Hopp til hovedinnholdet

Spredningen av krekling i Nord-Norge – en økologisk utfordring

Krekling Bær B_Finn Måge  Norsk genressurssenter  NIBIO

Kreklingbær er rike på antioksidanter. I Norge brukes bærene ofte i syltetøy, saft og desserter. Foto: Finn Måge / NIBIO

I Nord-Norge er det en økologisk endring på gang som både forskere og lokalsamfunn er opptatt av. Krekling, en vintergrønn plante som er vanlig i regionen, brer stadig mer om seg og skaper store endringer i landskapet.

Kreklingen (Empetrum nigrum) er kjent for sine blanke svarte bær som er rike på antioksidanter. Planten er imidlertid også en kilde til økende bekymring.

I løpet av de siste 50 årene har hei- og viddeområder i det nordlige Fennoskandia gjennomgått betydelige endringer. Dvergbusker som røsslyng og blåbær, som en gang omfattet henholdsvis 60 og 35 prosent av sine respektive hei- og viddeområder, utgjør nå mindre enn 25 prosent. Krekling har blitt den dominerende planten i nesten alle typer hei- og viddeområder.

Siden tidlig på 2000-tallet har forekomsten av krekling økt med gjennomsnittlig 60 prosent. Denne endringen har ført til det som kan beskrives som en «grønn forørkning», der landskap gjøres om til vidstrakte områder med krekling.

Prosjektet MONEC («Bør vi forvalte en vill plantes økosystem-bjørnetjenester?») har spilt en ledende rolle i forskningen på disse økologiske endringene. I samarbeid med reindriftsnæringen og andre interessegrupper, har forskerne de siste årene studert kreklingens ekspansjon i tjue reinbeitedistrikter i Troms og Finnmark.

– Ved å sammenligne dagens vegetasjon med undersøkelser fra 1970-tallet og 2003 har vi fått verdifull innsikt i hvordan disse områdene har endret seg, sier Kari Anne Bråthen, prosjektleder og professor i økologi ved UiT Norges arktiske universitet.

– Vi forventet at mangfoldet av plantearter – urter, blomster, gress, planter som er viktige matkilder for en rekke dyrearter – ville øke med et varmere klima. Men det var ikke det vi fant. Det er bare vedaktige arter som har fått økt forekomst, og krekling er nå den klart dominerende planten i de områdene vi har undersøkt på nytt.

In experiments conducted by MONEC, crowberry was removed either mechanically or burned away under controlled conditions. Afterwards, various soil-improving agents were added, including seaweed, animal manure, and mineral fertiliser. Photo: NIBIO
I eksperimenter utført av MONEC ble kreklingplanter fjernet enten mekanisk eller slått tilbake med brenning under kontrollerte forhold. Etterpå ble det tilsatt ulike jordforbedrende midler, som tang og tare, dyregjødsel og mineralgjødsel. Foto: NIBIO

 

Flere økologiske dynamikker i spill

Kreklingens spredning sammenfaller med klimaendringene, men flere typer økologisk dynamikk kan også bidra til utbredelsen.

– Det er særlig verdt å merke seg at spredningen er uavhengig av beitetrykk. Det utfordrer tradisjonelle oppfatninger om at naturlig beiting er effektiv vegetasjonskontroll, sier Bråthen.

– Klimaendringene kan bidra til at kreklingen sprer seg ved å skape forhold som er gunstige for vintergrønne arter, med lengre vekstsesonger og mildere vintre.

Når det er sagt, skulle man tro at varmere og lengre vekstperioder ville være til fordel også for andre vintergrønne arter i regionen, for eksempel tyttebær. Dette ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle i kreklingdominerte områder.

En forklaring på dette er at kreklingen har biologiske egenskaper som hjelper den med å ekspandere. Blant annet er planten klonal, det betyr at den formerer seg vegetativt og derfor sprer seg raskt over store områder.

Planten ser også ut til å trives under tøffe forhold, og frigjør biokjemikalier som hemmer nyetablering av konkurrerende planter. Denne undertrykkelsen av andre plantearter skaper betydelige utfordringer når man ønsker å gjenopprette og bevare ulike økosystemer.

