Jordressurser

Publisert: 16.03.2026

Kartet Jordressurser er et kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging på ulike nivåer innen forvaltningen. For landets matberedskap er det svært viktig at de mest verdifulle arealene opprettholdes til matproduksjon. Jordkartlagte arealer er klassifisert i fire klasser på en skala fra de aller beste egenskapene til de mindre gode egenskapene for jordbruk.

Klassifiseringen i Jordressurser benytter resultater fra det nasjonale jordkartleggingsprogrammet og den nasjonale høydemodellen: jordas egenskaper, helling, hyppig forekommende fjell i dagen samt innhold av stein- og blokk. Det vil bli søkt om at datasettet godkjennes som et datasett i det offentlige kartgrunnlaget (DOK) og det vil erstatte det tidligere DOK-datasettet Jordkvalitet.

Klima er ikke hensyntatt i rangeringen.

Tabell 1. Klasser i Jordressurser

Jordressurser	Beskrivelse	Generell beskrivelse av jordegenskaper i klassene
1	Svært gode jordressurser	Jord som er lettdreven: selvdrenert og relativt tørkesterk og krever ikke andre innsatsfaktorer enn gjødsling og kalking. I tilfelle to jordtyper er registrert, kan den mindre dominerende jordtypen ha andre egenskaper.
2	Gode jordressurser	Jord som er nokså lettdreven, men krever noe større innsats enn jord i klassen over. Jorda kan for eksempel ha behov for velfungerende dreneringstiltak eller vanningsanlegg. Med de rette tiltakene er jordegenskapene på linje med klassen over. I tilfelle to jordtyper er registrert, kan den mindre dominerende jordtypen ha andre egenskaper.
3	Middels gode ressurser	Jord som setter større krav til drifta enn de to klassene over. I denne klassen er jord som det er mer krevende å drenere, som har liten jorddybde, er profilert eller omgravd myrjord, eller har høyt innhold av grus og stein. I tilfelle to jordtyper er registrert, kan den mindre dominerende jordtypen ha andre egenskaper.
4	Mindre gode jordressurser	Jord som har egenskaper som det er vanskelig å få gjort noe med. Dette kan for eksempel dreie seg om svært liten jorddybde eller myrjord som verken er profilert eller omgravd. I tilfelle to jordtyper er registrert, kan den mindre dominerende jordtypen ha andre egenskaper.

Kartet Jordressurser for styrket matberedskap

Arealplanlegging omfatter blant annet beslutninger om arealer skal opprettholdes for matproduksjon eller omdisponeres til andre formål. Et areals verdi for landets matberedskap er relatert til de naturlige betingelsene for jordbruk. Riksrevisjonens rapport Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet (Dokument 3:4 (2023-2024) konkluderte med at det ikke er en bærekraftig forvaltning av matjorda, blant annet fordi: «(…) den beste jorda – hvor vi kan produsere korn, poteter og grønnsaker – har blitt redusert».

Kartet Jordressurser rangerer jordkartlagte arealer ut ifra de naturlige betingelsene for jordbruk. For landets totale matberedskap er det svært viktig at de arealene som har de beste naturlige betingelsene for jordbruk opprettholdes til matproduksjon. Det er disse arealene som er minst krevende med hensyn til agronomien. Klassefordelingen i Jordressurser varierer mellom kommuner. De kommunene hvor en stor andel av det jordkartlagte arealet er i den aller beste klassen i Jordressurser har et ekstra ansvar for å ta kloke lokale beslutninger om arealet – til det beste for den nasjonale matberedskapen.

Bruk av kartet Jordressurser

Kartet Jordressurser rangerer jordkartlagte arealers egenskaper som påvirker plantedyrking og drifta på arealet. For å rangere arealer som brukes til matproduksjon må det tas mange valg. Valgene er gjort på en lik måte for alle jordkartlagte arealer i landet, uavhengig av vekstvalg, driftsmåte og klima. Det forutsettes at jorda kalkes og gjødsles etter behov.

Det er stor variasjon i hvordan et jordbruksareal driftes og hvilke driftstekniske tiltak som vurderes som økonomisk bærekraftige. Hvilke egenskaper ved et areal som anses som mer eller mindre ressurskrevende å sette inn tiltak på varierer mellom bønder, landsdeler og produksjoner. I tillegg har ulike kulturvekster ulike krav til jorda.

