Sirkulærøkonomisk potetgullindustri

Potetgull_ktg-2

Maarud er Norges største snacksprodusent, særlig kjent for sitt potetgull. Nå har selskapet etablert ett av landets mest moderne komposteringsanlegg på eget fabrikkområde i Sør-Odal. Illustrasjonsfoto: Kathrine Torday Gulden

Med kyndig hjelp fra NIBIO, har potetgullprodusenten Maarud etablert et stort og moderne komposteringsanlegg for avfallsressursene sine. Anlegget bidrar til å holde verdifulle næringsstoffer i omløp.

– Det jeg pleier å si til folk, er at å kompostere kan sammenliknes med å holde husdyr. Bakteriene i rankene må ha det bra, ellers så gjør de en dårlig jobb. Litt på samme måte som hvis du har en ku som ikke trives, da vil den heller ikke produsere melk.

NIBIO-forsker Ove Bergersen er kompostekspert. I mange år har han hatt små og store komposteringsprosjekter gående, både på laboratoriet i Ås og ute hos kunder. Slik har han opparbeidet seg mye kunnskap om hva som må til for at bakteriene skal trives i ulike typer avfallsressurser, slik at de bryter ned avfallet til kompost på best mulig vis.

– Kompostering handler om å holde liv. Med en god prosess, der bakteriene spres og det er god struktur og riktig temperatur i rankene, kan du oppnå at avfallet er brutt ned i løpet av 1-2 måneder. Etter en modningsprosess sitter du igjen med næringsrik kompost, selvfølgelig litt avhengig av hva slags avfallsblanding du hadde i utgangspunktet, forklarer forskeren.

 

Næringsrikt slam fra renseanlegg

Våren 2020 tok snacksprodusenten Maarud kontakt med NIBIO. I mange år hadde nemlig ødelagt potet og slam hopet seg opp på deponi inne på fabrikkområdet deres, og fabrikksjefen tenkte at her var det sikkert verdifulle ressurser som gikk til spille.

Det hadde han rett i. Slammet fra renseanlegget til Maarud er proppfull av næringsstoffer som er gull verdt for god plantevekst.

I tillegg er det helt fritt for miljøgifter og tungmetaller, noe som er et godt utgangspunkt for kompost som skal tilføres jord.

– Maarud holder til i skogen i Sør-Odal og er ikke tilknyttet det kommunale avløpsnettverket, forteller Ove Bergersen. – Derfor har de et eget renseanlegg på området for å rense prosessvannet som brukes for å skylle potetene før det slippes ut i Glomma.

Fordelen med å ha eget anlegg, er at slammet fra rensevannet ikke har vært i kontakt med avløp fra industri eller andre avfallsstrømmer. Det betyr at komposten som slammet omdannes til, er veldig ren.

FOTO RØD, GUL og grønn sone m ranker.jpg
Adskilte soner for ulike ledd av prosessen er viktig for at komposteringen skal gå riktig for seg. Rankene i front på dette bildet ligger i uren, rød sone der den aktive komposteringen foregår. Her skal temperaturen ligge på mellom 55 og 60 grader, og rankene loggføres og kontrolleres daglig. I bakgrunnen ser man siktede kompostbatcher på grønn sone. Foto: Maarud

Soneinndelt komposteringsanlegg

Det er imidlertid ikke bare-bare å lage kompost. I forkant av etableringen på Maarud, kjørte Bergersen og kollegene hans rundt ti komposteringsforsøk med ulike variabler i lab for å komme frem til den beste blandingen. Maarud har nemlig forskjellige avfallsstrømmer de må håndtere.

– Hovedstrømmen er slam fra renseanlegget deres. I tillegg har de stivelse i en lagune, og så har de litt ødelagt potet som ikke kan brukes til potetgull, forteller Bergersen.

– Det vi har gjort er å kombinere disse avfallsstrømmene på ulike vis, for å komme frem til den mest ideelle miksen for en god og trygg kompostering med høye nok temperaturer.

Mens Bergersen gjorde forsøk, asfalterte Maarud opp et stort område og laget soner slik at de ulike delene av komposteringsprosessen holdes helt adskilt.

– Renhet er alfa og omega for kompostering, så vi måtte lage en god plan for anlegget, forklarer Bergersen.

Nå har Maarud fått etablert en blå sone der avfallet blandes, før alt flyttes til rød, aktiv sone der rankene står. Når bakteriene har gjort jobben sin, ettermodner komposten på gul sone, før den flyttes videre til grønn sone. Her blir den siktet og analysert på næringsinnhold og tungmetaller.

Komposten blir også sjekket for potetcystenematoder og eventuelle sykdomsfremkallende mikroorganismer.

– Etter analysering er komposten klar for salg og bruk, så lenge verdiene er slik vi ønsker at de skal være, sier Bergersen.

 

Krever høy temperatur over lang tid

Utendørskompostering krever at det holdes relativt høy temperatur i rankene over lang tid.

