Hopp til hovedinnholdet

Overvåker vannkvalitet ved nytt veiprosjekt

Hammerdalen_bru_sept_19_StatensVegvesen

Hammerdalen bro over Farriseidet i Larvik åpnet fredag 18. oktober. Foto: Statens Vegvesen.

I dag åpnet den nye Hammerdalen bro over Farriseidet i Larvik. I anleggsperioden har NIBIO sørget for miljøovervåking av Farrisvannet og Farriselva, blant annet ved hjelp av spesialutviklede miljøbøyer.

Den nye Hammerdalen bro inngår i lokalveisystemet på Farriseidet. Utbyggingen er en forlengelse av E18-prosjektet Bommestad-Sky. I forbindelse med byggearbeidet, da særlig nedsprenging av broer og oppbyggingen av Hammerdalen bro, har NIBIO overvåket både Farrisvannet og Farriselva.

I Farrisvannet har spesialutviklede miljøbøyer vært plassert i ulike avstander fra anleggsarbeidet. Disse har foretatt kontinuerlige målinger fra én til 20 meters dyp. Bøyene består av en flytebåt, logger og et GPS-basert sporingssystem i en vanntett og solid kasse, en såkalt PELICASE. Fra bøyene henger det multiparametersonder som foretar målinger på ønsket dyp.

Det er Øistein Johansen og Thor Endre Nytrø fra NIBIO som har designet bøyene som også brukes i andre overvåkingsprosjekter, blant annet i Holsfjorden som forsyner Asker og Bærum med drikkevann. Her har det foregått anleggsarbeid i forbindelse med E16-prosjektet Bjørum-Skaret.

– De automatiske målingene som tas, viser blant annet partikkelmengde i vannet, såkalt turbiditet. Overstiger verdiene et visst nivå, sendes det ut varsling og anleggsarbeidet blir umiddelbart stanset, forteller seniorforsker Roger Roseth som er prosjektleder for overvåkingsprogrammene der miljøbøyene blir brukt.

Miljøbøye.jpg
Miljøbøyene er utviklet ved NIBIO og består av en flytebåt, logger og posisjoneringsystem i en PELICASE, og multiparametersonder som henger i ønsket dyp. Foto: Roger Roseth.

God vannkvalitet ved råvannsinntak til vannverkene

Målingene fra Farrisvannet gjennom sommeren 2019 viste ingen økt partikkeltilførsel til overflate- eller bunnvann nær anleggsaktiviteten ved Farriseidet, og tilsvarende normal og god vannkvalitet i området for vanninntak for Larvik Vannverk.  Ved tidligere anleggsaktivitet, i 2017, ble det imidlertid påvist økte partikkelkonsentrasjoner i Farrisvannet, med en oppsiktsvekkende rask spredning i innsjøen.

– Dette var et interessant fenomen der partikkelbølgen beveget seg raskt utover i et sjikt på rundt ti meters dyp, på toppen av det kalde bunnvannet med økt tetthet, sier Roseth. 

I Farrisvannet ligger råvannsinntakene til vannverkene på mellom 40 og 50 meters dyp. Dette er fordi råvannet skal ha en best mulig beskyttelse mot akutt forurensning.

–  Råvannsinntakene er mest utsatt for forurensning i den perioden hele vannvolumet i innsjøen sirkulerer, henholdsvis vår og høst. Målingene vi har foretatt ved Farris Vannverk viser imidlertid at bunnvannet stort sett har stabil kvalitet, uansett hva som skjer lengre opp i sjiktene, sier Roseth.

– Når det er sagt, har vi ikke sett noen overskridelser av partikkelkonsentrasjon i Farrisvannet i år, påpeker han.

Fortsetter å overvåke en stund til

I tillegg til den nye firefelts Hammerdalen bro, ble det i dag åpnet nye rundkjøringer, nye av- og påkjøringsfelt til E18, og en ny trasé for fylkesvei 303 ned Hammerdalen. Trafikksystemet på Farriseidet er dermed ferdig når det gjelder hovedveiene. Det gjenstår likevel arbeid knyttet til ny vei inn til Farriskilen, kollektivterminal med pendlerparkering og estetisk opprusting av hele området.

NIBIOs miljøovervåking av Farrisvannet og Farriselva er derfor ikke avsluttet riktig ennå.

– I forbindelse med det som gjenstår av arbeid med Farrisbrua, fortsetter vi å overvåke Farrisvannet en stund til. Vi kommer også til å følge opp i Farriselva til arbeidene i lokalveiprosjektet er helt ferdig, avslutter Roseth.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen.

Farrisbrua_miljøbøye.jpg
Én av miljøbøyene som er utplassert i Farris, med Farrisbrua i bakgrunnen. Foto: Roger Roseth.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner