Hopp til hovedinnholdet

Tester mekanisk jordløsning

Optikorn 1 HOVEDBILDE felt Øsakker Till S m.fl. j.sch

‘Jordpakkegjengen’ fra feltforsøk i Optikorn, Øsaker høst 2018. Fra venstre Einar Egeland, Halden (den gang student); Ingrid Gauslaa, Miljøkalk; Till Seehusen, NIBIO; Bjørn Inge Rostad, NLR og Truls Olve Terjesønn Hansen, (den gang Kverneland, nå NLR).  Foto: Jon Schärer.

Tunge maskiner pakker jorda og reduserer avlingene. Mekanisk jordløsning er et aktuelt tiltak, men løser ikke alltid problemet. - Bare en tredjedel av forsøkene så langt har gitt positive resultater, sier Till Seehusen i NIBIO, her med «jordpakkegjengen» fra forsøksfeltet Øsaker i Østfold.

- Jordpakking har blitt et alvorlig problem som i dag reduserer avlingene med minst ti prosent. Ofte mye mer. Det sier forsker Till Seehusen i Norsk institutt for bioøkonomi. Gjennom NIBIO-prosjektet Optikorn undersøker han og samarbeidspartnerne flere strategier for å løse opp pakkeskader og forbedre jordstruktur. 

Det gjelder både biologisk løsning der en sår inn vekster med djuptgående planterøtter sammen med kornet, samt tradisjonell mekanisk jordløsning med jordløsner. For siste alternativ tester de også ut om kalking kan bidra til å binde jordpartikler og stabilisere strukturen ved bruk av jordløsneren.

Testingen har foregått ved Norsk Landbruksrådgiving sitt felt på Øsaker nord for Sarpsborg. Med høyt leirinnhold er forsøksfeltet identisk med mye av kornjorda rundt Oslofjorden.

Pakkeskader ned til 60 centimeter

- I utgangspunktet er det jo viktig å unngå jordpakking. Det viktigste er å kjøre under tørre gode forhold, og å bruke god dekkutrusting med lavt lufttrykk, ha et optimalt kjøremønster eller faste spor. Men likevel kan det bli pakkeskader, poengterer Till Seehusen.

Jordskader i de øverste 20-25 cm kan ofte delvis repareres over tid ved jordarbeiding eller gjennom biologisk liv eller prosesser som frost/tining/tørke/svelling. Men under pløyedybde kan det bli varige skader, påpeker NIBIO-forskeren.

- På tungt utstyr har vi registrert pakkeskader ned til 60 centimeter, forteller Seehusen. Det gjaldt traktor med gjødselvogn på til sammen 36 tonn. Kjøringen skjedde under tørre gode forhold, og det er ikke bestandig tilfellet ved gjødselkjøring i praksis, påpeker han.

Jordskadene i dypere jordlag har ikke like stor betydning for avlingen som skader i det øvre laget. Men det påvirker bl.a. infiltrasjon og drenering og må regnes som varige.

Optikorn 3 felt grove flak.JPG
Felt med grove flak etter jordløsning. Foto: Jon Schärer.

Jordløsning ingen quick fix

- Det har vært en del diskusjon rundt det med mekanisk jordløsning under plogsjiktet. Både med effekt og kostnad. Derfor undersøker vi dette nå, sier Till Seehusen. Forsøkene er en del av det fireårige prosjektet Optikorn, og selv om vi er kommet langt med de praktiske forsøkene, er ikke de endelige resultatene klare. Men noen hovedtrekk har vi likevel, forteller NIBIO-forskeren.

- Det er mange årsaker til at bare en tredel av forsøkene har gitt positive resultater. En grunn at det er veldig vanskelig å ta vare på den løse jordstrukturen etter jordløsningen. Det er rett og slett stor risiko for at man løser jorda veldig mye, og at jordstrukturen klapper sammen etterpå, sier Seehusen.

Derfor ser de også på effekten av kalking i forbindelse med jordløsning. Såkalt strukturkalking skal bidra til å binde og stabilisere jordstrukturen.

- Siden dette er en veldig leirholdig jord med 40 prosent leire, så egner den seg utmerket til strukturkalking, sier Till Seehusen.

Optikorn 4 felt mindre flak.JPG
Felt med mindre flak etter jordløsning. Foto: Jon Schärer.

Lønnsomhet og risiko

- Forebygging er best, og en må huske på at jordløsning betyr en ekstra arbeidsoperasjon. Det koster både diesel og er arbeidskrevende. Når det samtidig er en viss fare for at man faktisk kan ødelegge jordstrukturen med at jorda blir for løs for så senere å kollapse. Ja så må en ha stor gevinst for at det skal lønne seg, sier NIBIO-forskeren.

Resultatene blir ikke klare før senere i år, blant annet venter forskerne på jordprøver og avlingsanalyser fra forsøksfeltene. Først da får man litt klarere konklusjoner på kost og nytte-effekt.

Viktig å forebygge

- For å unngå pakking så må en først og fremst bare kjøre når jorda er lagelig, påpeker NLR-rådgiver Bjørn Inge Rostad. Han er ansatt ved landbruksrådgivingens avdeling Øsaker i Grålum, som er en av samarbeidspartnerne i prosjektet.

Rostad og andre NLR-rådgivere har tett kontakt med næringa, og han mener det er økende bevissthet om det med jordpakking. – Mange er flinke, men det hjelper ikke bare å øke dekkbredden når en kjøper tunge maskiner. En må tenke på totalvekta og ta hensyn til egen jord. Og det er ikke alltid like enkelt, spesielt med et våtere klima, der en må bruke det vinduet en har, sier Rostad.

Optikorn 5 Till S måleinstrument Øsaker.JPG
Forsker Till Seehusen, NIBIO. Foto: Jon Schärer.
Optikorn

«Tilpasningsstrategier for økt norsk kornproduksjon i et fremtidig våtere klima».

NIBIO-prosjekt 2018 -2022, hovedfinansiering Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Prosjektleder; Wendy Waalen.

Jordløsning og forbedring av jordstruktur er en av fire arbeidspakker eller temaer i prosjektet, som ledes av Till Seehusen.

Samarbeidspartnere i OPTIKORN:

Norsk Landbruksrådgiving, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, Norske Felleskjøp, Kverneland, Yara, Franzefoss, Norgesfôr, Kjelle videregående skole.

Optikorn 6 Till og NLRrådgiver.JPG
Forsker Till Seehusen, NIBIO og NLR-rådgiver Bjørn Inge Rostad. Foto: Jon Schärer.
Laglighet

Kjøring på fuktig jord kan føre til alvorlige pakkeskader også i dypere lag. Det er derfor avgjørende å vente til jorda er lagelig. Jorda er laglig for jordarbeiding når den er ‘smuldrende’ og ikke lenger formbar. Tilstanden kalles også for nedre plastisk grense når vanninnholdet i jorda er ved ca. 90% av feltkapasitet (= vannet i grøftene slutter å renne). Når jorda er ‘laglig’ kan ønsket arbeidsresultat oppnås med forholdsvis lite energiforbruk og uten klumpdannelse, hjulsluring eller fare for pakking av dypere jordlag.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.