Nye observasjoner: Flekkbåndsneglen etablerer seg i Sør-Norge
Flekkbåndsegl er en uønsket art i Norge. Den er dokumentert i store deler av Sør-Norge. Foreløpig er det ingen observasjoner nordover i landet. Foto: Erling Fløistad, NIBIO.
Nye observasjoner viser at flekkbåndsneglen er etablert langs kysten opp til Vestland. Under ti prosent av de innsendte observasjonene var flekkbåndsnegl.
Nylig bad NIBIO og Mattilsynet publikum om hjelp til å finne den uønskede flekkbåndsneglen, og responsen fra publikum har vært overveldende.
– Vi har fått inn mer enn 300 mulige observasjoner av flekkbåndsnegl, sier forsker Solveig Haukeland ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Hun forteller at alle de innsendte observasjonene gjør det mulig for forskerne å få oversikt over den uønskede snegleartens spredning i Norge.
De fleste observasjoner i nyere tid er fra Rogaland, Vestland og Viken, og nå også Agder fylke. Nå ønsker forskerne kun observasjoner fra områder hvor det tidligere ikke er gjort funn av sneglen.
– Om noen observerer flekkbåndsnegl lenger nord, ta et bilde og send det inn sammen med rapport om funnstedet og størrelse på sneglen, sier Haukeland.
Grunnet redusert kapasitet i sommerferien kan ikke Planteklinikken love svar på alle henvendelser, men alle observasjonene blir registrert.
Flekkbåndsneglen forveksles lett med krattsnegl
Flekkbåndsneglen (Cornu aspersum) er en fremmed og uønsket art som kan gjøre skade på hage- og jordbruksvekster i Norge, og bør derfor bekjempes. I NIBIOs plantevernleksikon – en oversikt over biologien og bekjempelsen av planteskadegjørere – finner du mer informasjon om flekkbåndsneglen. Flekkbåndsnegl forekommer naturlig i middelhavslandene, men har i løpet av de siste 20 årene spredt seg til store deler av verden. Den er blant annet etablert i Danmark og de sørlige delene av Sverige. Sneglen kommer som blindpassasjer med importerte grønnsaker og jord.
En utfordring er at flekkbåndsneglen lett kan forveksles med blant annet krattsnegl, som er en vanlig og ønsket norsk art som lever i skog og åpne habitater. NIBIO-forsker Solveig Haukeland henstiller derfor alle om kun å bekjempe flekkbåndsneglen.
– Vi oppdaget at bare ti prosent av de innsendte observasjonene faktisk var flekkbåndsnegl. Man risikerer dermed å ta livet av en ønsket, norsk snegl som ligner veldig, nemlig krattsnegl, forklarer Haukeland.
Varmere klima gir gunstige forhold
De første rapporterte funnene om lokal etablering av flekkbåndsneglen i Norge er fra 1996, og det aller første funnet er gjort så langt tilbake som på 1800-tallet.
Et varmere og mer fuktig klima gir gunstige forhold for flekkbåndsneglen. Ifølge Artsdatabankens faktasider, kan sneglen spre seg videre til samtlige fylker i Sør-Norge, med nordre Viken (tidligere Buskerud) som nordlig grense.
KONTAKTPERSON
Flekkbåndsnegle
Flekkbåndsnegle (Cornu aspersum) er en snegl som gjør skade jord-, og hagebrukskulturer. Den har naturlig utbredelse i middelhavslandene, men er også spredt over store deler av verden. Sneglen er beslektet med vinbergsnegl og er en stor art, der huset til voksne individer er på 3-5 cm. Husets grunnfarge er gul til lysebrun og har ofte brune eller mørke bånd. Dyret er noe mørkere enn slektningen vinbergsnegl. Sneglen lever 3-5 år og formerer seg om våren og sommeren. Eggene er hvite og 3-5 mm i diameter. Sneglen er også mellomvert for parasitter som har pattedyr som sluttvert.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
