Skogens helse: Alt vel etter 30 år med skogskadeovervåking

20090910_TIV_0564_cropped.jpg

Utsikt over Trollheimen fra den tidligere intensive overvåkingsflata i Kårvatn. Foto: Volkmar Timmermann.

Det står over 11 milliarder trær i skogen. Bare tømmerverdien utgjør flere hundre milliarder kroner. For å beskytte disse verdiene følger forskerne skogens helsetilstand og overvåker skadelige sopper og insekter. Tretti års helsekontroll viser at skogen klarer seg godt, men at enkelte arter, slik som ask, har store problemer.

Den norske skogskadeovervåkingen ble opprettet blant annet som en følge av den omfattende skogdøden i Mellom-Europa på midten av 1980-tallet. Den gang var det utslipp av svoveldioksid som ga sur nedbør, med pH-verdier ned mot 4,5. Til tross for omfattende undersøkelser, og store skader på andre organismer, slik som fisk, fant ikke forskerne den gang noen tydelige negative effekter av den sure nedbøren på skogen i Norge. Tvert i mot, skogen så ut til å vokse bedre, mye på grunn av økte mengder med nitrogen i nedbøren.

Som en del av den europeiske skoghelseovervåkingen blir det i Norge hvert år foretatt målinger av trærnes helsetilstand på i alt 2600 målepunkter rundt om i landet (Figur 1). Disse målepunktene er en del av Landsskogtakseringens omfattende nettverk av prøveflater. Det er viktig at trærne som undersøkes er tilfeldig valgt ut slik at de er representative for skogen i Norge som helhet, og at det er de samme trærne som undersøkes med jevne mellomrom. Det blir litt som en nasjonal helseundersøkelse – der en gruppe mennesker følges gjennom hele livet – og det tas blodprøver som kan si noe om befolkningens helsetilstand.

2014_Level1-kart-stort_cropped.jpg
Figur 1. Fordelingen av målepunkter i Skoghelseovervåkingen.

Ambulerende tre-kontrollører sjekker trærnes tilstand

Men trær har ikke blodårer, så hvordan måler skogforskerne trærnes helsetilstand? Vi spør biolog og soppekspert Volkmar Timmermann ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. I over 12 år har Timmermann deltatt i overvåkingen av den norske skoghelsen. Han forklarer at det først og fremst er kronetilstanden som vurderes. Greiner og nåler eller blader utgjør trærnes krone, og trærnes helse bedømmes derfor ut fra en vurdering av trekronenes tilstand.

- Det viktigste målet på et treets helsetilstand er trekronens bladmasse, altså hvor mange blader eller nåler treet har. Eller rettere sagt, hvor mye det burde ha i forhold til et helt friskt tre.

Forskerne vurderer kronetetthet på gran og furu. Og selv om tap av nåler ikke er et spesifikt mål, så sier det noe om treets almenntilstand.

- Nedsatt kronetetthet vil gjenspeile graden av stress eller skade treet har blitt utsatt for, forklarer Timmermann.

I 2014 økte kronetettheten hos både gran og furu, samtidig som det var lite misfarging.

I tillegg til kronetetthet registreres nemlig også kronefargen på gran og furu, altså hvor grønne, eller eventuelt misfarget, nålene er. Tre-kontrollørene sjekker også om trærne har skader forårsaket av tørke, kulde, vind eller lignende klimastyrte faktorer, og om treet har blitt angrepet og skadet av insekter og sopp. Denne skaderegistreringen utføres på alle treslag som vokser på målepunktene.

20110909_TIV_0555_cropped.jpg
Den tidligere intensive overvåkingsflata i Lardal med kronedryppsamlere, jordvannsoppsamling og strøfallsamlere. Foto: Volkmar Timmermann.
 

Grundigere undersøkelser på utvalgte flater

På tre steder i landet har forskerne etablert overvåkingsflater der det gjøres mye mer intensive og detaljerte undersøkelser. Der er det satt opp nedbørsmålere som samler regnvann for å sjekke blant annet surheten (pH) i nedbøren. I tillegg foretas det målinger av det vannet som renner ned fra trærne, kronedrypp. Også vannet i jorda under trærne blir samlet inn og analysert for innhold av næringselementer, aluminium, pH og svovel- og nitrogenforbindelser. I tillegg gjøres det målinger av barnålenes kjemi og trærnes tilvekst, samt analyser av vegetasjonen.

Norsk institutt for luftforskning (NILU) er også en del av det nasjonale skoghelse-teamet. Luftforskerne analyserer først og fremst luftas kjemiske sammensetning.

Vulkanutbruddet på Island i 2014 kombinert med mye nedbør førte til de høyeste målingene av svovel siden starten på 1990-tallet.

NILUs målestasjoner registrerte også en økning i mengden nitrogen, muligens på grunn av økte lokale eller regionale utslipp, for eksempel som en følge av økt veitrafikk, samtidig som det enkelte steder var mye nedbør.

skoghelse-2.jpg
Til venstre: Grantre med sterkt nåletap, misfarging og dårlig utviklet toppskudd på den intensive overvåkingsflata i Hurdal. Til høyre: Innsamling av nedbør fra kronedrypp på den intensive overvåkingsflata i Birkenes. Foto: Volkmar Timmermann.
 

Askeskuddsyke

Askeskuddsyke ble først registrert i nordøstre deler av Polen, og spredte seg videre, først til naboland, men har nå etablert seg i store deler av Europa hvor det er askeskog. Sykdommen ble først oppdaget i Norge i 2008 og var da allerede spredd over store deler av Østlandet og Sørlandet. NIBIO opprettet egne overvåkningsflater i 2009 for å følge askeskuddsyken. Da var det ingen døde trær på flatene. I 2014 var 70 prosent av de små trærne på overvåkingsflatene døde, mens bare 30 prosent av de mellomstore trærne og 10 prosent av de store var døde.

 

Skogskader.no

Spredningen av askeskuddsyke fra Østlandet og Sørlandet og oppover langs kysten er et eksempel på at skogskadeovervåkingens faste registreringer ikke alltid er nok for å kunne avsløre nye skadegjørere. Derfor er det viktig at dem som ferdes i skogen også har øynene med seg og rapporterer om skader på trær. En måte å rapportere skader på er gjennom nettportalen skogskader.no.

Målet med skogskader.no er at de som observerer skadete trær, det være seg i skogen eller ved bebyggelse, melder inn sine observasjoner via dette nettstedet. Tjenesten skal også fungere godt på mobiltelefon.

Om mange nok tar i bruk skogskader.no vil det kunne bli det enklere å oppdage nye skadegjørere tidligere.

Volkmar Timmermann er ikke i tvil om nytten av de årlige skogskadeovervåkingene.

- Den årlige overvåkingen av askeskuddsyke, nedbør, jordvann og trærnes kronetilstand forteller om helsetilstanden til skogen i Norge og utgjør en viktig del for forvaltningen av våre naturressurser. Det internasjonale nettverket av skoghelsearbeidere bidrar til å styrke skoghelsekompetansen i Norge, påpeker han.

- Siden starten i 1985 har skogovervåkingsprogrammet ICP Forests fulgt med på skogens helsetilstand og samlet inn store mengder verdifulle data som brukes av forskere over hele verden. Et stort antall forskningsartikler har blitt publisert, og i dag vet vi mer enn noensinne om faktorene som påvirker trærnes helse takket være de 30 år lange tidsseriene som skogovervåkingen har framskaffet, avslutter Timmermann.

KONTAKTPERSON

Den norske skogskadeovervåkingen utgjør en del av den globale infrastrukturen for miljøovervåking. ICP Forests er et internasjonalt overvåkingsprogram for skogskader under FN-konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger (CLRTAP). ICP Forests ble opprettet i 1985 og Norge har deltatt i programmet fra starten. NIBIO og NILU – Norsk institutt for luftforskning er norske partnere, der NIBIO er National Focal Center. I Norge er dette arbeidet organisert i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) og finansiert av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Siden metodene som benyttes i Norge for å bedømme kronetilstanden og for å utføre kjemiske målinger er de samme som benyttes i resten av Europa, kan helsetilstanden til skogen i Norge sammenlignes med skogenes helsetilstand i de andre nordiske og europeiske landene.

Askeskuddsjuke er forårsaket av soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus tidligere Chalara fraxinea), en liten sopp som er mindre enn en centimeter. Askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker, i skogbunnen der askeskuddsjuken er etablert. Sporene fra askeskuddbeger etablerer seg på askeblad og bladstilker. For å gjøre skade i asketreet er soppen nødt til å vokse forbi bladfestet før bladfall om høsten. Om soppen klarer dette dannes det døde partier, såkalte nekroser, og treet, og spesielt unge trær blir raskt drept. Skadene oppstår når soppen vokser inn i veden og stanser vanntransporten. Resultatet blir en visnesjukdom, askeskuddsjuke. Angrepne småtrær dør ganske raskt, mens eldre trær kan leve lengre. Et typisk tegn på et skadet asketre er dannelsen av vannris, som med sin karakteristiske form kan minne om heksekoster, både på stamme og store greiner av angrepne asketrær. Nekrotiske partier nederst på stammen av asketrærne er et typisk tegn på askeskuddsjuke. Slike nekroser kan forringe kvaliteten på trevirket.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.