Surf 'n ' turf: Mer bærekraftig mat fra både land og sjø i Nord-Norge?

For å undersøke dette har Framsenteret finansiert forskningsprosjektet CoastShift. Det analyserer hvordan ny teknologi og praksis i akvakultur og landbruk i Nord-Norge kan bidra til en mer bærekraftig matproduksjon. Det undersøker også potensialet for å gjenopprette regionens tareskoger, som er viktige habitater for fiskeyngel.

Akvakultur — vekst under tilsyn

Akvakultur i Norge domineres av lakseoppdrett, der vekstsfasen skjer i åpne merder langs kysten. Nord-Norges produksjon har økt både i absolutte tall og som andel av Norges produksjon. I 2023 var den på 700 000 tonn, 43 prosent av den nasjonale produksjonen. 6 700 personer var ansatt i kjernevirksomheten og ytterligere 10 000 i tilknyttede næringer.
Miljøkonsekvensene av lakseoppdrett har vært mindre i Nord-Norge enn i de fleste andre regioner i landet, både når det gjelder lakselus og rømt fisk. Både lakselus og rømninger påvirker ville laksebestander og har stanset akvakulturvekst andre steder.

Utslippene fra lakseoppdrettsanlegg dominerer den totale tilførselen av næringsstoffer til kystvann, men eutrofiering er ikke et betydelig problem for tiden. Utslipp av medisiner til bekjempelse av lakselus kan redusere rekebestander, så man har i større grad gått over til mekaniske og termiske lusefjerningsmetoder. Disse har imidlertid negative effekter for fiskens velferd og dødelighet, og dermed også for lønnsomheten for oppdretterne.

Tettheten av lakseoppdrettsanlegg er lavere enn i andre regioner, og risikoen for arealbrukskonflikter med andre interessenter er dermed også sannsynlig lavere, og mulighetene for utvidelse større. Klimaendringer ser også ut til å favorisere vekst i Nord-Norge fremfor i sør. Med økt produksjon må det imidlertid forventes stadig mer negative konsekvenser, både for miljøet og for andre interessenter, med mindre ny teknologi og praksis kan redusere virkningene.

Tareskoger — nedbeitede økosystemer

Tareskoger har en viktig rolle i det kystnære marine økosystemet. De legger til rette for biologisk mangfold og matproduksjon, ikke minst gjennom sin betydning som gyte- og oppvekstområder for kommersielle fiskearter. På 1970-tallet eksploderte antallet kråkeboller i nord, sannsynligvis på grunn av overfiske av predatorer. Kråkeboller beitet ned tareskogene og sørget deretter for å holde dem nede ved å spise nye tarespirer. Dette vedvarende beitet har ført til at vi fortsatt mangler millioner av tonn tare. Det er anslått at 9800 km² tareskog har gått tapt, med store konsekvenser for biologisk mangfold og fiskeri.

Landbruk — levebrød under press

Selv om landbruket i nord er relativt beskjedent, er det et viktig levebrød for folk på landet og viktig for lokal matforsyning. Det kjølige klimaet begrenser det meste av dyrkbar mark til dyrking av gress til husdyr. I 2022 inkluderte produksjonen 151 millioner liter melk, 19 000 tonn storfe-, lamme- og svinekjøtt, 2500 tonn egg, 6000 tonn poteter og 500 tonn korn. Landbruket sysselsetter rundt 3000 bønder og rundt 3000 personer i tilknyttede næringer. I årenes løp har imidlertid antallet aktive bønder og dyrket areal gått mer markant ned i nord enn i landet under ett.

Landbruksarealet utgjør bare 1,6 prosent av det totale arealet i Nord-Norge, så man er opptatt av å bevare landbruksarealet. Regionen har Norges største og beste beiteområder for husdyr, og disse kan brukes mer. Siden beiting hindrer gjengroing, vil økt bruk av arealer til beitemark kunne øke ikke bare matproduksjonen, men også det biologiske mangfoldet.

Landbruket i nord står overfor flere bærekraftsutfordringer. Arbeidet med å utnytte slam fra oppdrettsanlegg som gjødsel har som mål å fremme en sirkulær økonomi og forbedre miljøpraksis. Men for at næringen skal være levedyktig på sikt, må det gjøres noe med de økonomiske og sosiale faktorene som fører til redusert produksjon og færre bønder.

Produsere mer mat på en mer bærekraftig måte?

Ny teknologi og ny praksis kan gjøre det mulig å øke matproduksjonen og bidra til det grønne skiftet gjennom forbedret bærekraft og en mer sirkulær økonomi. En viktig del av CoastShift-prosjektet er å undersøke hvordan slike innovasjoner tas i bruk både lokalt og i Nord-Norge som helhet.
I lakseoppdrett utvikles og etableres det ulike typer landbaserte anlegg og semilukkede merder i sjø. Slike anlegg gir mer kontroll over vannstrømmen enn tradisjonelle åpne merder, og kan dermed redusere eller eliminere problemer med lakselus, rømning, sykdom og utslipp til vann, selv med større produksjon. De gir også muligheter for å samle opp slam. På den annen side er de dyrere å kjøpe og drive, de bruker mer energi, og de kan føre til nye arealkonflikter.

Det forskes for tiden på ulike metoder for å redusere antall kråkeboller og dermed bidra til gjenvekst av tareskoger. For eksempel har man undersøkt om man kan gjøre kråkeboller til verdifulle matprodukter ved å høste dem inn levende og deretter fôre dem. En annen idé som blir testet ut, er å sette turister og frivillige til å knuse kråkebollene. Resultatene er lovende, men en kombinasjon av metoder kan være nødvendig.

Klimaendringene byr på nye utfordringer for så vel bønder som oppdrettere i nord, men de gir også muligheter. Begge deler må undersøkes. Med «presisjonsoppdrett» forbedres miljømessig bærekraft og økonomiske resultater gjennom teknologi og digitalisering. Sirkulærøkonomipotensialet ved bruk av akvakulturslam, kråkebolleskall og tang og tare i landbruket er noe det forskes på for tiden.

CoastShift-prosjektet fortsetter med studier av ny teknologi og ny praksis for økt og mer bærekraftig matproduksjon i Nord-Norge. Andre studier til fremme av det grønne skiftet i regionen pågår også ved Framsenterets institusjoner.