Divisjon for matproduksjon og samfunn
Seterdrift som ressurs for framtidas landbruk
.JPG?quality=60)
Slutt: des 2028
Start: aug 2026
Bønder som holder seterdrifta og utmarksbruken levende, forvalter store kultur- og miljøverdier som ikke bare kommer landbruket, men også storsamfunnet til gode. Beitende husdyr er en nøkkelfaktor i seterlandskapet, og bidrar til å opprettholde et attraktivt kulturlandskap og et stort biologisk mangfold.
Mer informasjon
Norsk Seterkultur Norsk Landbruksrådgiving Nasjonalt Senter for Fjellandbruk Møre og Romsdal BondelagSamarbeidspartnere
Prosjektet ble initiert av Agriforsk (tidligere Grønn Forskning Midt-Norge) si storfegruppe, og ble utarbeidet i et samarbeid mellom NIBIO, Møre-og Romsdal Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, Nasjonalt Senter for Fjellandbruk og Norsk Seterkultur. NIBIO ledet arbeidet med søknaden og vil også lede prosjektet.
Representanter fra de samme organisasjonene/faglagene vil også sitte i prosjektet si referansegruppe:
-
Norsk Landbruksrådgiving v/ Jenny Heggvold
-
Norsk Seterkultur v/ Siv Beate Eggen
-
Nasjonalt Senter for Fjellandbruk v/ Jenny Heggvold
-
Møre-og Romsdal Bondelag v/ Olav Håkon Ulfsnes
-
Agriforsk v/ Hans Oskar Devik
| Status | NOT_TRANSLATED |
| Start- og sluttdato | 01.08.2026 - 15.12.2028 |
| Prosjektleder | Bolette Bele |
| Divisjon | Divisjon for matproduksjon og samfunn |
| Avdeling | Kulturlandskap og biomangfold |
| Finansieringskilde | Trøndelag Fylkeskommune, Nasjonale Fjellandbruksmidler |
Beitende husdyr vedlikeholder lokale ressurser, samtidig som de produserer melk og kjøtt. Dette kan spille en nøkkelrolle med tanke på den norske matvareberedskapen framover. Vanligvis foregår seterdrifta med utgangspunkt i de lokale beiteressursene og med få eksterne faktorer, noe som også bidrar til økt bærekraft i driftssystemet. Den norske og svenske seterkulturen ble i desember 2024 innskrevet på UNESCO's Representative Liste for Immateriell Kulturarv, men det er nå bare ca. 720 aktive setre igjen i Norge. Med et så lavt antall setre i drift, må driftsformen nå ansees å være svært sårbar.
Økonomien for små- og mellomstore bruk har lenge vært en av flaskehalsene med tanke på å opprettholde seterdrifta. I tillegg må seterdrifta nå tilpasses stadig større husdyrbesetninger, økt melkeavdrått, løsdriftskrav og arealkonflikter. Det er derfor behov for å se nærmere på hvordan gårdsbruk med seterdrift i fjellkommunene kan tilpasses dette.
Hovedmålsetningen med dette utredningsprosjektet er å dokumentere suksesskriterier, komme fram til anbefalinger og gi gode eksempler for driftssystemer med seterdrift. Inkludert i dette prosjektet, vil vi analysere dagens rammevilkår og gi anbefalinger med hensyn til eventuelle behov for justeringer. Prosjektet vil gi økt kunnskap om driftssystemet, økonomien og sosiale forhold hos "modellseterbruk", noe som skal bidra til å øke bruken av utmarksressursene og styrke seterbruket. Kunnskapsgrunnlaget skal bidra til at dagens og framtidas seterbrukere kan ta gode beslutninger knyttet til driftssystemet sitt.
Prosjektet vil foregå i fjellkommuner i fylkene Telemark, Buskerud og Trøndelag. Gjennom et tilgrensende prosjekt "Seterdrift som miljøtiltak" vil det også settes fokus på seterdrift i fjellkommuner i Møre-og Romsdal. Resultatene fra prosjektet vil diskuteres opp mot tidligere gjennomførte studier i Innlandet.
Målgruppen for prosjektet vil være gårdbrukere/seterbrukere, kommende seterbrukere, allmennheten, miljø-og landbruksforvaltningen, rådgivertjenesten og beslutningstakere/politikere.