Klassetildelingen i kartet Jordressurser er basert på om for eksempel egenskaper ved jord eller helling gir større eller mindre utfordringer ved drifta. Med god agronomi vil arealer som i kartet Jordressurser er klassifisert som for eksempel Middels gode kunne ha gode egenskaper for plantevekst.

Tilsvarende vil arealer som er klassifisert i klassen Gode jordressurser ha behov for velfungerende dreneringssystemer for å gi gode betingelser for plantevekst hvis jorda har liten evne til å bli kvitt overflødig vann.

Inngangsdata

Jordas egenskaper

Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet identifiserer og stedfester de stabile egenskapene ved jorda. For nærmere informasjon om hvordan jordkartleggingsprogrammet er innrettet vises det til rapporten «Det nasjonale programmet for jordkartlegging» (Lenke nederst på siden). Jordkartlegging utføres på fulldyrka og overflatedyrka jord. Tabellene under viser hvilke egenskaper ved jorda som har betydning for klassifisering i kartet.

Tabell 2. Jordegenskaper i klasse 1 – Svært gode jordressurser

	Svært gode jordressurser - Jordegenskaper og begrunnelse for klassifisering
	Jordegenskap med betydning for klassifisering	Begrunnelse for klassifisering
	Selvdrenert mineraljord som har en dybde på minimum 100 cm. Øvrige egenskaper begrenser ikke bruken av jorda.	Jord med svært gode betingelser for plantedyrking

Tabell 3. Jordegenskaper i klasse 2 – Gode jordressurser

	Gode jordressurser - Jordegenskaper og begrunnelse for klassifisering
	Jordegenskap med betydning for klassifisering	Begrunnelse for klassifisering
	Selvdrenert mineraljord som er profilert eller omgravd	Profilering/omgraving har forstyrret opprinnelig jordstruktur er forstyrret
	Selvdrenert mineraljord, ren sand under overflatesjiktet/plogsjiktet og ned til 50 cm eller 100 cm	Liten evne til å lagre vann og næringsstoffer, tørkeutsatt, liten effektiv jorddybde
	Bakkeplanert mineraljord	Dårlig jordstruktur pga bakkeplanering
	Selvdrenert mineraljord med organisk overflatesjikt/plogsjikt	Noe dårlig bæreevne, noe begrenset vekstvalg
	Mineraljord som har fått påkjørt siltig mellomleire med en tykkelse på minimum 30 cm	Vekstvalg og jordarbeiding kan være noe begrenset og kan være tørkeutsatt
	Mineraljord med tegn til vannmetning innen 50 cm	Liten evne til å bli kvitt overflødig vann, behov for et fungerende dreneringssystem
	Selvdrenert mineraljord med ett eller flere begravde organiske sjikt som starter innen 50 cm dybde og har til sammen en tykkelse på minst 20 cm	Reduserer infiltrasjonsevnen og gir hengende vannspeil
	Selvdrenert mineraljord med fast fjell mellom 50 cm og 100 cm	Kan begrense effektiv jorddybde, rotvekst og vannlagringsevne
	Selvdrenert mineraljord 40 % - 80 % grovt materiale fra 50 cm og ned til 100 cm dybde	Kan begrense effektiv jorddybde, rotvekst og vannlagringsevne
	Selvdrenert mineraljord med gyttje/dy/mergel innen 100 cm dybde, minimum 10 cm tykkelse	Kan redusere infiltrasjonsevnen og gi hengende vannspeil
	Selvdrenert mineraljord med høyt innhold av skjell (≥ 50 % av jordvolumet mellom overflatesjiktet/plogsjiktet og 50 cm dybde består av kalk)	Høy pH som kan begrense vekstvalget og kan føre til mangel på enkelte mikronæringsstoffer
	Mineraljord som har fått påkjørt mineraljord med tykkelse minimum 30 cm	Stor variasjon i den jorda som er påkjørt

