Skal sikre variasjon i norsk skog

Bilde1_Over myra_John Y. Larsson_cropped.jpg

– En fleretasjet skogstruktur vil av mange oppleves som mer «naturnær» enn en skog hvor alle trærne er tilnærmet like store, sier Aksel Granhus fra NIBIO. Foto: John Yngvar Larsson.

En skog med trær av ulik størrelse er positivt for planter og dyr som lever i skogen. Forskerne i Landsskogtakseringen i NIBIO har kartlagt i hvilke skogtyper variasjonene er å finne.

KONTAKTPERSON
Prosjektinfo

Tittel: Viktige strukturer i norsk skog: romlig fordeling, arealmessig overlapp og utvikling over tid

Medarbeidere i NIBIO: Rune Eriksen, Aksel Granhus

Finansiering: Skogtiltaksfondet (Norges Skogeierforbund)

«Skog» er ikke et entydig begrep. Den kan være gammel eller ung, stor og tett eller glissen. Den kan bestå av tresorter som gran, furu, eller ulike lauvtreslag. I en ny rapport fra Landsskogtakseringen, har forskere i NIBIO kartlagt i hvilke skogtyper det er vanligst å finne en sammensetning av store, mellomstore og små trær noenlunde jevnt fordelt på samme areal – en såkalt fleretasjet skogstruktur.

– En slik fleretasjet eller flersjiktet skogstruktur vil av mange oppleves som mer «naturnær» enn en skog hvor alle trærne er tilnærmet like store, sier Aksel Granhus fra NIBIO.

Granhus er avdelingsleder for Landsskogstakseringen i NIBIO. Landsskogstakseringen ble startet opp i 1919. Norge var da det første landet som startet systematisk taksering for å sikre bærekraftig forvaltning av skogen.

 

Fleretasjet skog etterligner naturlig skog

PEFC er verdens største skogsertifiseringssystem med medlemsland rundt om i hele verden. I henhold til sertifiseringskravene i norsk PEFC skogstandard, skal skogbruket ivareta eller legge til rette for en fleretasjet skogstruktur på deler av skogarealet, slik som i kantsoner mot vann, vassdrag og myr.

Bilde2_Store Oppkuvvann_John Yngvar Larsson.jpg
Det er et krav om å tilrettelegge for fleretasjet skog i kantsoner mot vann, vassdrag og myr. Foto: John Yngvar Larsson. 

– En slik flersjiktet skogstruktur er vurdert som mer attraktiv, både for folk og dyr, forteller Granhus.

Siden andre verdenskrig har skogbruket benyttet seg av flatehogst for å hente ut trevirke mest mulig effektivt og økonomisk. Men i et bærekraftig perspektiv er det også viktig å ha fokus på miljøaspektet.

– Det er først og fremst av miljøhensyn at det nå er satt fokus på en flersjiktet skogstruktur og såkalt lukket hogst, hvor man lar en viss andel av trærne stå igjen. Det vil gi mer stabile forhold for skogen og det biologiske mangfoldet i den. Utplukking av enkelttrær i stedet for snauhogging, vil gi noenlunde stabile lysforhold til skogbunnen og de ulike plantene som lever der. I tillegg gir det skjul for dyrelivet mot predatorer, forklarer Granhus.

 

Det viktige stikkordet er lysforhold

– En flersjiktet skogstruktur er vanligst i granskog med lav bonitet, altså med liten verdi til trevirke. Nesten halvparten av arealene vi så på av denne skogtypen hadde fleretasjet struktur, forteller Granhus. Dette skyldes antakelig at skog med lav bonitet vanligvis ikke er spesielt tett, slik at mye lys trenger ned gjennom kronene. Samtidig trenger grana relativt lite lys sammenlignet med for eksempel bjørk og furu.

– Det var minst flersjiktet skogstruktur i gran- og furudominert skog med høy bonitet. Forskjellen kommer av at skog med høy bonitet vanligvis blir mye tettere. Dermed slipper mindre lys gjennom til skogbunnen slik at det blir vanskeligere for nye spireplanter å vokse fram blant de gamle, store trærne.

Bilde3_John Y. Larsson.jpg
Fleretasjet skog er en forutsetning for såkalt lukket hogst. Luft mellom trærne gir mer lys til skogbunnen, som igjen medfører en rikere vegetasjon. Foto: John Yngvar Larsson.

Granhus og forskerteamet i NIBIO så også på om en fleretasjet skogstruktur vil gi mer blåbær i skogen.

– Blåbærplanten trives best med middels lystilgang, og internasjonal forskning har vist at det vil bli mer blåbær i en luftig skog hvor mer lys slipper til i skogbunnen, sier Granhus. Ut fra våre funn ser vi også at det blir mest blåbær i en skog med middels tetthet av trær. Vi fant imidlertid ikke noen forskjell på blåbærmengden relatert til om den er fleretasjet eller ei.

 

Økende andel fleretasjet skog

Noe overraskende for forskerne var det at ulikhetene var mer betinget av naturgitte forhold enn av forskjeller i hogstintensitet og utnyttelse av skogressursene.

– Vi fant for eksempel ingen sammenheng mellom andelen fleretasjet skog og hvor langt skogen ligger unna veier. Det var overraskende siden de veinære skogarealene drives mere intensivt av skogbruket, sier Granhus.

– Vi ser også at andelen fleretasjet skog har økt noe de senere årene. Våre funn bekrefter derfor ikke at skogen blir mere og mere ensartet med hensyn på struktur, som en kan få inntrykk av ved å lese f.eks. Stortingsmeldingen «Natur for livet» (Meld. St. 14. 2015-16), sier han.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten gis en oversikt over hvordan skog med fleretasjet bestandsstruktur er fordelt innen like arealkategorier i norsk skog. Vi har også sammenstilt data for å belyse om sjiktning i skog overlapper med forekomst av død ved og andre viktige livsmiljø (MiS) som skal ivaretas gjennom avsetting av nøkkelbiotoper, samt med dekning av blåbær. Utgangspunktet har i hovedsak vært Landsskogtakseringens senere registreringer i produktiv skog i hogstklasse III-V, men det er også anvendt data fra tidligere takstomdrev for å beskrive utviklingen av andel fleretasjet skog.........