Skal undersøke vannmiljøet langs ny veistrekning

Det er NIBIO og FAUN som skal gjennomføre storparten av forundersøkelsene, som omfatter vannprøver, automatisk vannovervåking, undersøkelser av biologi og biologiske kvalitetsparametere i elver og vann, miljø-DNA, samt undersøkelser og beskrivelser av substrat og livsmiljø.

Undersøkelsene omfatter rundt 130 stasjoner i elver, bekker og innsjøer langs to planlagte strekninger av ny E18 Dørdal-Tvedestrand (55 km) og Arendal-Grimstad (20 km).

Roger Roseth, NIBIO-forsker og prosjektleder, forteller at den økologiske tilstanden i flere av disse vannforekomstene er foreløpig ukjent.

– Nettopp derfor er disse forundersøkelsene viktige. Vi må finne ut hva status er slik at vi vet hvordan anleggsarbeidene eventuelt påvirker økologien som er der, sier han.

Forundersøkelsene startet opp i april og skal pågå i tre år.

Skal kartlegge elvemusling og andre arter

Det er biologiske kvalitetselementer som bunndyr, begroingsalger og fisk som sier noe om hva slags økologisk tilstand en bekk er i. 

– Siden såpass mange av vannene og bekkene i området er dårlig beskrevet fra før, er det veldig viktig at vi har status på om de for eksempel inneholder fisk, og da særlig ørret, sjøørret eller laks, forteller Roseth.

En annen art som NIBIO i samarbeid Norsk institutt for naturforskning (NINA) er opptatt av, er elvemusling. Elvemusling er en viktig indikatorart på vannkvalitet og regnes som en nøkkelart fordi den har stor effekt på økosystemet der den lever, blant annet ved at den renser vannet. Dessverre er den nokså sårbar, og internasjonalt har den status som utrydningstruet.

Alle de kjente elvemuslingsbestandene på strekningen E18 Dørdal-Grimstad, i Hammarbekken, Storelva og Lillelv, er vurdert som sårbare og små. Derfor gjøres det nå aktive tiltak med utsetting av muslinger og fisk infisert med muslinglarver med lokal genetikk for å forsterke bestandene. 

– Elvemuslingen er jo en nasjonal forvaltningsart og superviktig for miljøet den lever i.  NINAs eksperter har kartlagt de fleste lokalitetene for elvemusling allerede og de skal være med oss for å sørge for at anleggsarbeidet ikke skaper for mye trøbbel for muslingene, sier Roseth.

Han påpeker at en del av dette arbeidet innebærer å finne ut hva slags vannkvalitet det er der elvemuslingbestandene lever i dag. Dessuten skal man fortsette å overvåke vannkvaliteten etter at anleggsarbeidene er i gang.

– For lokaliteter der vi ikke vet om det er elvemusling eller ikke, vil vi foreta en mer overordnet undersøkelse. Hvis vi finner noe, kan vi utføre en tetthetsvurdering etter metoder utviklet av NINA, sier han.

Innsamling av miljø-DNA

En annen metode som skal tas i bruk i overvåkingsarbeidet, er innsamling av miljø-DNA. Levende organismer avgir nemlig DNA til miljøet rundt seg, og ved å filtrere vann gjennom et finmasket filter blir DNA-et samlet opp. Videre kan man med genetiske analyser bestemme eller vurdere hvilke arter DNA-et stammer fra.

I teorien kan altså hele økosystemer beskrives ut fra en liten vannprøve.

Roger Roseth forteller at det er første gang innsamling av miljø-DNA brukes i et slikt overvåkingsarbeid.

– Vi har fått med oss et nasjonalt kompetansemiljø, med Frode Fossøy fra NINA, forteller han. – Fossøy skal ut og ta vannprøver av vannet og sammen skal vi undersøke prøvene nærmere for å finne ut hvilke arter det finnes spor etter.

Roseth og kollegene er spesielt ute etter å kartlegge om det finnes farlige arter i vannprøvene, såkalt fremmede arter, for å unngå at disse spres unødig med anleggsmaskiner.

– Og så er vi jo også opptatt av å kartlegge spesielt sårbare arter, som for eksempel elvemusling og andre rødlistede arter, sier han.

– Finner vi DNA fra sjeldne bunndyr, insekter og lignende, er det grunn til å være ekstra oppmerksom på akkurat den vannforekomsten slik at det kan settes inn ekstra tiltak som kan forhindre at vannkvaliteten forringes under anleggsarbeidet, legger han til.

Bred erfaring med tilsvarende overvåkingsprosjekter

NIBIO har vært involvert i flere lignende overvåkingsprosjekt tidligere, deriblant undersøkelsene tilknyttet utbyggingen av E18-veistrekningen mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune. Her var instituttet ansvarlig for forundersøkelsene og overvåkingen underveis i byggeperioden. Etterundersøkelsene pågår nå og vil fortsette ut året.

Det er konsulentselskapet Aas-Jakobsen som har rammeavtalen for overvåkingsarbeidet for E18 Dørdal-Grimstad med Nye Veier. Oppdraget til NIBIO er først og fremst knyttet til forundersøkelser for å få oversikt over tilstanden for elver, bekker og innsjøer langs den nye veistrekningen.

– Undersøkelsene skal fortsette på samme måte i anleggsfasen for å holde oversikt over eventuelle endringer og hvordan disse utvikler seg etter anleggsarbeidet er overstått, forteller Roseth.

Forundersøkelsene skal gå over tre år frem til anleggsarbeidet for den siste strekningen fra Arendal til Grimstad-grensen etter planen kan starte i slutten av 2023.