Jordkartlegging
Avdeling jordkartlegging har det nasjonale ansvaret for to nasjonale programmer om jord: jordkartlegging og jordovervåking. Programmene er ulike på mange måter, men begge er innrettet som en informasjonskjede med trinnene datafangst, dataforvaltning, databearbeiding og formidling. Alle trinnene i informasjonskjeden for begge programmene består av prosesser som ivaretas gjennom et tett samarbeid med avdeling Geomatikk. Avdeling jordkartlegging og avdeling Geomatikk har hver sine ansvarsområder. Geomatikk har ansvaret for datahåndtering i form av dataforvaltning, databearbeiding og formidling av resultater.
Jordkartlegging
Hensikten med jordkartlegging er å dokumentere og stedfeste de stabile egenskapene til jorda. Temakart fra jordkartlegginga legger grunnlag for kloke beslutninger om bruk av jordressursen, innen agronomi, klimatilpasning, arealplanlegging og risikovurderinger knyttet til miljøbelastninger innen landbruket.
Datafangst
Datafangsten er feltbasert og foregår på fulldyrka og overflatedyrka jord etter en standardisert metode. Årlig kartlegges rundt 100 km². I felt navnsettes jorda basert på en fornorsket utgave av et internasjonalt navnsettingssystem og ulike jordtyper avgrenses fra hverandre. Jorda undersøkes etter bestemte kriterier fra overflata og ned til 1 m dybde. Følgende beslutninger om jorda tas i felt: de ulike sjiktenes innhold av sand, silt, leir samt organisk materiale, grus og stein, jordas evne til å bli kvitt overflødig vann, dybde til fast fjell, jordsmonnutvikling, og om det er tegn til at det er utført menneskelig aktivitet utover dreneringstiltak eller pløying. Alle beslutninger tas in situ, uten innsending av jordprøver til analyse på laboratorium.
Jordkartlegginga er en engangskartlegging og per nå er 61 % av landets fulldyrka og overflatedyrka jord kartlagt.
Dataforvaltning
Dataforvaltning innebærer alle aktiviteter i det å forvalte data som en verdifull ressurs. Dette omfatter både tekniske og administrative oppgaver. For at data skal ha verdi over tid og for ulike bruksområder, må dataene være lett tilgjengelige og foreligge i en mest mulig samlet form samt være veldokumenterte. Resultater fra jordkartlegginga importeres i en velorganisert og godt dokumentert database. Databasen oppdateres en gang per år, med resultater fra datafangst utført året før.
Bearbeiding og analyse
Resultater fra jordkartlegginga er grunndata. Alle tjenester som er utviklet med basis i jordkartlegginga tar utgangspunkt i disse grunndataene. Grunndataene benyttes som inngangsdata i mange ulike modeller for å framskaffe kart for en rekke formål. Modellene bak kartene har ulik grad av kompleksitet. Noen modeller benytter kun grunndata på ulike måter, andre benytter flere inngangsdatasett, for eksempel meteorologiske data, den nasjonale høydemodellen og vekstfunksjoner for ulike vekster. Resultater fra jordkartlegginga brukes også i ulike forsknings- og utredningsprosjekter, og gir grunnlag for statistikk om jordressursen på både kommune- og fylkesnivå.
Formidling
Den viktigste formidlinga fra jordkartlegginga skjer gjennom publisering av kart på NIBIOs kartportal Kilden (kilden.nibio.no). Brukergruppene av kartene fra jordkartlegginga er jordbruket selv, rådgivere og forvaltning i ulike sektorer og på ulike nivåer samt politikere. Brukergruppene følges opp med informasjon om bruk av resultatene og det publiserer jevnlig informasjonsmateriell på nettsiden.
KONTAKTPERSON
Jordovervåking (JordVAAK)
I 2026 igangsettes et systematisk og landsdekkende overvåkingsprogram for jordbruksjord, JordVAAK. Dette er en utvalgsundersøkelse som skal gi kunnskap om jordbruksjordas tilstand og endring over tid.
JordVAAK vil gi kunnskap om egenskaper som har betydning for jordhelsa: erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale og næringsstoffer, tap av jordbiodiversitet og forurensning. JordVAAK vil gi mulighet for å sette inn effektive forbedringstiltak hvis det viser seg at jordas egenskaper ikke fungerer optimalt, til det beste for bonden og for landets matproduksjon.
Datafangst
Datafangsten er feltbasert. 805 prøveflater inngår i programmet og disse er tilfeldig utvalgt. På hver av flatene vil det bli gjort registeringer og uttak av jordprøver for analyse på laboratorium. Noen av prøveflatene vil oppsøkes hvert femte år, men de fleste inngår i et omdrev på ti år. Datafangsten følger en standardisert protokoll og foretas hvert år på ca. 10 % av prøveflatene.
Dataforvaltning
Dataforvaltning innebærer alle aktiviteter i det å forvalte data som en verdifull ressurs. Dette omfatter både tekniske og administrative oppgaver. For at data skal ha verdi over tid og for ulike bruksområder, må dataene være lett tilgjengelige og foreligge i en mest mulig samlet form samt være veldokumenterte. Resultater fra JordVAAK importeres i en velorganisert og godt dokumentert database. Registreringer som gjøres på hver prøveflate lastes opp i en sikker nettskyløsning umiddelbart etter ferdigstilling. Øvrige resultater, for eksempel fra jordprøver som er analysert på ulike laboratorier, importeres på en standardisert måte så snart de foreligger. Analyseresultater fra hver prøveflate behandles konfidensielt innenfor gjeldende GDPR-regelverk.
Bearbeiding og analyse
Resultater fra JordVAAK er grunndata. Alle tjenester som vil bli utviklet med basis i JordVAAK vil ta utgangspunkt i disse grunndataene. Formålet med analysene er å få kunnskap om jordbruksjordas tilstand og endring over tid. Første tilstandsanalyse av den norske jordbruksjorda vil først være på plass etter 10 år, som er tidsløpet for ett omdrev.
Formidling
Alle resultater fra JordVAAK som offentliggjøres vil være på et aggregert nivå (for eksempel landet som helhet, regioner og produksjoner). Formidling av resultater vil skje på en formålstjenlig måte, både for nasjonal bruk og for å ivareta Norges forpliktelse innen internasjonal rapportering om jordhelse på jordbruksjord.