Temperatur på over 50 grader er dessuten viktig for å ødelegge eventuelle planteskadegjørere som kan befinne seg i avfallet som blir behandlet.

Da Maaruds første batch kompost ble laget i 2020, begynte prosessen sent på høsten.

– Altså på verst mulig tidspunkt med tanke på temperatur og lys, sier Bergersen.

– Det var kaldt og mye nedbør den høsten, noe som førte til at komposten vi fikk ut ikke var den beste. De varmeelskende bakteriene mistrivdes, men vi var også litt for forsiktige med slamtilførselen i starten. Det gikk dessverre utover nitrogenkvaliteten i sluttproduktet.

Prosessen som kjøres på Maarud nå, går betraktelig bedre. Slaminnholdet i blandingen er økt, og anleggsarbeiderne tilfører struktur med mer bakterier. Strukturmaterialet bidrar med porøsitet i rankene, slik at oksygen slipper til og vann fordamper.  

– Komposten som har blitt produsert i vinter, ligger til ettermodning nå. Når den siktes til sommeren, vil den inneholde minst 20 gram nitrogen per kilo tørrstoff. Da begynner vi å nærme oss kvaliteten på matavfallkompost som ligger på 30-40 gram per kilo, forteller Bergersen.

 

Kompostering bevarer næringsstoffer

Det at Maarud er en næringsbedrift som er vant til høy ISO-standard og god HMS er en fordel, mener Bergersen.

– Maarud har tatt hele etableringen av anlegget veldig seriøst, noe som bidrar til å sikre renhet i alle ledd og en dertil god komposteringsprosess.

Nå håper forskeren at flere følger etter.

– Det finnes flere chips- og næringsmiddelfabrikker både her i landet og internasjonalt, så vi håper jo at det Maarud har fått til kan inspirere andre til å gjøre noe tilsvarende med avfallet sitt, sier han.

– Avfallsressurser som blir resirkulert på denne måten, er et godt eksempel på grønn, sirkulær økonomi i praksis. Livsviktige næringsstoffer holdes i omløp, og komposten som blir produsert kan på sikt gi salgsinntekter for bedriften. En klassisk vinn-vinn-situasjon, avslutter han.

KONTAKTPERSON
9-11-12.jpg
Maarud-prosjektet

Basert på kunnskap og råd fra NIBIO, ferdigstilte Maarud på Disenå i Sør-Odal et topp moderne rankebasert komposteringsanlegg i perioden 2020 til høsten 2021. Målet med anlegget er å behandle alt avfall fra fabrikken, det vil si renseslam og ødelagt potet, til å bli et høyverdig kompostprodukt. Tre NIBIO-rapporter fra prosjektet, som er ledet av Ove Bergersen ved NIBIO, vil bli ferdigstilt og publisert i løpet av våren 2022.

Kompost
Kompostering

Gjennom tiden har kompostering vært en velkjent metode for stabilisering av organisk avfall. Etter komposteringsprosessen vil komposten nøytralisere både sur og alkalisk jord, hvilket gjør næringsstoffer og mikroorganismer biotilgjengelig for planter. Slik forbedres jordens organiske stoffinnhold, og det sørges for at forekomsten av patogene mikroorganismer er lav.

Komp containers.jpg
I forkant av etableringen av komposteringsanlegget på Maarud, kjørte Bergersen og kolleger rundt ti komposteringsforsøk med ulike variabler i lab for å komme frem til den beste avfallsblandingen. Foto: Ove Bergersen
Termos 2 føler 6 chips tortilla skruer.jpg
For å få opp temperaturen raskt i kompostrankene, testet Ove Bergersen energieffekten til oppknust, ukrydret chips som vanligvis går til dyrefôr. – Tortillachips og potetskruer hadde veldig god energieffekt, og spesielt baconchips var gull! forteller forskeren. Baconchips vil imidlertid ikke bli brukt, ettersom produktet er animalsk og det da er andre retningslinjer som gjelder. Foto: Ove Bergersen
oves vei  1_cropped.jpg
Ove Bergersen var såpass opptatt av soneinndelingen under planleggingen av komposteringsanlegget på Maarud, at de ansatte kalte veien inn til grønn, ren sone opp etter ham. Foto: Maarud

