Hopp til hovedinnholdet

Slik lærer dyra

dog-3594050_1920

Trening av dyr er en tålmodighetsprøve. Ikke forvent for raske resultater, men gi din firbeinte venn tid til å fordøye det du ber den om. Foto: Pixabay

Har du som nyttårsforsett å lære Fido å gå i bånd eller slutte å tigge ved bordet? Det er faktisk mulig å lære våre firbeinte venner sånn høvelig med «folkeskikk».

Føler du deg av og til hjelpeløs når Fido trekker i båndet så det føles som skuldra går ut av ledd? Eller blir du frustrert til vanvidd når Blakken nekter å gå på hestehengeren? NIBIO-forsker Grete H.M. Jørgensen er etolog og ekspert på hvordan dyr oppfører seg i sitt naturlige miljø. Jørgensen har blant annet forsket på atferd hos gårdsdyr, som hest og sau. Hun tror det er håp for alle dyreeiere som bare tar seg tid til å sette seg inn i litt grunnleggende læringsteori.

– Det er spennende hvordan alle dyr er mottagelig for læring. Selv en høne er lærevillig med rett motivasjon, sier Jørgensen. 

Vi mennesker kan være motiverte gjennom svært komplekse målsettinger med til dels langsiktig perspektiv. Dyra våre er heldigvis litt mer impulsive. Men hvordan skal vi gå fram for å få dem til å gjøre som vi vil?

 

Et ønske om å oppnå eller om å unngå

Har du noen gang tenkt over når du selv lærer best? Sjansen er stor for at du lærer best når du er interessert og motivert. Slik er det med dyra våre også. Motivasjon kan forenklet beskrives som et ønske om å oppnå noe bra eller å unngå noe ubehagelig.

– Læringsteorien er komplisert, men en av de vanligste treningsmetodene dreier seg om positiv og negativ forsterkning og straff, forteller Jørgensen

– Enkelt forklart er «forsterkning» noe som øker sannsynligheten for at ønsket atferd oppstår, mens «straff» er noe som reduserer sannsynligheten for at uønsket atferd oppstår på nytt.  «Positiv» betyr at du legger til noe og «negativ» betyr at du tar bort noe, forklarer forskeren.

Heng med på disse eksemplene: Positiv straff er altså ikke en «god» straff, men en tilført straff. Det kan være et slag med pisken når hesten stopper, eller et nøkk i båndet når hunden bjeffer. Negativ straff er når du tar bort noe som dyret ditt ønsker, som å ta bort en godbit når hunden ikke setter seg på kommando. Negativ forsterkning er når man tar bort et ubehag, som å gi slakkere bånd når hunden slutter å dra. Mens positiv forsterkning er når hunden belønnes med godbiten når den planter rompa på bakken.

Sånn høvelig enkelt og greit. Men vet du når du skal praktisere de ulike variantene?

Geiter er kjente for å være relativt smarte og ofte svært kreative i sitt ugagn. Har du tenkt på om de kanskje bare er understimulerte? Det samme gjelder mange hunder som blir stresset og begynner å tygge på møbler eller bjeffe på fluer. Har du prøvd å gi dem oppgaver eller leker som stimulerer en problemløsende hjerne? Foto: Grete H.M. Jørgensen
Geiter er kjente for å være relativt smarte og ofte svært kreative i sitt ugagn. Har du tenkt på om de kanskje bare er understimulerte? Det samme gjelder mange hunder som blir stresset og begynner å tygge på møbler eller bjeffe på fluer. Har du prøvd å gi dem oppgaver eller leker som stimulerer en problemløsende hjerne? Foto: Grete H.M. Jørgensen

Frykt hindrer læring

Dyr og mennesker lærer best når vi er motiverte til å gjøre endring, men samtidig er avslappet og mottagelige for ny informasjon. Det betyr at vi lærer dårlig når vi er stresset, redde eller sinte. Derfor oppfordrer Jørgensen til varsomhet ved bruk av positiv straff, og særlig straff som fører til smerte eller trussel om smerte.

Bruk av strømhalsbånd på hund er en ekstrem form for positiv straff. Det er heldigvis ikke så vanlig og kan gjøre vondt svært mye verre om det brukes feil. Mer vanlig er det å bruke pisk og sporer i trening av hest. Pisk og sporer bør aldri brukes til å påføre smerte – kun til veiledning som en forlengelse av armen din. Men brukt feil kan de føre til frykt og at hesten går inn i «fight or flight»-modus. 

– Når vi benytter smertefulle versjoner av straff, eller trussel om smertefull straff, aktiverer vi den delen av hjernen som har med frykt og selvbeskyttelse å gjøre. Hesten utskiller stresshormoner og adrenalin, og gjør seg klar til å kjempe eller løpe for livet, forteller Jørgensen.

