Kamp mot kålfluer - en økende trussel mot arktisk landbruk

Produksjonen av kålrot og nepe i Nord-Norge drar nytte av regionens særegne vekstforhold. Rikelig med dagslys i vekstsesongen legger til rette for rask vekst, mens de kjølige temperaturene bidrar til gunstige kvalitetstrekk som søthet, saftighet og sprøhet.

Til tross for disse fordelene står produsentene overfor betydelige utfordringer. Den korte vekstsesongen er fortsatt den største hindringen, selv om et stadig varmere klima har ført til litt tidligere vår. Samtidig fører stigende temperaturer til økt press fra skadegjørere og et miljø der skadegjørere og sykdommer trives.

Verdens nordligste grønnsaksproduksjon

Ulrike Naumann er produsentrådgiver i Tromspotet, verdens nordligste pakkeanlegg for poteter og grønnsaker, som også produserer ferdigmatretter som kålrotstappe.

– Vi bruker lokale råvarer så mye som mulig, sier Naumann, og legger til at pakkeanlegget mottar 5000 tonn poteter årlig fra nærområdet.

Da Tromspotet ble etablert i 1995, var det minimalt med grønnsaksproduksjon i Nord-Norge. Et mobiliseringsprosjekt lansert i 2014 forsøkte å etablere dyrking av kålrot, neper og gulrøtter. I dag har regionen tre kålrotprodusenter, én nepeprodusent og flere produsenter som tester ut gulrøtter. Denne innsatsen har gitt bøndene kunnskap og erfaring, slik at de kan levere grønnsaker gjennom hele sesongen.

– Dette har gjort det mulig å inkludere nordnorske grønnsaker i våre sous vide-produkter, som distribueres til hele landet, sier Naumann.

Unike vekstforhold som midnattssol kombinert med lavere temperaturer gir fordeler som styrker plantekvaliteten.

– Kålrøttene får for eksempel en balansert sødme som følge av høyt innhold av løselige sukkerarter og lavt innhold av bitterstoffer, noe som gir en mer tiltalende smak.

Men å være så langt nord betyr også sen vår og tidlig høst; vekstsesongen er kort, men intens.

Globale kriser i nyere tid som kriger, pandemier og naturkatastrofer har understreket behovet for lokal matproduksjon og bedre matsikkerhet.

– Til tross for dette gjør sentraliseringen av dagligvaremarkedet det utfordrende å drive som lokal produsent i Nord-Norge, forklarer Naumann. Logistiske problemer, for eksempel forstyrrelser forårsaket av togulykker eller stengte veier, kompliserer driften ytterligere.

Forstå betingelsene

Forskere ved NIBIO studerer effekten av lys og temperatur på avlinger som kålrot og nepe for å optimalisere veksten i Nord-Norge. Kontrollerte vekststudier ved NIBIO Tromsø viser at mange timer med dagslys kompenserer for lavere gjennomsnittlige sommertemperaturer og bidrar til god vekst.

– Midnattssolen er en nøkkelfaktor for at disse vekstene skal kunne trives, sier forsker Jørgen Mølmann.

Nord-Norge har færre skadegjørere enn sørlige regioner, men skadegjørere er likevel et problem. Klimaendringer vil sannsynligvis føre til større utfordringer med skadegjørere, påpeker han.

Liten kålflue, stor kålflue og kålmøll utgjør for tiden en risiko for kålrot og nepe.

– De første registreringene av kålfluer er 200 år gamle. Fluene overvintrer i jorda, og bestanden bygger seg opp hvis det dyrkes kålvekster gjentatte ganger i samme område, sier NIBIO-forsker Anne Muola. Hun fremhever at vekstskifte og beskyttelsestiltak er avgjørende for å håndtere dette problemet.

Fiberduker beskytter

Fiberduker, som brukes til å fremme tidlig vekst, skjermer også avlinger mot skadegjørere ved å danne en fysisk barriere som hindrer kålfluene i å legge egg. Dessuten gir de varme for tidlig rotetablering.

Fiberdukene har imidlertid sine begrensninger. Hvis – eller når – kålmøllen ankommer tidlig i sesongen og kommer seg under duken, drar de nytte av varmen.

– Det kan føre til større skade på de sensitive ungplantene, sier Muola.

I tillegg gjør duker det komplisert med kjemiskbekjempelse av skadegjørere og ugress. Basert på vekstmodeller bør dukene helst fjernes når rotoppsvulmingen begynner, siden kjøligere temperaturer gir bedre rotkvalitet.

Kålmøll, også kalt vandrekålmøll, er opprinnelig en tropisk art. Den transporteres av luftstrømmer høyt oppe i atmosfæren fra sine overvintringsområder i Europa. Klimaendringer gjør at de kommer tidligere hvert år, og de blir stadig mer problematiske i Nord-Norge. Mange kålmøllbestander er også motstandsdyktige mot plantevernmidler, noe som kan gjøre det ekstra komplisert å håndtere dem.  

Integrert bekjempelse av skadegjørere

For å minimere bruken av landbrukskjemikalier og bekjempe skadegjørere på en bærekraftig måte fokuserer forskere og bønder på integrert bekjempelse av skadegjørere. Da kombinerer de forskjellige verktøy og metoder for å holde bestander av skadegjørere under nivåer som fører til økonomiske tap.

– Verktøy som varselsystemer og overvåking av skadegjørere utvikles for å kunne forutsi og reagere bedre på utbrudd, forklarer Mølmann. Det er en prioritert oppgave å videreutvikle disse systemene for forholdene i Nord-Norge.

Det finnes for tiden ingen varslingsmodell for kålmøll, og internasjonalt samarbeid er nødvendig for å etablere en slik modell.

NIBIO har testet feller for overvåking av både kålfluer og kålmøll. Fellene fungerte bra, og mengden bifangst var begrenset, takket være regionens lave mangfold av skadegjørere. Forskere har også identifisert naturlige fiender, som parasittvepser, som infiserte opptil 50 prosent av kålfluepuppene i et testfelt i Målselv.

Helhetlig tilnærming

Effektiv bekjempelse av skadegjørere krever en helhetlig tilnærming, med plantevekstmodeller, overvåking av skadegjørere, værmeldinger og tilrettelegging for skadegjørernes naturlige fiender.

Teknologiske verktøy som smarttelefonapper og irrigasjonsvarsler kan hjelpe utøvere med å ta informerte beslutninger til rett tid. Samarbeid mellom forskere, bønder og bedrifter er viktig for å løse disse utfordringene.

– For å lykkes må vi sette sammen mange ulike løsninger til en effektiv strategi, avslutter NIBIOs Anne Muola.