Nytt tallgrunnlag til årets jordbruksforhandlinger

Hvert år, omtrent midt i april, offentliggjør Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) en rekke tabeller med tall som forteller om det økonomiske resultatet for et samlet norsk jordbruk. Partene i jordbruksoppgjøret er representert i nemnda. De såkalte grunnlagstallene som nemnda leverer i april, er utgangspunktet for de årlige jordbruksforhandlingene. Her forhandles det om målpriser, tilskudd og andre ordninger som skal legge til rette for at man oppnår de målene som Stortinget har satt for norsk jordbruk.

Den 1. november i fjor fikk Budsjettnemnda i oppdrag å lage et regnskap som i større grad skal gjenspeile økonomien i de aktive jordbruksbedriftene. Grunnlagstallene er endret i henhold til dette oppdraget.

– Årets metode for utregning av tallgrunnlaget representerer den største endringen siden 1993, forteller Lars Johan Rustad, seniorrådgiver i NIBIO og leder av Budsjettnemndas sekretariat. Han har arbeidet med grunnlagstallene i 25 år.

– Tallet det knytter seg aller størst forventninger til er nok det som tidligere var kjent som «Vederlag til arbeid og egenkapital», men som fra i år heter «Årsresultat», og som ofte blir kalt for bondens inntekt.  Dette er et uttrykk for hva gjennomsnittsbonden sitter igjen med til eget og familiens arbeid, samt avkastning på egenkapitalen.

– Ut fra de forutsetningene som partene i jordbruksoppgjøret har lagt, har vi kommet fram til en gjennomsnittsinntekt for den norske bonden på 412 200 kroner for 2023. Ett årsverk er satt til 1845 timer. Som vanlig er fjorårstall basert på et foreløpig regnskap fordi ikke all statistikk fra året før er tilgjengelig på denne tiden av året. Resultatet er en reduksjon på 9 % fra 2022 da gjennomsnittsinntekten var 453 700 kroner. Budsjettert inntekt for 2024 er 505 600 kroner, noe som utgjør en økning på 23 %, kunngjør seniorrådgiveren.

Et totalregnskap for norsk jordbruk

Regnskapet som ligger til grunn for utregningen av inntekten for de aktive jordbruksbedriftene (årsresultatet), er et totalregnskap for hele jordbruket i Norge, den såkalte Totalkalkylen. I år er det altså gjort endringer som skal bidra til at denne Totalkalkylen i større grad gjenspeiler økonomien i det aktive jordbruket.

- De viktigste justeringene som er gjort, er at leie av jord og melkekvoter nå er ført som utgifter i regnskapet. Leid jord og leide kvoter regnes dermed ikke lenger som en del av jordbrukets kapital, og derfor blir tallene for den totale kapitalen til det aktive jordbruket også redusert. Innleid arbeidskraft er nå utgiftsført. Dermed regnes ikke innleid arbeidskraft lenger som en del av jordbrukets totale arbeidsinnsats, og denne blir derfor tilsvarende redusert.

– Renteutgifter blir nå beregnet med nominell rente i stedet for realrente, og kapitalslitet regnes etter historisk kost, ikke slik som før der det var justert for prisstigning. Kapitalslit er nedgangen i verdi som f.eks. bygninger og maskiner har over tid, forteller Rustad.

– Statistikkgrunnlaget er ikke like godt for alle de ulike postene i Totalkalkylen. Blant annet har vi ikke så god statistikk for kvoteleie. Landbruksdirektoratets statistikk for kvoteleie går dessuten bare fram til 2021. For de postene der datagrunnlaget ikke er fullstendig, lager vi så gode estimater som mulig ut fra det datamaterialet som er tilgjengelig, forklarer Rustad.

Den 8. mars la Regjeringen fram Stortingsmelding nummer 11, «Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer, og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket». Her kom det inn enda et moment som kan føre til endring i utregning av bondens årsresultat i Totalkalkylen, men meldingen er ikke ferdigbehandlet i Stortinget, og resultatet er ikke forskuttert i det fremlagte tallmaterialet.

–Ukene før tallmaterialet skal legges fram er alltid veldig hektiske, men i år har det vært helt spesielt. Jeg vil rette en takk til alle som har stått sammen for å få Totalkalkylen, med de bestilte endringene, klar til året jordbruksforhandlinger, avslutter en sliten Rustad.