kartlagt i kommunen.
Kommune | Kommunenummer | Prosent jordsmonnkartlagt av fulldyrka og overflatedyrka areal i AR5 |
Bodø | 1804 | 0,0 |
Narvik | 1806 | 62,7 |
Bindal | 1811 | 1,2 |
Sømna | 1812 | 95,8 |
Brønnøy | 1813 | 2,3 |
Vega | 1815 | 2,8 |
Vevelstad | 1816 | 1,5 |
Herøy | 1818 | 0,6 |
Alstahaug | 1820 | 6,6 |
Leirfjord | 1822 | 54,5 |
Vefsn | 1824 | 0,4 |
Grane | 1825 | 0,1 |
Hattfjelldal, Aarborte | 1826 | 1,5 |
Dønna | 1827 | 0,6 |
Nesna | 1828 | 0,0 |
Hemnes | 1832 | 0,2 |
Rana | 1833 | 2,5 |
Lurøy | 1834 | 2,3 |
Træna | 1835 | 6,6 |
Rødøy | 1836 | 0,7 |
Meløy | 1837 | 0,3 |
Gildeskål | 1838 | 0,8 |
Beiarn | 1839 | 0,2 |
Saltdal | 1840 | 2,2 |
Fauske, Fuossko | 1841 | 1,9 |
Sørfold | 1845 | 0,9 |
Steigen | 1848 | 0,9 |
Lødingen | 1851 | 0,0 |
Evenes | 1853 | 72,6 |
Røst | 1856 | 0,0 |
Værøy | 1857 | 0,0 |
Flakstad | 1859 | 48,3 |
Vestvågøy | 1860 | 76,5 |
Vågan | 1865 | 44,7 |
Hadsel | 1866 | 0,1 |
Bø | 1867 | 2,9 |
Øksnes | 1868 | 0,4 |
Sortland, Suortá | 1870 | 4,1 |
Andøy | 1871 | 0,9 |
Moskenes | 1874 | 0,0 |
Hamarøy, Hábmer | 1875 | 1,0 |
Hvert år utføres heldekkende jordsmonnkartlegging i noen utvalgte kommuner. De fleste kommuner vil etter en slik avsluttet kartlegging ha fått fra 80 til nær 100 % av jordbruksarealet kartlagt. Nydyrket areal etter avsluttet kartlegging vil vanligvis ikke blir kartlagt. De fleste år ajourføres i tillegg noen få kommuner som ble kartlagt på 80 og begynnelsen av 90 tallet for å få med nye arealer og for å rette opp evt. feil.
Mellom 2006 og 2016 ble det utført en utvalgskartlegging av jordbruksarealer i hele Norge. Utvalgskartleggingen er basert på et forhåndsdefinert 9x9 km rutenett der det er etablert 0,9 km² store flater (såkalte AR 9x9-flater) som jordsmonnkartlegging utføres på. Kartleggingen la grunnlaget for å utarbeide en nasjonal statistikk for jordsmonnet i Norge. Dette er grunnen til at de fleste kommuner i Norge har en liten prosent jordsmonnkartlagt areal. I tillegg har NIBIO hatt begrensede oppdrag i noen kommuner, f.eks. i forbindelse med veiutbygging, kartlegging med tanke på oppstart av nye produksjoner m.m.