Tabell 4. Jordegenskaper i klasse 3 – Middels gode jordressurser

	Middels gode jordressurser - Jordegenskaper og begrunnelse for klassifisering
	Jordegenskap med betydning for klassifisering	Begrunnelse for klassifisering
	Selvdrenert mineraljord med fast fjell innen 50 cm dybde	Jordarbeiding og vekstvalg begrenses, liten effektiv jorddybde, liten evne til å lagre vann
	Organisk jord, med eller uten overgang til mineraljord innen 100 cm, naturlig tilført mineraljord i overflatesjiktet/plogsjiktet	Egenskapene er begrensende, noe forbedret bæreevne enn organisk jord uten tilførte sedimenter på overflata
	Profilert organisk jord, med eller uten overgang til mineraljord innen 100 cm	Forbedret bæreevne, større forbedring enn med andre dreneringstiltak
	Fyllmasser som er minst 50 cm tykke fra industri eller anleggsvirksomhet	Stor variasjon i masser
	Mineraljord med fast fjell mellom 50 cm og 100 cm og tegn til vannmetning	Liten evne til å bli kvitt overflødig vann, begrenser og fordyrer mulighet for dreneringstiltak
	Mineraljord med aurhelle (sementert lag) innen 50 cm og organisk overflatesjikt/plogsjikt, tegn til vannmetning innen 50 cm dybde	Begrenser rotvekst, infiltrasjon og vekstvalg
	Organisk jord som er omgravd, dyppløyd eller forstyrret av graving ned til minst 50 cm dybde, eller som har fått påkjørt mineraljord med tykkelse minimum 30 cm	Forbedret etter omgraving, men allikevel begrenses vekstvalget, bæreevnen er lavere enn i ei mineraljord
	Mineraljord med tegn til vannmetning innen 50 cm dybde, organisk overflatesjikt/plogsjikt eller overflatesjikt/plogsjikt med høyt innhold av organisk materiale, 40 %-80 % grovt materiale under overflatesjiktet/plogsjiktet eller fast fjell mellom 50 cm og 100 cm dybde	Dårlig vannhusholdning og dårlig bæreevne, begrenser vekstvalg og jordarbeiding
	Mineraljord med tegn til vannmetning innen 50 cm dybde, med ett eller flere begravde organiske sjikt som starter innen 50 cm dybde og har til sammen en tykkelse på minst 20 cm, eller med gyttje/dy/mergel innen 100 cm dybde, minimum 10 cm tykkelse	Dårlig vannhusholdning og dårlig bæreevne, kan begrense effektiv jorddybde, rotvekst
	Mineraljord med tegn til vannmetning innen 50 cm dybde, organisk overflatesjikt/plogsjikt, eventuelt omgravd eller profilert, eller som har fått påkjørt mineraljord med tykkelse minimum 30 cm	Dårlig vannhusholdning og dårlig bæreevne, kan begrense vekstvalg og jordarbeiding
	Bakkeplanert mineraljord jord med stiv leire / svært stiv leire i overflatesjiktet/plogsjiktet	Dårlig/svak jordstruktur, stiv leire /svært stiv leire i overflatesjiktet (plogsjiktet) og lavt innhold av organisk materiale gir dårlig bæreevne, tørkeutsatthet og begrenset infiltrasjonsevne og rotvekst
	Selvdrenert mineraljord som er profilert eller omgravd, stiv leire / svært stiv leire i overflatesjiktet/plogsjiktet	Profilering/omgraving har forstyrret opprinnelig jordstruktur, stive leirer begrenser vekstvalg og jordarbeiding og er tørkeutsatt
	Bakkeplanert mineraljord med siltig mellomleire / stiv leire / svært stiv leire i overflatesjiktet/plogsjiktet samt stiv leire / svært stiv leire under overflatesjiktet/plogsjiktet	Dårlig/svak jordstruktur, siltig mellomleire / stiv leire / svært stiv leire i overflatesjiktet (plogsjiktet), stiv leire / svært stiv leire under overflatesjiktet (plogsjiktet) og lavt innhold av organisk materiale gir dårlig bæreevne, tørkeutsatthet og begrenset infiltrasjonsevne og rotvekst
	Jord hvor mindre enn 20 % av jordvolumet består av finstoff (< 2 mm) mellom overflatesjiktet/plogsjiktet og minst 75 cm dybde	Tørkeutsatt, begrenser vekstvalg og jordarbeiding
	Jord som har 40 %-80 % grovt materiale under overflatesjiktet/plogsjiktet, enten ned til 50 cm eller 100 cm dybde	Tørkeutsatt, begrenser vekstvalg og jordarbeiding
	Stiv / svært stiv leire under overflatesjiktet/plogsjiktet	Begrenser vekstvalget og jordarbeiding, begrenser effekten av dreneringstiltak pga liten vannledningsevne
	Mineraljord med aurhelle (sementert lag) innen 50 cm	Begrenser rotvekst, infiltrasjon og vekstvalg, vanskeliggjør dreneringstiltak
	Organisk jord som har fått påkjørt mineraljord med tykkelse minimum 30 cm	Forbedret bæreevne, men vekstvalget begrenses allikevel, bæreevnen er lavere enn i ei mineraljord
	Mineraljord med tegn til vannmetning innen 50 cm og elveavsatt	Liten evne til å bli kvitt overflødig vann, har behov for et fungerende dreneringssystem og er flomutsatt
	Selvdrenert mineraljord med organisk overflatesjikt/plogsjikt og fast fjell mellom 50 cm og 100 cm	Kan begrense effektiv jorddybde, rotvekst og vannlagringsevne, har også lav bæreevne
	Stiv leire / svært stiv leire i overflatesjiktet/plogsjiktet	Begrenser vekstvalg og jordarbeiding og er tørkeutsatt
	Sand / siltig sand med ≥ 40 vol % grus, eller grovsand med < 40 vol % grus eller mellomsand eller finsand med fra ≥ 20 til < 40 vol % grus i overflatesjiktet/plogsjiktet	Kan begrense vekstvalg og jordarbeiding, liten vannlagringsevne

