Ønsker høstbygg og høstraps inn i vekstskiftet

Høstraps desember 2019 Sandefjord_2

Høstrapsen må være stor nok før innvintring. Den må tåle frost, is og temperatursvigninger. Høstraps i desember 2019, Sandefjord. Foto: Unni Abrahamsen.

I et endret klima kan økt bruk av høstsådde vekster bidra til å gjøre norsk kornproduksjon mer robust. Høstbygg er en fin forgrøde til høstraps og flere vekster inn i vekstskiftet kan bidra til både risikospredning og risikoreduksjon.

- Høstsådde vekster, som høstbygg og særlig høstraps, har store muligheter framover, forteller forsker Wendy Waalen. Hun leder avdelingen for korn og frøvekster i NIBIO.

Norsk jordbruk og matindustri skal til enhver tid produsere de varene som norske forbrukere etterspør. Klimaendringene gjør imidlertid at forutsetningene for planteproduksjon også endrer seg. God klimatilpasning blir viktig for å redusere sårbarheten, men også for å utnytte de nye mulighetene som følger med klimaendringene. Hvis vi klarer å utnytte dyrkingspotensialet i kornområdene bedre, vil vi også kunne oppnå økt mangfold og økt konkuranseevne blant norske korndyrkere.

IMG_1679_UA.JPG
Høstbygg kan høstes tidlig, og gir muligheter for såing av høstraps i begynnelsen av august. Foto: Unni Abrahamsen.

Utfordringer og muligheter i et endret klima

Klimaendringene er ikke noe som hører fremtiden til, de er her allerede. Ved NIBIO Apelsvoll i Østre Toten var f.eks. gjennomsnittstemperaturen i forrige måned hele ni gradere høyere enn det som er vanlig. I følge Meteorologisk institutt er det forventet at vekstperioden i de norske kornområdene kan øke med opptil 30 dager i perioden 2031-2060.

- Når sesongen blir lengre kan vi trolig forvente et litt lengre vindu for såing av høstsådde vekster, forteller Waalen. Det er imidlertid knyttet en del usikkerhet til dette. Økt nedbør og våtere forhold kan gjøre det vanskelig å komme utpå med nødvendig redskap.

Det er også litt usikkert hvordan de ulike høstsådde vekstene vil herdes i løpet av høsten. Blir vinterherdingen dårligere når høsttemperaturen øker? Vil det skje avherding i løpet av vinteren? Og hvordan påvirkes plantenes toleranse overfor spesielt lave vintertemperaturer?

romerike 005_UA.JPG
​Oljevekster er et godt alternativ for vekstskifte. Her en flott oljevekståker på Romerike. Foto: Unni Abrahamsen. 

Flere fordeler med høstsådde vekster

 

- Interessen for høstsådde vekster er generelt økende, forteller Waalen. De utnytter en lengre vekstsesong og har følgelig også et større avlingspotensial. For bonden kan de bidra til å spre arbeidstoppene. Såing, gjødsling, plantevern og innhøsting – alle disse arbeidsoperasjonene skjer på andre tidspunkt enn for vårsådde vekster.

Når et område rammes av tørke eller flom, vil vårsådde og høstsådde planter være i ulike vekstfaser. Dermed reagerer de også forskjellig. Dette bidrar til å spre risiko.

- Etter tørkesommeren i 2018 opplevde f.eks. høstsådde vekster langt mindre avlingstap enn vårsådde vekster, forteller Waalen. På grunn av et mye bedre utviklet rotsystem tidlig om våren hadde disse plantene tilgang til vann dypere ned i jordsmonnet når tørken kom. Forsøksresultater i høstraps viser at gjennomsnittlig avling i 2018 var kun 13 kg/daa lavere enn i 2019, til tross for veldig forskjellige vekstforhold. Dette er et godt eksempel på hvordan høstsådde vekster kan bidra til å spre risikoen når vanskelig vekstforhold oppstår.

Utfordringene med skadedyr som jordlopper og glansbiller er også mye mindre for høstoljevekster enn for våroljevekster. I et vekstskifte har høstoljevekster også andre fordeler. Kraftig rotsystem og mye biomasse bidrar til å forbedre jordas struktur og næringstilstand.

raps temaark_UA.JPG
Høstraps gir store avlinger, og er i tillegg både en god trekkplante for insekter og et fint bidrag til kulturlandskapet når den blomstrer i mai. Foto: Unni Abrahamsen.