– Derfor fungerer det dårlig å bruke positiv straff på en hest som viser uønsket atferd på grunn av frykt. Alle hesteeiere er kjente med utfordringene med å laste hesten på henger. Pisker du hesten om bord vil den ikke lære å gå bedre på hengeren neste gang. Heller tvert imot!

Det eneste som hjelper for en stresset eller redd hest, er at du tar deg tid til å bygge tillit og trygghet. Å bruke positiv forsterkning for hver millimeter av framgang inn på hestehengeren kan ta lang tid, men resultatet kan man glede seg over neste gang du skal på tur med hesten din.

Alle hesteeiere er kjente med hvor utfordrende det kan være å laste hest på henger. Da er det viktig å huske at hesten er redd og stresset, og det eneste som hjelper for en stresset eller redd hest er at du tar deg tid til å bygge tillit og trygghet. Å bruke positiv forsterkning for hver millimeter av framgang inn på hestehengeren kan ta lang tid, men resultatet kan man glede seg over neste gang du skal på tur med hesten din. Foto: Grete H.M. Jørgensen
Alle hesteeiere er kjente med hvor utfordrende det kan være å laste hest på henger. Da er det viktig å huske at hesten er redd og stresset, og det eneste som hjelper for en stresset eller redd hest er at du tar deg tid til å bygge tillit og trygghet. Å bruke positiv forsterkning for hver millimeter av framgang inn på hestehengeren kan ta lang tid, men resultatet kan man glede seg over neste gang du skal på tur med hesten din. Foto: Grete H.M. Jørgensen

Det er lov å gjøre feil

Har Fido lyst til å stikke ut ytterdøra hver gang den blir åpnet? Hvis du trener hver dag på at han må sitte og se på deg før han blir belønnet med tur, så vil han lære at jo fortere han sitter, jo fortere kommer han ut på tur. Du får en hund som venter på deg, som ikke raser gjennom døra, og dere får en mer kontrollert start på turen.

Trening av dyr er en tålmodighetsprøve. Ikke forvent for raske resultater, men gi din firbeinte venn tid til å fordøye det du ber den om. Husk at enhver feil er en mulighet for læring. For vi blir gode på det vi trener mye på.

Så et siste råd fra forskeren:

– Ikke vær for streng mot deg selv som dyreeier og trener. Vi gjør alle feil – jeg også. Men det er av feilene vi lærer, og så lenge vi lærer kan vi gjøre det bedre neste gang, sier Jørgensen.

– Står du fast med treningen av dyret ditt, så finnes det mange dyktige trenere som kan hjelpe! Ta kontakt med en trener som har læringsteorien på plass og som bruker metoder som du er enig i, råder Jørgensen.

Hestehold i flokk Hestens evne til egen termoregulering
NIBIO-forsker Grete H.M. Jørgensen har dyrevelferd som et av sine hjertesaker. Hun tror alle kan bli bedre dyretrenere hvis vi tar oss tid til å sette seg litt inn i grunnleggende læringsteori. Foto: Grete H.M. Jørgensen
NIBIO-forsker Grete H.M. Jørgensen har dyrevelferd som et av sine hjertesaker. Hun tror alle kan bli bedre dyretrenere hvis vi tar oss tid til å sette seg litt inn i grunnleggende læringsteori. Foto: Grete H.M. Jørgensen
Både dyr og mennesker lærer best når vi er motiverte til å gjøre endring samtidig som vi er avslappet og mottagelige for ny informasjon. Det betyr at vi lærer dårlig når vi er stresset, redde eller sinte. Nysgjerrighet er det beste utgangspunkt for læring. Foto: Grete H.M. Jørgensen
Både dyr og mennesker lærer best når vi er motiverte til å gjøre endring samtidig som vi er avslappet og mottagelige for ny informasjon. Det betyr at vi lærer dårlig når vi er stresset, redde eller sinte. Nysgjerrighet er det beste utgangspunkt for læring. Foto: Grete H.M. Jørgensen
– Det er spennende hvordan alle dyr er mottagelig for læring. Selv en høne er lærevillig med rett motivasjon, sier Jørgensen. Foto: Grete H.M. Jørgensen
– Det er spennende hvordan alle dyr er mottagelig for læring. Selv en høne er lærevillig med rett motivasjon, sier Jørgensen. Foto: Grete H.M. Jørgensen
Dyr og mennesker lærer best når vi er motiverte til å gjøre endring, men samtidig er avslappet og mottagelige for ny informasjon. Foto: Liv Jorunn Hind
Dyr og mennesker lærer best når vi er motiverte til å gjøre endring, men samtidig er avslappet og mottagelige for ny informasjon. Foto: Liv Jorunn Hind

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.