Tabell 5. Jordegenskaper i klasse 4 – Mindre gode jordressurser

	Mindre gode jordressurser - Jordegenskaper og begrunnelse for klassifisering
	Jordegenskap med betydning for klassifisering	Begrunnelse for klassifisering
	Fast fjell innen 25 cm dybde	Jordarbeiding og vekstvalg begrenses, begrenser og fordyrer hydrotekniske tiltak, liten effektiv jorddybde, liten evne til å lagre vann
	Fast fjell innen 50 cm dybde i kombinasjon med liten evne til å bli kvitt overflødig vann, organisk overfatesjikt/plogsjikt eller svært høyt innhold av skjell	Jordarbeiding og vekstvalg begrenses, begrenser og fordyrer hydrotekniske tiltak, dårlig bæreevne, begrenser tidsperspektivet for dyrking pga myrsynking/mineralisering
	Fyllmasser som er minst 50 cm tykke og inneholder søppel, eller fyllmasser som er minst 50 cm tykke fra industri eller anleggsvirksomhet og høyt / svært høyt innhold av grus og stein	Stor variasjon i masser, kan være forurenset og gi begrensninger for vekstvalg
	Organisk jord over fast fjell eller høyt innhold av grovt materiale innen 100 cm	Begrenser tidsperspektivet for dyrking pga myrsynking/mineralisering, begrenser og fordyrer dreneringstiltak, hindrer omgraving
	Organisk jord, med eller uten overgang til mineraljord innen 100 cm	Dårlig bæreevne, begrenser vekstvalget, dårlig vannhusholdning selv med vanlige dreneringstiltak (sen opptørking om våren, holder på mye vann, liten infiltrasjonsevne)

Kartfigurer kan inneholde to jordtyper dersom de opptrer sammen og har en utbredelse på over 25 prosent hver. Disse figurene kalles komplekser og brukes i de tilfeller der begge jordtypene er spredt over hele arealet slik at det ikke er mulig å registrere dem som egne kartfigurer ut ifra metodikken for jordkartlegging.

Jordtypen med størst geografisk utbredelse innen kartfiguren benevnes som den dominerende. I Jordressurser vil komplekser få klassetildeling i henhold til en vekting, der egenskapene til den dominerende jordtypen teller 60 prosent og den mindre dominerende teller 40 prosent av kartfiguren, på denne måten:

Jordressursklasse for et kompleks (avrundet til nærmeste heltall) = (jordressursklasse dominerende jordtype * 0,6) + (jordressursklasse mindre dominerende jordtype * 0,4)

I noen kartfigurer kan det være avvikende egenskaper enn dem som framkommer fra jordkartleggingen. Hvis disse har en utbredelse som utgjør mindre enn 25 prosent av arealet i kartfiguren, identifiseres ikke disse.