Høstbygg + høstraps = sant

Høstbygg og høstoljevekster passer utmerket sammen. Høstbyggen kan normalt høstes allerede i juli og det passer bra fordi høstraps og andre høstoljevekster gjerne krever å bli sådd tidlig (i begynnelsen av august) for å klare seg gjennom vinteren. Både høstbygg og høstraps har høyt avlingspotensial, men begge regnes som vintersvake arter. I hvert fall hvis man sammenligner med høsthvete eller høstrug.

- Det er viktig å ha kunnskap om de ulike sortenes egenskaper og egnethet, forteller Waalen. Lenge har vi måttet lene oss på sortsforsøk fra våre naboland, men når det gjelder høstsådde vekster er dyrkingsforholdene ganske annerledes her i Norge.

I Østre Toten, Stjørdal, Re, Gjerdrum, Ullensaker og Sarpsborg ble det derfor høsten 2017 og 2018 anlagt ti forsøksfelt med høstoljevekster der man bl.a. ønsket å undersøke plantevekst, overvintring og avling. Spesielt to sorter av høstraps virket veldig interessante. Disse hadde god overvintringsevne og høyt avlingsnivå. Tilsvarende forsøk på høstbygg ble gjort i Østre Toten, Stjørdal, Tønsberg, Nes og Sarpsborg. Resultatene fra samtlige forsøk kan leses i «Jord og plantekultur 2020».

- Vi skulle gjerne hatt mer midler til denne type forsøk, forteller Waalen. Klimaet er i endring, og norsk jordbruk har et økende behov for kunnskap om nye arter og sorter som kan bidra til å utvikle nye muligheter i kornområdene.            

- Kunnskap om planteproduksjon og klimasmart dyrkingspraksis i kornområdene når klimaet endres er viktig for vår framtidige matberedskap. I dag er det dessverre meget krevende å finansiere anvendt forskning for å undersøke slike praktiske problemstillinger.

 

Fortsatt begrenset utbredelse

- Høstbygg og høstraps har fortsatt begrenset utbredelse i Norge, forteller Waalen. Omfanget varierer fra år til år, men synes å være økende. Høsten 2018 ble det sådd drøyt 6000 dekar med høstbygg i Norge. Foreløpige tall fra 2019 viser om lag 10.000 dekar.

For høstraps var tallene henholdsvis 40.000 dekar i 2018 og trolig et sted mellom 10.000 og 15.000 dekar i 2019, men tallene er usikre og basert på salg av såfrø.

Nå håper forskeren at flere skal få øynene opp for høstsådde vekster i framtida. Bruk av høstbygg og høstraps kan bidra til å redusere risikoen for norske kornbønder, dersom dyrkingsforholdene blir vanskelige.

KONTAKTPERSON
KORN 2020

Et todagers fagmøte, 4. og 5. februar arrangert av NIBIO avd. Korn og frøvekster i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving. Programmet fokuserte på formidling av resultater fra ulike forskningsprosjekter og temaer omkring produksjon og anvendelse av norsk korn.

mg201806_DSC_5357.jpg
Forsker Wendy Waalen leder avdelingen for korn og frøvekster i NIBIO. Foto: Morten Günther.
JORD- OG PLANTEKULTURBOKA 2020

Årets utgave av Jord- og Plantekultur er klar, og boka ble presentert under fagmøtet Korn 2020.  Som vanlig presenterer boka siste års resultater fra forsøk innen korn, olje og belgvekster, frøavl og potet.

- Forsøkene som ligger bak er ressurskrevende, men gode forsøk gir gode svar på mange praktiske spørsmål, skriver redaktør Einar Strand i forordet. Samtidig understreker han betydningen av at forsøkene kan utføres der de ulike kulturene dyrkes.

- Et godt samarbeid mellom NIBIO og NLR er derfor avgjørende, slik at forsøkene kan plasseres i de viktigste dyrkingsområdene, sier Strand. Samtidig påpeker han at det blir stadig vanskeligere å finansiere slik praktisk utprøving, og beklager at det ofte ikke blir definert å ha tilstrekkelig forskningshøyde når midler fra innbetalt forskningsavgift skal fordeles.

Uansett – vekstsesongen 2019 var bra, også for å drive forsøk. Og vi har mange gode resultater som forhåpentligvis kan være til nytte for bonden og andre, sier Einar Strand.

Boka kan bestilles fra apelsvoll@nibio.no

Pris NOK 300,- + evt. frakt

Selges også fra de fleste aktuelle NLR-enheter.

J&P2020 forside.jpg

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.