The long-term presence of the crowberry’s chemicals in the soil can hinder plant recovery, making ecological restoration challenging in areas where crowberry has been dominant. This inhibition can persist even after crowberry plants are removed, as the soil remains unfavourable for other species to establish. Photo: Helena Klöckener
Hvis kreklingens kjemikalier blir værende lenge i jorda, kan det hindre tilbakevekst av planter og gjøre økologisk restaurering utfordrende i områder der krekling har vært dominerende. Denne hemmende virkningen kan vare ved selv etter at kreklingplantene er fjernet, da jorda forblir ugunstig for andre arter å etablere seg i. Foto: Helena Klöckener

 

Bra for noen, ikke for andre

I Norge blir kreklingbær ofte brukt i syltetøy, saft og desserter. De blir også verdsatt for sitt helsefremmende potensial.

Plantens raske spredning reduserer imidlertid det biologiske mangfoldet, og gjør at det dannes store, homogene områder uten den variasjonen disse økosystemene en gang hadde. Dette gir klare utfordringer for dyr på beite, siden planteetere som reinsdyr må gå forbi mye mer krekling enn før for å finne egnet mat.

– Reinsdyr i Norge og andre nordlige regioner har kreklingblader og kreklingbær som en del av kostholdet, spesielt når det er sparsomt med annen mat, sier Bråthen.

– Bærene gir litt næring, men bladene har lavt næringsinnhold. Derfor er det ikke en foretrukket beiteplante for reinsdyr, hvis de kan velge.

Victoria Gonzalez, rådgiver ved NIBIO Svanhovd, fremhever en annen effekt av ekspansjonen.

– Kreklingens dominans reduserer mengden av tilgjengelig habitat for pollinerende insekter, sier hun.

– I motsetning til blomsterplanter, som er avhengige av at insekter pollinerer dem, spres kreklingpollenet med vinden. Planten produserer derfor ikke nektar for å tiltrekke seg bier og andre pollinatorer. Dette kan føre til en kaskade av effekter. Det påvirker arter som er avhengige av disse insektene – og dermed hele det økologiske samspillet mellom dem.

Dr Kari Anne Bråthen in an essentially crowberry-free meadow. She has no wish to eradicate crowberry, merely control it. Photo: Janike Kampevold Larsen
Kari Anne Bråthen i en mer eller mindre kreklingfri eng. Hun har ikke noe ønske om å utrydde kreklingen, bare holde den under kontroll. Foto: Janike Kampevold Larsen

 

Allelopatiske kjemikalier blir værende i jorden

Detaljerte observasjoner fra MONEC-prosjektet understreker hvor sterkt krekling påvirker økosystemer gjennom sine allelopatiske egenskaper: Kreklingbladene frigjør kjemikalier som forstyrrer en rekke andre organismer.

– Hvis disse kjemikaliene blir værende lenge i jorda, kan det hindre tilbakevekst av planter og gjøre økologisk restaurering utfordrende i områder der krekling har vært dominerende. Denne hemmende virkningen kan vare ved selv etter at kreklingplantene er fjernet, da jorda forblir ugunstig for andre arter, sier Gonzalez.

For å håndtere disse økologiske endringene anbefaler hun proaktive tiltak, spesielt i viktige beiteområder.

– Kontrollerte branner har, når de gjennomføres riktig, vist lovende resultater når det gjelder å redusere utbredelsen av krekling, sier hun.

Fysisk fjerning av kreklingplanter er en annen metode som kan hindre at arten etablerer seg i nye områder, spesielt hvis ungplanter fjernes fra områder der krekling fortsatt har en begrenset tilstedeværelse.

– Vi har også eksperimentert med måter å beskytte ulike planteområder på og forbedre jordhelsen ved å bruke naturlig gjødsel som tang og husdyrgjødsel. Målet her er å fremme veksten av varierte plantearter, og kanskje øke økosystemenes motstandskraft mot krekling, sier Gonzalez.

Proaktiv forvaltning kan vise seg å være økonomisk fordelaktig.

– Beregninger viser at kontrollerte branner kan gi besparelser som er større enn kostnadene til tilleggsfôr over et tiår, og at de dermed kan være til fordel for reindriftsnæringa, sier Bråthen.