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Maarud fabrikker på Disenå ønsket å finne en god løsning på hvordan man kunne sirkulere ulike nærings avfall strømmer fra fabrikken. Komposteringsløsning ble valgt siden avfallet, som ikke er av animalsk opprinnelse, egner seg godt for kompostering og vil kunne bli til næringsrik kompost. Det biologiske avfallet som består av slam fra avløpsrenseanlegget, stivelse og ødelagt potet fra fabrikken er rent og en viktig ressurs å sirkulere. NIBIO har vært behjelpelig med å sikre en god og trygg prosess for kompostering av avfallet. Rapporten beskriver en risikovurdering av prosessen for å forhindre at mulig planteskadegjørere overlever kompostering og at en streng strategi for hygienisering er lagt til rette for drift av anlegget. Rapporten beskriver også oppbygningen av et komposteringsanlegg med fysisk inndeling i ren og ulike urene soner. God soneinndeling er en forutsetning for å sikre at ikke mulig smitte overføres til ferdig kompost. Rapporten beskriver en rekke laboratoriestudier hvor ulikt avfall er utprøvd i forskjellige blandingsforhold for å sikre temperatur over 55-70 °C over tilstrekkelig tid. Erfaringene fra laboratoriestudiene har deretter blitt utprøvd på store ranker som vendes slik at all masse eksponeres for høye temperaturer. Alle ranker overvåkes kontinuerlig med 4 trådløse temperaturfølere som sender data tilbake til kontrollrommet hvor informasjon kan logges på monitor og overføres til en database på PC. Operatørene følger daglig opp på prosessen slik at 100% av ranken holder seg over 55-70 °C både før og etter vendinger i 28 dager. Etter 2 års utprøving er det utviklet ulike resepter tilpasset sommer og vinter forhold. Slam mengden i resepten har blitt optimalisert slik at næringsinnholdet målt som Total N ligger på ca. 20 g/kg TS og Total P 6-7 g/kg TS. Over tid er det laget en empirisk modell for å vise hvor lang tid de ulike ranker skal ligge under aktiv fase, ettermodningsfase og til moden siktet kompost på ren grønn sone. Beregninger i modellen viser at prosessen trenger 33 uker fra avfallet blandes til komposten er ferdig modnet. Totalt ble det produsert 600 m3 kompost i prosjektet fra høsten 2020 til sommeren 2021 fordelt på 4 ulike batcher. Varedeklarasjoner for disse er laget og alle kompostbatcher har høy næringsverdi, kvalitets klasse 0 for innhold av tungmetaller og de inneholder ingen fremmedlegemer. Ingen cyster av PCN og patogene mikroorganismer er blitt påvist i noen av kompostrankene.

Til dokument

Sammendrag

Det ble lagt opp en testranke med 22 temperatursensorer for å måle og modellere temperaturutviklingen i kompostrankene hos Maarud. Hygieniserings tiden som krever temperaturer over 55°C i ranken er forventet å være 45-50 dager med 2 vendinger. Temperaturen er i perioder over flere dager høyere enn 55-60°C både i ytterkant og nærmere bunnen av ranka. Flere vendinger av ranka sikrer at materialet som er brutt ned i ulik grad blandes på nytt og ranken får oppsving i temperaturen. Forsøket viste også at for tidlig vending kan forstyrre temperaturutviklingen i ranken og at nok struktur og varm kompost i blandet avfallet gir god effekt på temperaturutvikling og hygienisering av avfallet fra fabrikken.

Sammendrag

Ulike komposterings forsøk med slam stivelse og potetavfall fra Maarud er gjennomført for å se på overlevelse av gul potetcystenematode (PCN) Globodera rostochiensis under kompostering. Forsøkene er utført både i laboratorieskala og i større ranker utendørs. Forsøk 1: Resultatene viste at gul PCN cyster kompostert i termos sammen med slam og potet avfall mister evnen til å infisere mandel potetplanter hvis de eksponeres over 5o °C i 3-5 døgn. Forsøk 2: Det ble ikke funnet levende larver og egg fra cyster i materialet ved mikroskopanalyse etter kompostering i stor ranke i 26 dager. Temperaturer ble målt fra 60 - 69°C ved 0.5 m, 1.0 m og 1.5 m dybde i ranken. Forsøk 3: Det ble ikke funnet levende fertile larver i materialet kompostert med temperaturer over 27 døgn >55°C, >60 °C (21 døgn) og 65°C (10 døgn). Cystene ble eksponering for rot ekstrakt fra potet for å starte klekking. Kontrollcystene viste ulikt antall klekte larver etter 6 uker. Alle analyser basert på ulike bland prøver fra 16 kompostbatcher produsert mellom 2020 og 2021 er analysert for PCN cyster og viste negative svar. Dette sikrer at komposten er trygg for videre bruk.

Sammendrag

Kompost produseres gjennom omdanning av organisk nedbrytbart materiale under god tilgang på luft. Prosessen kompostering benyttes for å omdanne det organiske materialet i avfall til en mer stabil ressurs. Varmen som produseres i prosessen bidrar til å redusere innholdet av sykdomsfremkallende mikroorganismer. En vellykket komposteringsprosess gir mindre dårlig lukt som stammer fra forråtnelsesprosesser. Moden kompost av høy kvalitet kjennetegnes ved at den er stabil og derfor ikke gir påvisbar varmeutvikling ved videre lagring, at den lukter «jord», at den er passe fuktig og at den ikke inneholder skadelige forbindelser eller smitte. Kompost er først og fremst egnet brukt til jordforbedring, men har vanligvis også en viss gjødselvirkning.