Innhold av stein og blokk

Under jordkartleggingen angis innhold av blokk og stein i fra overflata og ned til 50 cm dybde. Innholdet estimeres i kubikkmeter. Tabellen under viser klassene for innhold av stein og blokk og hvordan de påvirker klassetildelingen i Jordressurser.

Tabell 6. Innhold av stein og blokk i Jordressurser

Innhold av stein og blokk - beskrivelse	Stein og blokk fra overflata ned til 50 cm dybde (m3/daa)	Betydning for klassifisering	Begrunnelse for klassifisering
Ingen eller noe stein og blokk	< 10	Ingen	Jordarbeiding og vekstvalg begrenses ikke
Stein- og blokkholdig	10-50	Arealer klassifiseres i klassen Gode jordressurser med mindre andre egenskaper gjør at arealet klassifiseres i klassene Middels gode jordressurser eller Mindre gode jordressurser	Jordarbeiding og vekstvalg begrenses noe
Stein- og blokkrik	> 50	Arealer klassifiseres i klassen Mindre gode jordressurser	Jordarbeiding og vekstvalg begrenses sterkt

Tilleggsinformasjon om jorda på en kartfigur

Egenskaper som innvirker på praktisk bruk av arealet i kartfiguren utover det som framkommer av jordtype (-r) angis som en liten bokstav. Hvilke egenskaper som i så fall er registrert styres av jordtype (-r) som er identifisert. Tilleggsegenskap brukes når egenskapen anslås å utgjøre inntil 25 prosent av arealet og det kan kun benyttes én tilleggsegenskap for hver kartfigur. Metodikken angir en prioriteringsrekkefølge for tilleggsegenskapene. Tabellen under viser hvordan tilleggsegenskaper om kartfiguren påvirker klassetildelingen i Jordressurser.

Tabell 7. Tilleggsinformasjon i Jordressurser

Tilleggsegenskap - beskrivelse	Betydning for klassifisering	Begrunnelse for klassifisering
Deler av arealet er bakkeplanert	Arealer klassifiseres i klassen Gode jordressurser med mindre andre egenskaper gjør at arealet klassifiseres i klassene Middels gode jordressurser eller Mindre gode jordressurser	Forstyrret lagdeling av matjord og undergrunnsjord
Deler av arealet er forstyrret av graving eller fyllmateriale		Forstyrret lagdeling eller påfylling av ikke stedegne masser
Deler av arealet er organisk jord		Liten bæreevne og problemer med drenering
Deler av arealet er preget av vannmetning		Problemer med drenering
Hyppig forekommende fjell i dagen (antall fjellblotninger i kartfiguren er større eller lik 0,4 pr. daa)	Arealer klassifiseres i klassen Middels gode jordressurser med mindre andre egenskaper gjør at arealet klassifiseres i klassen Mindre gode jordressurser	Effektiv drift av arealet vanskeliggjøres på grunn av mange fjellblotninger (kjøremønster, drenering)

Arealets helling

Den nasjonale høydemodellen er brukt for å tilordne hellingsinformasjon på kartfigurene fra jordkartleggingen. Hellinga er tilordnet som heltall, i prosent, og det er kartfigurenes gjennomsnittlige helling som brukes i dette kartet. Tabellen under viser hvordan helling påvirker klassetildelingen i Jordressurser.

Tabell 8. Helling i Jordressurser

Gjennomsnittlig helling	Betydning for klassifisering	Begrunnelse for klassifisering
0 %-25 %	Ingen betydning	Har ikke betydning for maskinvalg eller jordarbeiding
≥ 25 %- < 33 %	Arealer klassifiseres i klassen Gode jordressurser med mindre egenskaper ved jorda gjør at arealet klassifiseres i klassen Middels gode jordressurser	Maskinvalg og jordarbeiding begrenses noe
≥ 33 %	Arealer klassifiseres i klassen Middels gode jordressurser med mindre egenskaper ved jorda gjør at arealet klassifiseres i klassen Mindre gode jordressurser	Maskinvalg og jordarbeiding begrenses sterkt