Crowberry is vulnerable to trampling, as can be seen along fences where grazing animals frequently tread. The general increase in crowberry in grazing areas suggests that the trampling intensity is inadequate to slow the spread of crowberry. Photo: Kari Anne Bråthen / UiT – The Arctic University of Norway
Kreklingen er sårbar for nedtråkking, noe man ser langs gjerder hvor beitedyr ofte går. Den generelle økningen i krekling i beiteområder tyder på at nedtråkkingen ikke er intens nok til å bremse spredningen av krekling. Foto: Kari Anne Bråthen / UiT Norges arktiske universitet

 

Samarbeid er nøkkelen til vern

Selv om det finnes noen tiltak, er det vanskelig å begrense den stadig økende utbredelsen av krekling i Nord-Norge. Å forstå artens vekstprosesser er avgjørende for å utvikle mer effektive bekjempelsesteknikker.

– Det er viktig å samkjøre økologisk vern med praktiske mål for arealforvaltningen, sier Bråthen.

– Samarbeid mellom interessenter, inkludert reindriftsutøvere, forskere, naturvernere og beslutningstakere, må til skal vi komme frem til enhetlige og bærekraftige løsninger.

Den komplekse dynamikken rundt kreklingens vekst understreker behovet for en informert og koordinert innsats som ivaretar økologiske, økonomiske og kulturelle prioriteringer. Etter hvert som kreklingen sprer seg, er forebyggende og forskningsbaserte tiltak, og involvering av lokalsamfunn, avgjørende for å beskytte økosystemene.

– Målet er ikke å utrydde kreklingen, men å sikre at landskapet, spesielt i områder der kreklingen ennå ikke dominerer, fortsetter å legge til rette for naturlig mangfold og nødvendige økosystemtjenester, sier Bråthen.

– Dette er viktig, ikke minst med tanke på den forsikringen som plantemangfoldet i disse økosystemene representerer i møte med klimaendringer. Planter gir mat til reinsdyr og ville planteetere. Områder der urter og gress trives, har betydelig verdi og bør skjermes mot spredning av krekling.

Logo 4.jpg

 

MONEC

Tverrfaglig prosjekt Forvalte eller ei: Overveielse av fordelen med å forvalte en plantes økosystem-bjørnetjenester (MONEC) har fire hovedmål:

  1. å dokumentere utbredelsen – og nylige endringer i utbredelsen – av den allelopatiske planten krekling
  2. å teste forholdet mellom utbredelsen av krekling og økosystemtjenester
  3. å teste forvaltningsmetoder for å redusere utbredelsen av krekling i beiteområder for utøvere av reindrift og sauehold
  4. å vurdere de langsiktige økologiske og økonomiske fordelene ved å forvalte en plante som krekling

MONEC har vært vert for både doktorgrads- og postdoktorstillinger ved UiT Norges arktiske universitet: Minh Nhật Phạm (Viktor) gjennomfører sitt doktorgradsarbeid i bioøkonomisk modellering, og Maria Tuomi har ledet felttokt og gjennomfører nå økologisk modellering på økosystemers biologiske mangfold og funksjon.

Prosjektet er et FRIPRO-prosjekt fra Norges forskningsråd som går frem til april 2025 med NIBIO som hovedpartner. Prosjektleder er UiT Norges arktiske universitet, representert ved professor Kari Anne Bråthen. Victoria Gonzalez fra NIBIO er ansvarlig for den praktiske implementeringen av et sett med kreklingeksperimenter.

From 2003 to 2023, the abundance of crowberry has increased by an average of 60%, leading to a “green desert effect”. Here in Austerelvdalen in Finnmark, several crowberry clones are invading the meadow. Their branches grow an average of 6 cm per year. Photo: Kari Anne Bråthen / UiT – The Arctic University of Norway
Fra 2003 til 2023 har forekomsten av krekling økt med gjennomsnittlig 60 prosent, og man har fått en «grønn forørkning». Her i Austerelvdalen i Finnmark invaderes enga av flere kreklingkloner. Grenene vokser i gjennomsnitt 6 cm per år. Foto: Kari Anne Bråthen / UiT Norges arktiske universitet
Victoria Gonzalez from NIBIO is responsible for the practical implementation of a set of crowberry experiments. Photo: NIBIO
Victoria Gonzalez fra NIBIO har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av et sett med kreklingforsøk. Foto: NIBIO

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.