Slanket seg 15 tonn!

møkk gudmund og erik 2 cropped

Bonde Gudmund Tronsmoen (t.v.) er fornøyd med at Erik Gjelten Dystebakken satser på slangespredning og har slanket utstyret med 15 tonn. Foto: Jon Schärer.

På ett år greide Erik Gjelten Dystebakken å slanke seg med minst 15 tonn. Landbruksentreprenøren i Alvdal erstatta gjødselvogna med slangespreder, og både bøndene og meitemarken er fornøyd. En slik «slankeprosess» reduserer faren for jordpakking, sier NIBIO-forsker.

Tett, pakket jord og reduserte avlinger er en utfordring i jordbruket. Traktorer og maskiner blir stadig større, og tunge gjødselvogner på tidlig vårjord er spesielt krevende.

- Jordpakking er et økende problem både i vårarbeid og innhøsting, sier Till Seehusen i Norsk institutt for bioøkonomi.  Under ugunstige forhold kan spredning av husdyrgjødsel med store vogner føre til alvorlige, langvarige pakkeskader som overstiger verdien av å bruke husdyrgjødsel. Det sier NIBIO-forskeren, som gjennom AGROPRO-prosjektet blant annet undersøker konsekvenser av jordpakking.

 

Streaming av møkk       

- Spredning av husdyrgjødsel på enga skal ofte skje på våren rett etter plantene har startet veksten. Samtidig er ikke jorda tørket godt nok opp, eller det kan være mye nedbør. Seehusen peker også på at det har blitt mer vanlig å leie entreprenør med effektivt, og ofte tungt utstyr. For eksempel vil en 20 tonns tankvogn bety at hele ekvipasjen blir over 30 tonn når gjødsla spres på jordet, sier Till Seehusen.

Alternativet ved slangespredning betyr at gjødsla pumpes fra kummen gjennom slanger til en traktor som sprer gjødsla direkte på enga. I prinsippet som å streame musikk eller film kontra å spille av en cd eller dvd.

Ulempen med «streaming av møkk» er avstanden. Med slanger når du bare den nærmeste jorda rundt fjøs eller gjødselkum. Sjøl om enkelte har kraftig pumpe og 2 -3 kilometer med rør, betyr større enheter og mye leiejord at mye av gjødsla må fraktes på vogn. Alternativet kan være å kjøre gjødsla på tankbil eller i såkalt gjødselkonteiner, for så å bruke slangespreder på det enkelte jorde.

 

jordpakking Till Seehusen.JPG
Forsker Till Seehusen i NIBIO har gjennomført flere undersøkelser på konsekvenser av jordpakking. Foto: Jon Schärer.

Kan starte tidligere

Ved Auma i Alvdal bukter slangene seg bortover enga. De stinker litt, men er ellers ufarlig. Gjelten Dystebakken er på oppdrag hos mjølkebonde Gudmund Tronsmoen som skal ut med vel 600 m3 møkk. Jordene ligger ned mot Glomma og kan betegnes som myrjord. Det betyr sen opptørking og dårligere bæreevne.

- Jeg har blitt mer opptatt av skadene ved jordpakking. Tidligere kjørte jeg gjødselvogn med 12 m3, og en totalvekt på nærmere 25 tonn. Med slangespreder kjører jeg utpå med vel 7,5 tonn. Da går det på ekstra brede dekk i tillegg, sier Erik Gjelten Dystebakken. Vogna kjøpte han brukt i Rakkestad for mange år siden. Der var den allerede blitt for liten.

Gudmund Tronsmoen er godt fornøyd med at landbruksentreprenøren bytta ut vogn med slangespreder i fjor.  Med robotfjøs blir det mye vaskevann i gjødsla, og han regner nitrogenverdien til cirka en kilo per kubikk. 

møkk spredning 2
Spredning av husdyrgjødsel med slangespreder. Foto: Privat.

Usynlige skader

Desto tyngre utstyr, jo dypere skades jorda. Pakkeskader under 50 cm dyp kan nemlig være langvarige, og skadene blir særlig store ved kjøring på bløt jord. Slike skader vises ofte ikke på overflaten og er vanskelig å reparere.

- Det er langt under pløyedybde, samtidig som telen har redusert virkning. Slike varige skader vil i de fleste tilfeller først vise seg når vi får for mye eller lite vann. Tett jord med redusert porevolum kan ikke ta unna mye nedbør. Eller i motsatt fall, tilføre vann i tørkeperioder, sier Till Seehusen i Norsk institutt for bioøkonomi.

 

Jordpakking et økende problem

Ønske om økt effektivitet fører til bruk av stadig større og tyngre maskiner som gir større risiko for jordpakking. Økende andel leiekjøring, lengre transportavstander og mer nedbør fører til at de store, effektive maskinene ofte brukes under forhold når jorda ikke er lagelig. Jordpakking som følge av dette kan føre til store avlingstap og er blant hovedårsakene til at avlingene har stagnert i mange av verdens største kornområder de seinere årene.

Jordpakking 2 Agropro Solør
Fra forsøk i Solør i 2015 i forbindelse med det forskningsrådsfinansierte Agropro-prosjektet. Her registrerer sensorer marktrykk på ulike dybder. Foto: Jon Schärer.
KONTAKTPERSON
Jordpakking

Jordpakking skjer når trykket på jorda er større enn jordas bæreevne slik at belastingen gir en varig skade. En første konsekvens av jordpakking er at jordpartiklene klemmes sammen og at antall store og mellomstore porer minskes. Økende pakketrykk fører videre til at aggregatene knuses, jorda eltes og jordstrukturen ødelegges. Disse skadene på jordstrukturen fører til bl.a. innskrenket rotvekst, redusert luftutveksling og vanninfiltrasjon. Det kan også redusere utnyttelsen av gjødsel og øke utslippene av klimagass.

 

Tiltak mot jordpakking

For å redusere faren for jordpakking er det viktig å forebygge. Alle tiltak som forbedrer jordstrukturen og øker vanninfiltrasjon fører til fortere opptørking og bedre bæreevne. Vedlikehold av grøftesystemet, kalking og reduksjon av jordarbeidingsintensiteten er eksempler på tiltak som forbedrer bæreevnen. 

Arbeidsoperasjonene bør planlegges nøye for å kunne gjennomføre feltarbeidet så effektivt og skånsomt som mulig. Det er også viktig å unngå jordpakking gjennom sesongen for å sikre fortest mulig opptørking før innhøstingen.

 

Jordpakking og kostnader

  • Jordpakking kan føre til opp til 25 % avlingstap ved kjøring på svært fuktig jord.
  • Kjøring til feil tidspunkt og ikke tilpasset dekkutstyr/ lufttrykk kan øke sluring. En 15 % økning i sluring øker drivstofforbruket med omlag 25 %.
  • Spordannelse fører til økt rullemotstand og økt dieselforbruk. Hver cm spordannelse øker dieselforbruket med ca. 10 %.
  • Svake kulturplanter er mer følsomme for ugraskonkurranse og soppsykdommer, noe som medfører økte plantevernkostander.
  • Økt denitrifikasjon fører til redusert gjødselutnyttelse og forminsket nitrogeneffektivitet. Lystgasstap er som kjent en alvorlig klimatrussel.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.